HVEM TROR DU DU ER?
Det er tittelen på en bok jeg begynte å lytte ( audiobok), men jeg lyttet ikke videre. Jeg begyte å tenke hvem er jeg egentlig. Hvordan jeg ser meg selv og hvordan andre ser meg. Hvordan er jeg som kone, mor, bestemor, venn, arbeidstaker, nabo eller som en personlig kristen? Jeg har jo litt anelse hvem er jeg egentlig gjennom tilbakemeldinger fra andre. Som et menneske jeg har jo ulike sider. Noen er gode og noen er dårlig. Ingen er perfekt.
Jeg ble spurt en gang: ” Hvem tror du er som preker om Gud? Du er ikke prest en gang?
For den som hadde spurt, mente at det er kun prestene som har rett til det. Men er ikke bibelen tilgjengelig for alle? Gud taler da til vanlig mennesker så vidt jeg vet. Disiplene hans var jo ikke prester heller.
Alle kan jo be direkte til Gud uten å gå gjennom prestene vel?

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

SKJULER BAK EN RELIGION
Her på Hysnes Helsefort er jeg med på en gruppe ( kartleggingsgruppe). Vi er en glad gjeng som trives med hverandres selskap. Vi prater om alt. Går turer sammen. Lo mye. Men etter kveldsmaten vil jeg som regel dra til rommet mitt, mens de andre ville finne på noe å gjøre fordi de mener at de er for tidlig å legge seg. De ville selvfølgelig at jeg skal finne på noe sammen med dem fordi vi har det artig. Men jeg sa at jeg er vant med et slik liv. Kvelden er hellige. Det er “me time” for jeg pleier ikke heller å dra på besøk eller har ikke noe besøk om kveldene hjem heller. Livet mitt er å lese bibel, andre bøker, stille stund med Gud, arbeid, hjem, bibelmøte på søndager og chat med kristne venner og familie gjennom uken. Da sa den ene: Du har da ikke et sosialliv. “DU SKJULER DEG BAK DIN RELIGION.”
For henne, høres det ut som at jeg har et kjedelig liv og vet ikke hva jeg går glipp av. Men jeg synes ikke det. Jeg sa at sosialisering får jeg nok gjennom arbeid. Men hun mente at det er annerledes fordi de er ” brukere”. Venner må jeg også ha. Jeg sa at jeg har venner. ” Men da må du besøke dem eller omgås med dem”, sa hun. Jeg svarte som så at jeg har kontakt med mine venner og jeg omgås jo dem noen ganger eller prate gjennom telefon. ” Men du har bare kristne venner” sa hun. “Du må jo ha andre venner som ikke er kristne.” Jeg sa at jeg omgås jo ikke kristne folk også gjennom ulike sammenhenger og jeg har jo ikke problem med å være blant dem. Men mennesker har ulike interreser. Noen liker sport eller andre ting. Men jeg liker Gud.
Det er mitt liv og jeg trives med det. Jeg elsker Gud og derfor elsker jeg å lese hans ord og be til Han. Jeg skjuler ikke bak en relegion. Det er bare min levemåte. Vel, vi kom ikke lenger med den hyggelig diskusjonen på grunn av vi måtte ut av spisesalen. For at de ikke skal tro at jeg ikke liker dem, ble jeg med dem på et bordspill før jeg tok kvelden. Det var faktisk artig. Jeg liker jo dem. Jeg har jo blitt glad i dem etter bare noen dager. Omsorgsfulle og koselige mennesker som de er.
Men jeg lurer på hvem er jeg for dem…en bibelfreak kanskje:) Egentlig for meg har det ingenting å si. For vi definerer folk hvordan vi ser og opplever dem og ettersom vi er ulike mennesker…vi tolker jo folk forskjellige. Og så vidt jeg vet, vi er jo fri til å tenke våre tanker.

FINNE SEG SELV
Noen mennesker har ikke funnet seg selv ennå. Jeg har hørt det ofte at noen sier” jeg må finne meg selv”. Det er rart med det egentlig fordi selv om vi tror at vi kjenner oss selv veldig godt eller vår nærmeste familie, kan vi fortsatt oppdage noe med oss selv elller hos andre som vi ikke klar over. Plutselig ser vi egenskapene hos oss selv som som ble utløst gjennom ulike hendelser eller tragiske situasjoner. Moren til Breivik trodde sikkert at hun kjente sønnen sin godt før han ble en “massemorder.”
Kanskje vi tror at vi er sterke mennesker før tragedie rammer oss. Flere ektefeller som trodde av ektefellene er trofaste, men plutselig får vite at vedkommende har vært utro osv.

Så “hvem tror du er” spøsmålet er egentlig vanskelig å svare.
For min del, kan jeg kanskje definere meg selv som Gud har sagt hvem jeg er. Salme 139:14 ” Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
Egentlig det var ” Davids takknemlighet til Gud.” Men jeg tror også at hver og en er skapt unike av Gud og med hensikt.

Så hvem er jeg egentlig? Jeg tror jeg er den person Gud har skapt meg til.
En dag blir jeg kanskje veldig gammel og glemsk, men jeg håper at jeg ikke glemme hvem jeg er. Elsket av Gud og verdt å dø for og du også.
” Johannes 3:16 For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver og en som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Hva med deg?
Hvem tror du du er?
Hva sier folk om deg?