Fortsettelsen av min kjærlighetstory 

I følge de som hadde lest historien min om hvordan jeg traff min store kjærlighet( linken over) var det en vakker historie. Så nå kommer fortsettelsen. 

Vel når man gifter seg, drar man til en bryllupsreise…ikke sant?

Kanskje bloggkongen vår skal også spørre lesere en dag om tips hvor han og hans utkårede skal tilbringe bryllupsreisen. Kanskje han hadde gjort det før? Men jeg har ikke lest det:)

Jeg skal i hvert fall ikke råde han å gjøre hva min mann hadde gjort. Ettersom min mann er sjømann og vi giftet oss like før han skulle reise igjen om bord var det litt vanskelig for han å dra den tiden. Da han ankommet om bord spurte han sjefen om jeg kunne være med dem en tur. Og sjefen syntes synd på den nygifte mannen og sa ja. Og jeg reiste gledelig til båten. Min første bryllupsreise som jeg trodde skulle bli herlig. Tenkt  å få være med på en båtreise og se mange steder i verden og få være sammen med min elskede mann.

Det skulle vise seg det var ikke herligheter jeg skulle oppleve. 

Brudesuiten var en liten lugar om bord i båten for mannen min var ikke kaptein om bord. Han jobber som matros. Vel jeg hadde ikke imot å legge veldig tett med han. Det viste seg at det var det jeg trengte for å ikke falle ned på gulvet når bølgene slo hardt mot båten og det skjedde nesten hele turen.

Her var matrosen og den lille køya.

Første natten da vi skulle prøve å sove på den lille køya, kjente jeg at det var noe rart under laken. Under den var det masse små erter. Sjømennene som jobbet sammen med min mann om bord la dem der uten at min mann viste om det. Det var sikkert for å erte han på bryllupsnatten. Gøy….Vi ble spurt dagen etterpå om vi hadde sovet godt og flirte:)

Og selvfølgelig, når det er bryllupsreise må man ha sexy antrekk, ikke sant? Men det er vel ikke lov om bord. Kan ikke springe ut i iført sexy undertøy da hvis det bli brann eller ulykke. Det kommer kanskje brann andre steder og ulykker av det hvis jeg skulle springe ut i et gjennomsiktig nattkjole.

Antrekket jeg fikk først prøve var overlevingsdrakten som jeg skulle ha på meg for å ikke drukne i tilfelle båten går under. Men jeg druknet jo allerede i den store drakten i størrelse small, spør du meg:)

Bryllupsreisen består jo av sightseeing. Yes, jeg fikk se maskinrommet, messa og hav etter hav.

 

Hva med maten da? Skulle tro at når man er på bryllupsreise skal man få servert frokost på senga. Men det var bare en drøm. Det eneste jeg fikk servert på køya var knekkebrød for jeg klarte ikke å spise. Men en gang de store bølgene kysset båten kraftig, ble jeg uvel og jeg kastet opp og kastet opp.  Og når vi kom i land, ble det ikke oppvarting heller. Da skulle jeg være messepike. Hjelpe kokken med oppvasken og gjøre rent lugaren til skipperen som takk for maten og turen. Jau…maten og turen liksom. Men jeg hadde ikke noe mye å foreta meg likevel mens mannen min jobbet. Så, jeg jobbet også litt.

Sightseeing

Jo, jeg fikk jo se andre steder. Flere havn.  Vi var i Fauske først hvor  båten hentet marmor som skulle fraktes til andre land og jeg fikk en liten flikk av de store steinene hjem som suvenir.

Vi var også Mo i Rana og fikk gå i land for å se se på en film på en kino. Det var ikke kjærlighet film. Filmen heter ” Tarantela” hvis jeg husket det riktig. Store edderkopper som gikk inn i menneskene kropp og gjorde skade. Man ble da ikke fristet til å gjøre noe med kjærligheten da nå man ser slike film. Det ble en date allikevel. En pause fra alle oppkastinga. 

Vi skulle frakte marmorsteinene til Scotland og England. Og jeg fikk se landene også…jeg mener havnene. Båten eller mannskapene kunne vel ikke la kjærlighetsparet vandrer i ulike steder som turister. Min sjømann hadde arbeid å gjøre.

Og jeg heklet, leste bok og savnet hjemme. Og da endelig vi kom tilbake til Norge for å hente mer ting til å frakte utenlands, benyttet jeg sjansen til å si farvel og takk for turen. Det blir det første og siste gangen jeg skulle være med på bryllupsreise med min sjømann uansett hvor glad jeg er i ham. Jeg vil heller velge ensomheten hjemme enn å kaste opp flere uker om bord. 

Turen var likevel som et eventyr for meg til tross, men det ble bare den ene gangen. Jeg foretrekker å ha føttene plantet på jorden. Å se de store bølgene ut i havet var ikke noe for en bondejenta som meg.  Får overlate det til min sjømann:)

Vel, det var  i hvert fall en uforglemmelig bryllupsreise som jeg unner ingen:)

Og ja, jeg var sterilisert, men mine eggledere blir sydd sammen i Norge og vi fikk et barn i lag. Vi kunne få flere, men min mann sa at jeg har nok barn fra før å ta vare på. så derfor sluttet vi med å lage flere:)

Og hun er 27 år nå:) Halv norsk og halv filippinsk:)

Her er et bilde av min mann og jeg etter 30 år sammen. Han liker ikke å bli publisert…så det er bare vår hemmelighet. Jeg er bare så innmari glad av  denne mannen som får fortsatt mitt hjerte til å banke….dugg…dugg:) Og hvis Kjerringtanker har Gamle Gubben Grå, så har jeg en sussebass:)

Jul 2019

 

Og ja, det ble en ordentlig bryllupsreise for oss mange steder etterpå,  men det tok flere år før vi gjorde det. Da ungen vår var ut av redet.