Har tankene dine noen gang vandret? Kanskje har du ikke vært helt til stede når noen snakker til deg, eller mens du kjører bil? Hva med når du hører Guds ord bli forkynt, eller forsøker å lytte etter Guds stemme?
Det skjer fra tid til annen, gjør det ikke? Tankene våre driver av gårde og opptas av andre ting. Vi er alle skyldige i det. Har jeg rett?
Men hva om Guds tanker begynte å vandre? Kanskje planetene ville begynne å snurre ukontrollert og krasje inn i hverandre. Da ville livene våre ta slutt på en skremmende måte. Det gode er at ingenting skjer uten Guds tillatelse. Gud sover aldri. Han våker hele tiden over sin skapelse.
Vi liker kanskje ikke verdens situasjon akkurat nå, eller vår egen livssituasjon. Men Gud har fortsatt kontroll, og alt skjer av en grunn. Ifølge Hans ord er vi sentrum for Hans oppmerksomhet og omsorg. Vi som tjener og elsker Gud, hvis sinn aldri vandrer, er trygge. Vi trenger bare å løfte blikket mot Ham og være til stede.
Bønn:
Takk, Gud, for at du aldri sover. Du blir aldri trøtt eller sliten. Du er trofast, og dine øyne er alltid rettet mot oss. Du er vårt skjold og vår beskyttelse.
Takk for at hjelpen kommer fra deg når vi trenger det. Vi kan holde i dine hender så vi ikke snubler. Du bevarer oss fra alt ondt, uansett hva vi møter når vi vandrer sammen med deg.
Ditt ord sier at vi ikke skal være redde. Derfor takker jeg deg og ber om at vi må holde fokus på deg, også når verden skremmer oss.
Jeg ber i Jesu navn. Amen.