Ja, det snør og det snør. Og jeg som tenker at snøen har tatt farvel i år, men nei da. Den kom tilbake og spredde sin hvite ulldotter. Ja, det glinser og glanser og det var speilblank på veien da jeg kjørte halvsvimmel til jobben  i går og med skrekk i magen.  Ikke nok at det var glatt. Jeg så nesten ikke veien på grunn av snøføk. Da kjørte jeg som en skilpadde.  Heldigvis kom jeg frem og plutselig dukket solen i horisonten for å blidgjøre meg etter den redselsfulle turen.

Bilen min parkerte jeg her.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Jeg hadde time hos fysioterapeut klokka 7.30. Tenkte at det passet å gjøre det før jeg skulle til arbeid klokka 9. Men etter å ha ventet i 20 minutter, begynte jeg å etterlyse fysioterapeuten. Og omsider kom han,  litt før kl.8.00 og beklaget at han hadde glemt å skrive meg i timebestillingsboka. Vel, jeg fikk snakket med han litt og jeg viste resultat av MR for knærne mine. Han sa at han skulle sende meg på email et treningsopplegg som jeg kan begynne med. Og da jeg skulle betale, sa han at jeg trengte ikke fordi jeg fikk ikke mye behandling den dagen. Så vi avtalte å møtes igjen kommende torsdag.

Etterpå dro jeg til jobben. Her er jeg før og etterpå.

Jeg klarte å presse meg til arbeid noen timer og takknemlig når min arbeidstimer var over.

Her er det andre sykehjemmet der jeg jobber. Jobber på 2 forskjellige sykehjem på grunn av sammenslåingen av to kommuner.

Sola lyser omgivelsene for meg…føltes i hvertfall slik ut.

Jeg tenkte at veien blir oversiktlig i hvertfall. Men etter å ha kjørt halvveis, ble jeg stoppet av en politimann. Hva nå? Tenkte jeg. Jeg kjørte da ikke for fort så det kan ikke være grunnen? Men kanskje fordi jeg kjørte sakte? Jeg rullet ned bilrute for å høre hvilken synd jeg hadde begått fra lovens arm. Men han pekte på en ulykke på toppen av veien der jeg skulle kjøre. Det var en lastebil som kjørte utfør.

Huffa meg, tenkte jeg. DET KUNNE VÆRT MEG”!

Jeg fikk beskjed om å kjøre andre veien rundt. Det vil si kjøre tilbake der jeg kom fra og ta en annen vei.  Er det ikke slutt på uflaks tenkte jeg. Men, jeg var glad for at det var ikke meg som kjørte utfor veien. Håper det gikk bra med sjåføren. Det sto ikke i avisa om det.

Omsider kom denne kjerringa hjem etter å ha forbikjørt av mange biler. Som jeg sa, jeg kjørte som en skilpadde på grunn av det var glatt. Jeg stoppet mange ganger for å la andre bilene kjøre forbi. De kjørte jo som de har stjålet biler. Vel, jeg er takknemlig for jeg berget livet den dagen.

Og i dag har jeg fri og prøvde å trene opp knærne selv om kroppen min har null stryke og jeg var halveis svimmel. Lurer på om hundreåringer føler slik?

Med dette ønsker deg fortsatt en fin dag.