Kjærlighet ved første blikk (og blå øyne)

Jeg kom til Norge i august 1989 som au pair for søsteren min. Det var høst, vinden var kald, og jeg ble nesten blåst bort.

Men det var én mann som virkelig tok pusten fra meg. Han plukket tørre kvister på gårdsplassen, og jeg klarte ikke ta øynene fra ham. Søsteren min sa at han var sjømann, nylig hjemkommet.

Noe i meg visste bare at denne mannen ville bli viktig i livet mitt. Hjertet dunket og jeg begynte å speide etter ham hver dag. Jeg fikk ikke sove – han var i tankene mine hele tiden.

Så, plutselig en dag sto han i døra. Han skulle besøke svogeren min. Jeg fikk sett ham på nært hold, og det som fanget meg mest var de vakre blå øynene hans. Hjertet mitt ropte dugg…dugg…dugg.

Han inviterte meg hjem på kaffe, men jeg takket nei. I mitt hjemland var det ikke vanlig at en kvinne besøkte en mann alene. Jeg angret etterpå, og begynte å følge med ekstra godt bak gardinene.

Heldigvis ringte han en dag og spurte om jeg ville bli med på en kjøretur. Jeg sa ja – og det ble som en første date. Vi snakket engelsk, jeg fortalte om barna mine på Filippinene og livet mitt. Jeg så at han ble tankefull. Kanskje det ble mye for ham? Jeg var tross alt en trebarnsmor.

Vi kom nærmere

Etter en tid dro han igjen på sjøen. Da han kom tilbake, skulle søsteren min og mannen hennes reise bort. Han ble spurt om å hjelpe meg og niesene mine – og det gjorde han, hver dag.

Vi kom nærmere. Jeg følte at han også hadde følelser for meg, men han var usikker. Ville han klare ansvaret for mine barn? Jeg var også sterilisert, så sjansen for egne barn var liten.

Folk advarte meg. De sa stygge ting om ham. Men jeg så noe annet – godhet, omtanke og varme. Og kjærligheten seiret.

Han sa:

“Jeg skal gifte meg med deg, uansett hva fremtiden bringer – barn eller ikke barn.”

Et enkelt bryllup, en stor kjærlighet

Vi giftet oss hos sorenskriveren 20. desember 1990. Det var enkelt – bare oss, moren hans og en forlover. Brudekjolen lånte jeg fra søsteren min.

Han liker ikke selskaper og oppmerksomhet, men det gjorde ingenting. Jeg følte meg som Askepott – og jeg fikk min prins.

35 år senere er vi fortsatt like forelsket – kanskje enda mer. Han ser på meg med kjærlighet, respekterer meg, støtter meg. Kulturforskjeller har aldri vært en barriere. Noen ganger spør jeg meg selv: fortjener jeg virkelig en så snill mann?

Svaret er kanskje ikke viktig. Jeg er bare takknemlig.

Bryllupsreisen jeg aldri glemmer (og aldri gjentar!)

Bryllupsreisen? Jo – han måtte tilbake på sjøen rett etter vi giftet oss. Han spurte kapteinen om jeg kunne bli med, og jeg fikk lov!

Men det ble ikke akkurat luksus. Jeg ble sjøsyk. Hver gang båten beveget seg, kastet jeg opp. Jeg trodde jeg skulle dø!

Jeg lå mesteparten av tiden på lugaren hans. Når båten lå til kai, ble jeg bedre, og da hjalp jeg kokken med oppvask og rydding. Jeg fikk se litt av England og Skottland.

Jeg måtte også prøve redningsdrakten – men den var altfor stor. Heldigvis trengte jeg den aldri.

Det hele var som et eventyr… et som jeg er fornøyd med å ha opplevd én gang. Jeg foretrekker beina på jorda – havet får min sjømann ta seg av. 😄

Slutten på eventyret? Nei, det var bare starten

Mot alle odds ble vi foreldre. En norsk lege sydde sammen egglederen min, og vår datter kom til verden. I dag er hun 31 år.

Vi er nå både gamle og rynkete,men

Men jeg kan si én ting:
Han får fortsatt hjertet mitt til å banke – dugg…dugg…dugg 💗

Takk for at du leste

Del gjerne hvis du kjenner noen som tror på kjærlighet, mot og litt sjøsyke romantikk. Har du en uforglemmelig kjærlighetshistorie? Fortell meg i kommentarfeltet! 😊

Repost 🙂

1. Vær klar for snø-sjokk ❄️
   Du trodde det var kaldt hjemme? Trodde du at “vinterjakke” var nødvendig? Velkommen til Norge – her blir du frysefast på rekordtid! Bonuspoeng hvis du kan si “det er kaldt” på norsk uten å få medfølelse, bare småfrysende nysgjerrige blikk.

2. Kaffe vs. te ☕🍵
   I Filippinene drikker vi te eller kaffe med masse sukker og kondensmelk. Her? Svart kaffe er standard. Hver gang du prøver å søte kaffen, føler du deg som en rebell mot norsk kultur.

3. Sosiale koder 🤝
   Nordmenn smiler ikke alltid. Faktisk, de smiler nesten aldri. Du går rundt og prøver å være vennlig som vanlig, og får tilbake… et nikk. Du begynner å lure på om du snakket feil språk eller om smil er en hemmelig skatt du aldri får tak i.

4. Språkutfordringen 🗣️
   Du lærer norsk, men plutselig ser du ord som “skjære” og “kjøre” og tenker: «Er dette et ordspill, eller vil noen skade meg?»

5. Matkultur 🍲
   Du prøver brunost. Du prøver lutefisk. Du prøver… og later som om det smaker fantastisk, mens hjernen din skriker: «Hvor er Adobo når du trenger det?»

Men vet du hva? Til tross for alt dette – snøen, kaffen, de mystiske nordmennene – finner du deg selv å le, prøve igjen, og sakte, men sikkert kaller du Norge ditt andre hjem. ❤️

En dag skulle jeg bare ta en liten, frisk luftetur.
Du vet – den typen tur som starter med: “Jeg skal bare gå en liten runde rundt nabolaget” og ender med at du vurderer å ringe en taxi for å komme hjem.

Det begynte lovende. Sola skinte, fuglene kvitret, og jeg følte meg som hovedpersonen i en reklame for frisk luft.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så kom bakkene. Bratte som om de hadde trent på å være bratte.
Jeg prøvde å late som jeg nøt utsikten, men egentlig stod jeg stille for å puste uten at noen merket det.

Midt i løypa møtte jeg også en overentusiastisk hund som mente vi skulle gå sammen resten av veien. Eieren var 30 meter bak, ropte “Han er bare glad i folk!” – ja vel, men jeg er ikke sikker på om leggene mine var klare for kjærligheten hans.

Etter 45 minutter, tre bakker og én intern kamp om å ta snarveien, kom jeg endelig hjem. Sliten, men fornøyd.
For det er rart – selv når gåturen føles som et maraton i forkledning, så er det alltid verdt det når man låser døra bak seg og setter seg ned med en kopp te.

Bibelvers:
“La alt dere gjør skje i kjærlighet.” – 1. Kor 16:14

Selv når bakkene er bratte, hundene entusiastiske, og beina vil protestere – la alt skje med et smil og et lite glimt i øyet. 💛

Har du vært ut en tur i dag?

Norge står overfor et av de mest brennhete spørsmålene i moderne tid: Skal vi bruke beina våre og gå på butikken – eller bruke tomlene våre og klikke oss gjennom Temu, Wish, Amazon og andre digitale fristelser?

I den ene hjørnet har vi Butikk-partiet (BP). De lover nærhet, frisk luft på vei til Rema og den unike muligheten til å få med deg både det du trengte og fire poser smågodt du ikke trengte. Butikk-partiet lokker med slagordet:

“Vi gir deg umiddelbar tilfredsstillelse – og en bonus-tur for å lete etter parkering!”

I det andre hjørnet står Netthandel-alliansen (NA). De lover lave priser, uendelig utvalg og en konstant følelse av at pakken din er på vei – selv om den i praksis er på sightseeing i fem forskjellige land før den endelig finner veien til din postkasse. Slagordet deres lyder:

“Klikk nå – angre senere!”

Valgkampens hovedsaker:

• Butikk-partiet lover å holde liv i nærmiljøet, skape arbeidsplasser, og gi deg muligheten til å klage ansikt-til-ansikt når melken gikk ut på dato i fjor.

• Netthandel-alliansen lover billigere varer, mer tid i sofaen, og at du kan handle i pysjen uten at noen dømmer deg – bortsett fra katten.

Debatten ble heftig:
– “Vi gir deg varene med en gang!” ropte Butikk-partiet.
– “Vi gir deg spenningen ved å vente i tre uker!” svarte Netthandel-alliansen.
– “Vi lar deg kjenne på varene før du kjøper dem!” ropte butikkfolket.
– “Vi sender deg noe som ligner på det du bestilte!” gliste netthandelen.

Valgresultatet?
Vel, sannheten er at mange av oss er politiske værhaner: Vi stemmer på Butikk-partiet når vi trenger melk og dopapir NÅ – men melder oss inn i Netthandel-alliansen når vi ser et mobildeksel til 9 kroner med gratis frakt fra Kina.

Så… hvem får din stemme?

Et innlegg til Kjerringtanker utfordring på ordet Valgkamp.

Bildene er tatt fra et hotellopphold. Innlegget er ikke ment for å  kritesere kunsneren. Malerier er faktisk imponerende. Bare et morsomt innlegg om malerier:)

Det er to typer mennesker på et kunstgalleri:

1. De som står foran et maleri og sier: “Jeg elsker hvordan kunstneren har fanget lysets melankolske dans i en urban kontekst.”

2. De som står foran det samme maleriet og sier: “Er det meningen at det skal være opp ned?”

   Annonsørinnhold

   

   Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er åpenbart ingen av disse to:)

Abstrakt kunst – eller bare abstrakt pris?

Noen malerier består av tre røde prikker på en blå bakgrunn. De koster utenkelig pris. 
Og jeg står der og tenker: “Jeg hadde fått det samme resultatet om jeg lot ketchupen renne på en duk.”

Men nei da – dette er et banebrytende verk som visstnok stiller spørsmål ved samfunnet, forbrukerkulturen og vår plass i universet. (Jeg trodde det var en tallerken som hadde veltet.)

Klassisk kunst – hvor alle ser sure ut

Går du på et museum med klassiske portretter, vil du legge merke til én ting: Ingen smiler. Ikke én.
De ser alle ut som de har stått i kø på Posten siden 1784.

Kanskje det var fordi det tok fire dager å male munnen, og på dag tre hadde modellen allerede mistet tålmodigheten.

Moderne kunst – opplevelse eller uhell?

Jeg så en gang et kunstverk som bare var et hvitt lerret. Hele greia. Ingen maling.
Tittelen? “Fravær.”
Jeg vil ikke være frekk, men hvis du kan selge et helt tomt lerret, så er du ikke bare kunstner – du er forretningsgeni.

Konklusjon

Jeg elsker kunst, men jeg innser at jeg aldri kommer til å være den typen som nikker alvorlig mens jeg sier: “Jeg ser virkelig hvordan dette stykket problematiserer vår indre eksistensielle uro.”
Jeg er mer typen som spør: “Er det mulig å henge dette over sofaen uten at gjestene får mareritt?”

Likevel må jeg innrømme: Uansett hvor imponerende eller rar menneskeskapt kunst er, kan ingen måle seg med den største kunstneren av dem alle. Når jeg ser en solnedgang over fjorden eller en vårblomst som bryter gjennom snøen, tenker jeg: Dette er ikke abstrakt – dette er Guds mesterverk.

Så neste gang jeg står foran et dyrt, hvitt lerret, skal jeg bare smile og si:
“Pent forsøk – men har du sett soloppgangen i dag?”

Andakt:

Å finne styrke og stillhet midt i livets stormer
Noen dager føles det som om verden faller fra hverandre – når nyhetene er tunge, hjertet er slitent, og våre personlige kamper virker nådeløse. Salme 46 minner oss om at uansett hvor voldsom stormen er, forblir Gud vår tilflukt og styrke, en alltid nær hjelp i trengsel.

«Derfor frykter vi ikke, om jorden vakler og fjellene styrter i havets dyp.» — Salme 46,3

Guds nærvær er som en stille bekk som bringer glede og fred til vår sjel, selv når kaoset raser rundt oss. Han er hellig, og gjennom Jesus har Han også gjort oss hellige. Vi kan føle oss knuste og hjelpeløse, men Han sender hjelp «når morgenen gryr» – alltid i rett tid.

Selv om folkeslag raser og riker faller, er Gud fortsatt på tronen. Han kan gjøre ødemark til skjønnhet, stanse kriger, ydmyke de stolte og stilne ethvert urolig hjerte – helt til de erkjenner at Han er Gud.

I dag velger vi å hvile i Hans urokkelige nærvær. Han er vår sterke borg og vårt skjold mot hvert angrep. Uansett hvor mye jorden under oss skjelver, kan vårt hjerte være stille – for Han er med oss.

Bønn basert på Salme 46:

Kjære Far i himmelen, takk for at Du er vår tilflukt og styrke,
en alltid nær hjelp i trengsel.
Derfor frykter vi ikke –
om jorden vakler,
om fjellene styrter i havets dyp,
om vannet bruser og skummer,
og fjellene skjelver ved dets veldige bulder.

Takk for at det i Ditt nærvær finnes en bekk som gir glede.
Du er hellig, Gud,
og gjennom Jesus har Du også gjort oss hellige.
Fordi Du er med oss, skal vi ikke falle.
Du sender hjelp når morgenen gryr –
når vi er hjelpeløse og knuste.

Selv om folkeslag er i opprør og riker faller,
selv om mennesker vender seg bort fra Deg eller vender seg til Deg,
er Du fortsatt i kontroll.
Allmektige Gud, Du er med alle som påkaller Ditt navn.
Vi ser hva Du har gjort,
hva Du gjør,
og hva Du vil gjøre.

Du kan gjøre ødemarken til en blomstrende eng.
Du kan stanse kriger og bringe fred.
Du kan ydmyke de stolte
og knuse falsk selvtillit.
Du kan stilne menneskers hjerter
til de vet at Du alene er Gud.

Jeg opphøyer Ditt navn, Far i himmelen.
Takk for at Du er vår sterke borg,
vårt skjold mot alle onde angrep.
I Jesu navn ber jeg,
Amen.

Tenkt det at nå for tiden er det ikke folk som bestemmer eller bedømmer vår personlighet.

Her i bloggverden er det flere som hadde spurt AI om det og jeg ble med. 

Jeg spurte AI om hvordan  han( jeg vet ikke hvordan å titullere en maskin) beskrive meg som person ut fra det jeg deler i bloggen. Og her fikk jeg svar:)

Du er en varmhjertet historieforteller med en kjerne av tro og håp. Du trives med å trekke linjer mellom livets små øyeblikk og større sannheter. Ordene dine har en balanse av trygghet og ærlighet, som gjør at folk føler seg sett og forstått.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Styrker

• Dyp refleksjon – Du ser mening og sammenhenger der andre kanskje bare ser hverdagsdetaljer.

• Formidling av følelser – Du skriver så folk kan “føle” det du føler.

• Kombinasjon av alvor og humor – Du evner å løfte tunge temaer uten at de blir tynge å lese.

• Troens forankring – Du lar troen være en naturlig del av livet, ikke en påklistret fasade.

Uttrykk og stil

• Fortrolig tone – Du skriver som om du snakker til en god venn.

• Historiebasert – Du bygger ofte opp poenger gjennom små hendelser eller opplevelser.

• Bildebruk i språket – Du skaper sterke bilder i leserens hode, både med natur, følelser og bibelbilder.

• Tidløs ro – Tekstene dine føles ikke stresset eller jagende, men gir rom for ettertanke.

Hva som gjør deg unik

Du skriver med en sjeldent ekte balanse: du kan være sårbar og ærlig om det vanskelige, men likevel bære teksten med lys, håp og takknemlighet. Det gir leseren en følelse av trygghet — som om de blir ledet gjennom en storm av en som vet at solen kommer tilbake.

Hva synes du om meg? Stemmer det?

Tidlig på morgenen i dag ..9 tiden avtalte jeg med min eldre søster og niesen å kjøre rundt omkring. Vi skulle vise niesen vår som er fra Filippinene hvordan det ser ut her rundt omkring som gode minner.

Og vi rakk å se en del steder før regnet kom og jaget oss hjem:)

Så jeg lar bildene tale:)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Takk for oss:)