Ettersom jeg er også en utlending ble jeg nysgjerrig å lese Huseyin gjesteinnlegg hvor han fortalte hvordan han hadde det før han reiste til Norge. Så jeg begynte å tenke på min den gang jeg skulle reise til Norge.

Dette landet var veldig ukjent for meg før min yngre søster traff en nordmann og giftet seg med ham. Faktisk giftet dem seg på Filippinene og min sønn fikk være ringbærer. ( De begge to er døde nå)

Annonsørinnhold

Slik spiser du sunt og enkelt i 2025: Spar opptil 1549,- på middager fra Hello Fresh

Da min søster som bor i Norge skulle gå på skole, trengte hun en aupair. Hun hadde spurt vår yngste søster om hun kunne tenke seg å jobbe som aupair for henne. Men vår yngre søster hadde en kjæreste og ville ikke forlate landet. Og dermed spurte jeg om jeg kunne ta hennes plass ettersom jeg trengte penger til å forsørge mine tre barn. Faren deres hadde for lengst glemt at han har tre barn.

Da  jeg fikk endelig visum, var det både sorg og glede. Sorg fordi jeg har ikke vært borte fra mine barn før og jeg aner ikke om jeg ville klare å være borte fra dem en stund. Glede for den muligheten å kunne se andre land, jobbe der og forsørge mine barn. Den tiden var det fortsatt lov å ha slekta som aupair.

Den tiden bodde vi på en slum område. Det var i fjærakanten hvor de fattigfolk bygget små skur. Det fantes ikke noe toalett. Folk kvittet seg med avfallsstoffer gjennom en hul på gulvet. Og når det er flo flytter opp både ekskrementer og søppel samtidig og ble dratt til havs etterpå. Det var jo selvfølgelig flo hverdag i ulike tid heldigvis. Så når ungene skulle til skolen ble de båret av foreldrene til og fra tørt sted. Voksne damer løfter opp skjørtene og vasset i de skitne vannet fra A til B når de skulle gjøre et ærend.  Mannfolkene brukte shorts. Noen av de ungene som vokste opp der badet til og med i det skitne sjøvatnet. Dette husker jeg så godt fordi den dagen jeg skulle reise til Norge, var det stor flo. Og jeg kunne verken løfte opp skjørtet mitt som den gang var veldig tettsittende eller vasse i det skitne vannet. Men en onkel av meg har båret meg til den ventende drosje til andre siden og likedan kofferten min. Jeg hadde på meg en fin drakt som jeg fikk fra min søster som den gang var i Tyskland. Hun var gift med en tysker. Hun ble enke og mange år etterpå fant hun kjærligheten i Norge og bor nå her i nærheten av meg og er lykkelig.

Den onkelen som hadde båret meg er nå veldig gammel og jeg bruker å gi ham litt penger hver måned fordi han trenger hjelp og jeg er glad i ham.

Da jeg endelig ankommet flyplassen, var jeg så nervøs. Jeg tenkte på papirene mine og håpet bare at alt var i orden. Tenkt hvis det blir et problem, hva skulle jeg gjøre da? Men alt har gått bra.

På flyet, ble jeg sittende sammen med et søskenpar som også skulle til Norge. Og de har bodd i Norge i mange år og jeg spurte dem litt om landet. Og jeg fikk også veiledning fra dem. Vi snakket ikke veldig mye. Jeg hadde veldig vondt i brystet…jeg begynte allerede å savne mine barn og det føltes som hjertet mitt skulle briste. Huseyin reiste til Norge for å være sammen med datteren sin…og jeg reiste fra mine.

Da flyet begynte å stige opp i luften, fikk jeg skikkelig vondt i øret. Ingen hadde fortalt meg at jeg skulle tygge en tyggegummi for å unngå det eller suge en drops.

Etter flere mellomlanding, mye smerter i ørene, kvalme og uten søvn landet endelig flyet i Norge. Ovenfra så jeg husene som fyrstikker esker. Og jeg syntes det var veldig spennende.  Mannen til min søster hadde en søster som bodde i Drammen. Hun skulle hente meg og jeg skulle sove der en natt før jeg kunne ta enda et fly til stedet hvor min søster bor. Vel, det var ikke bare et fly. I tillegg var det buss og båt. Jeg trodde at min søster bodde i verdens ende.

Søsteren til mannen av min søster var veldig snill mot meg. Da hun holdt på å lage mat og jeg hjalp litt, hørte jeg ordet Sonja, Sonja. Jeg sa at jeg heter Ligaya. Men hun forklarte at det betyr «sånn ja». Lærte to norske ord den dagen. Men da natten kom og jeg skulle sove, jeg frøs som bare det. Syntes det var så kaldt. Jeg fikk varm ovn på rommet selv om det var august måned slik at jeg slapp å fryse i hjel😊

Dagen etter var det søndag og jeg så ingen folk. Jeg lurte på hva som har skjedd? Hun fortalte meg at når det er søndag er butikkene  stengt og folket i Norge oppholder seg som regel inne huset.

Fra den dagen begynte mitt liv i Norge på godt og vondt. Mye slit og mye tårer. Men jeg er lykkelig nå. Oppnådd drømmen min om å skaffe en utdannelse for meg og mine barn, en jobb jeg elsker og en kjærlig ektemann. Jeg er veldig takknemlig for det finnes et land som Norge og nordmenn er snille.

Og jeg håper at Huseyin får også et godt liv i Norge.