Mine heklede figurene
På en liten gård innerst i en snødekt dal sto to små heklede snømenn på hver sin trestubbe i vinduskarmen. Den ene bar blå lue og blått skjerf og ble kalt Snømannen Blå. Den andre, med rødstripet lue og rødt skjerf, het Snømannen Rød.
Hver kveld når huset ble stille, våknet de til liv av den milde gløden fra stjernen som hang over vinduet. De kunne ikke bevege seg mens mennesker så på, men når natten senket seg, kunne de snakke sammen om alt som lå hjertene deres nært.
En kveld blåste vinden ekstra kaldt, og gjennom vinduet kunne de se et lite rådyr som sto og hutret i snøen. Snømannen Blå ble urolig.
«Stakkars lille rådyr,» sa han, «jeg skulle ønske vi kunne hjelpe.»
Snømannen Rød nikket. «Det minner meg om det hyrdene hørte den natten Jesus ble født – budskapet om fred på jord, og at vi skal vise omsorg for hverandre.»
Snømannen Blå sukket. «Men vi er bare små figurer av garn. Vi kan ikke gjøre noe.»
Snømannen Rød så på ham med et varmt, strålende blikk. «Du vet hva engelen sa? ‘Frykt ikke.’ Vi kan alltid gjøre noe – selv om det virker lite.»
Akkurat da begynte stjernen over dem å glitre ekstra sterkt. Et varmt lys fylte rommet, og plutselig kjente de en myk kraft som lot dem røre på armene sine. De klarte ikke gå langt, men de kunne vippe litt frem og tilbake.
«Hvis vi vipper oss sammen,» foreslo Snømannen Rød, «kanskje vi klarer å skape nok lyd til å vekke menneskene i huset. De kan hjelpe rådyret!»
Så snømennene vippet og dultet, helt til de fikk en liten treknagg til å falle i gulvet med et klonk!
Det var nok. Snart kom huseieren ut med lykt og varmt høy. Rådyret ble beroliget og tryggt fulgt tilbake til skogkanten der moren ventet.
Snømannen Blå ble rørt. «Vi gjorde faktisk en forskjell.»
Snømannen Rød smilte. «Når vi handler i kjærlighet, uansett hvor små vi er, kan Gud bruke oss til å bringe lys inn i mørket. Det er akkurat det julens budskap handler om.»
Og slik fortsatte snømennene å stå i vinduet hver kveld – små, stille påminnelser om at kjærlighet, håp og omtanke alltid finner vei, selv når man tror man ikke kan gjøre stort.
Takk for at du leste dages everntyr
