Dypt inne i den kronglete, solfylte Eventyrskogen bodde en helt spesiell skapning – Garn-Elgen Grom. Han var ikke som de andre elgene. Nei, Grom var heklet av rødt og hvitt garn, og var så myk at selv vinden hvisket forsiktig rundt ham for ikke å floke ham til.
En morgen våknet Grom av at noen lo. Ikke en vanlig latter – men en hihihihahaa-snufs-prust-latter. Han spratt opp på garnbeina sine (som ikke var laget for fart, så han rullet egentlig bare litt fremover) og så en liten sopp stå ved stien og le så den nesten velta.
“Hei! Hva er så morsomt?” spurte Grom og blåste en liten garnfiber bort fra nesa.
Soppen hikstet: “Du… du… du har fått en strikkepinne i geviren ditt!”
Grom kjente etter — og riktig nok! En liten strikkepinne hadde satt seg fast i det røde, heklete geviret hans. Det viste seg at skogens hemmelige strikke- og heklefe, Frøken Fibrillia, hadde mistet den under nattens strikkerush.
“Dette er alvorlig,” sa Grom høytidelig. “Fibrillia mister aldri pinnene sine. Hun strikker mens hun flyr, sover, tenker og spiser!”
Så Grom trillet (for det var hans måte å løpe på) gjennom den solfylte skogen. Han passerte fnisende trær, nysende blomster og en bjørn som satt og prøvde å hekle en lue, men stadig endte opp med grytekluter. Til slutt fant han Fibrillia i et stort tre, viklet inn i sitt eget garn som en sprellende kokong.
“Grom! Du fant pinnen min!” ropte hun. “Uten den blir alle prosjektene mine til… til… putetrekk med bein!”
Grom rakte henne strikkepinnen. Fibrillia slo med tryllestaven sin (som egentlig bare var en 12 mm heklenål), og POFF! – en liten varm vind traff Grom. Plutselig kunne han stå helt stødig, og til og med hoppe litt!
“En belønning til min modige garn-elg,” sa Fibrillia. “Du har fått magisk spenst! Men bruk det med omhu. Du kan nå hoppe så høyt at du måler deg opp mot trærne!”
Og det gjorde han. Hele dagen. Helt til han ved et uhell fastnet i en lav gren og måtte reddes av en meget irritert ekornfamilie.
Men fra den dagen av ble Grom kjent som Skogens Sprett-Elg – og alle nøster av garn i mils omkrets hadde stor respekt for ham.
Takk for at du leste mitt eventyr:
Veldig fin elg 🙂 Du er rå med pinnene, men jeg trodde den var heklet først 🙂
Den er heklet:)