Hvem tror du du er?

Ja, hvem er jeg? Ikke en viktig person….i verdens øyne i hvert fall. Men…..

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Barndommen

Da jeg gikk i femte klasse, sluttet jeg å gå på skolen på grunn av uunngåelige omstendigheter. Fattigdom blant annet og jeg måtte jobbe for føde. Fra den tiden lengtet hjertet og sinnet mitt etter å kunne gå på skolen for jeg elsket å lese. Jeg drømte om å gå på skolen, og jeg tenkte på hvordan jeg kan tilegne meg kunnskap. Jeg vet i mitt hjerte at for å lykkes i livet; man må ha en utdannelse, visdom og kunnskap. Den tiden misunte jeg virkelig dem som hadde muligheten til å gå på skolen. De som har foreldre som kunne sende dem på skolen. Siden jeg ikke hadde en sjanse til å ta en utdannelse da jeg var ung, tilegnet jeg meg kunnskap ved å lese alt lesestoffet jeg kunne finne.

Barneskolen

Jeg husker da mine barn gikk på barneskolen mens jeg bodde sammen med dem, studerte jeg også bøkene deres for å lære. Jeg bodde da også sammen med deres far som var veldig kreativ. Han hadde mange hobbyer blant annet piker, vin og sang og han likte å torturere meg mentalt og verbalt når han hadde drukket og det var nesten hver dag. Han var det man kaller psykopat. Og da han en dag gjorde en annen kvinne gravid, ble det slutt mellom oss.  Jeg fikk muligheten til å komme til Norge som aupair for mine nieser fordi min yngre søster  skulle gå på skole den tiden. Og jeg så jeg sjansen til å kunne forsørge mine barn og kanskje vi alle sammen får mulighet til å bo i Norge selv om å dra fra dem var veldig vondt.

 Da jeg kom til Norge, det første jeg måtte lære var språket. Jeg måtte det for å forstå mine nieser.

Jeg begynte å gå på norsk kurs og lærte «Vil du ha kaffe? Den tiden holdt dem norsk kurs her i Bjugn, men det varte ikke lenge fordi vi var bare 4 elever og da en av elevene flyttet til andre sted i Norge, fant kommunen at de ikke hadde råd til å fortsette med tilbudet ettersom vi var bare tre elever igjen. I tillegg, hadde jeg ingen som kunne kjøre meg til og fra kurset. Det var før jeg traff min prins.

I begynnelsen var jeg så lykkelig til å kunne gå på en skole igjen. Selv om det var bare for å lære språket, men følelsen for meg var overveldende. Jeg drømte ikke lenger. Det var i virkeligheten. Jeg var på skolen. Jeg slukte bøkene for å lære språket. Jeg lånte norske bøker på biblioteket, leste barnebøker, blader og oversatte ord jeg ikke forsto. Det var ikke lett, men jeg hungret etter kunnskap og for meg var bøker maten jeg trengte å spise hver dag for å overleve.

Etter at jeg ble gift, fikk jeg meg mulighet til å gå på et kurs for utlendingene hvor vi lærte litt om Norges lover og regler og arbeidsmuligheter. Det var begynnelsen på min utdanning i en alder av 29 år.  Etter kurset fikk jeg praksisplass på et sykehjem. Men for å få en fast ansettelse der, trengte jeg utdannelse. Og det går ikke an å bli ansatt der når jeg hadde bare barneskole. En dag så jeg en annonse på arbeidskontoret, nå er det NAV, at de ville holde et års kurs for dem som ønsker å fullføre eller repetere ungdomskolen for å få bedre karakter. Jeg tenkte at de kunne passe utmerket for meg fordi NAV skulle også gi kurspenger til de som skulle delta og da tenkte jeg det er bra fordi jeg har barn på Filippinene som jeg forsørger. Så jeg meldte meg på og ble tilkalt til et intervju. Men tror de eller ikke, jeg fikk ikke plass fordi de mente at jeg ikke kunne klare det. Gjett om jeg var veldig skuffet. Jeg tenkte at de dømte meg allerede før jeg fikk prøve. Så jeg ba til Gud om hjelp hvordan jeg kunne fullføre ungdomskolen mens jeg jobbet som vikar på sykehjemmet. Jeg jobbet som vikar på pleieavdeling, vaskeri, kjøkkenet og renhold. Jeg ble tilkalt som skittlukten som finnes overalt eller som potet som kan brukes i mange retter.

Og da fikk jeg en ide. Jeg tror det var en ide fra Gud. Jeg lånte bøker fra ungdomskolen for å lese selv og ta eksamen som privatist. Jeg vet at de kommer til å bli veldig tøft med tanke på å studere norske bøker uten lærer og hadde ikke mye norske ord i bagasjen. Men jeg hadde Gud med meg. Og jeg leste og leste og gråt og  gråt fordi det var veldig tøft og  ba til Gud om hjelp. Og jeg ble bønnhørt. Jeg klarte jeg det. Jeg husker da jeg skulle gå opp til prøven i faget «Kristendomskunnskap». Lærere var imponerte om hvor mye jeg vet om religionen. De visste ikke at jeg leser mye Bibel. Jeg fikk «Svært godt i karakter. Til ære til Gud. Og resten av fagene, fikk jeg « Meget godt» All ære til Gud.

Men fortsatt hadde jeg ikke mer utdannelse. Kun ungdomsskole. Jeg tenkte på mulighetene og til slutt bestemte jeg meg til å ta allmennfagutddaning eller studiekompetanse. Jeg tenkte at jeg kunne også studere som privatist ettersom jeg oppdaget at jeg kunne det med Guds hjelp. Jeg dro da til videregående skole for å spørre om pensumet for å oppnå studiekompetanse slik at jeg kunne kjøpe bøker. Men damen i resepsjon så tvilende på meg. Hun trodde vel kanskje at jeg ikke kommer til å klare det uten å gå på vanlig skole med lærere. Men hun visste ikke hvem min Gud er. Og med Guds hjelp, klarte jeg det også meg gode karakter.

Etterpå tenkte jeg å søke på «Sosionomskole» i Trondheim. Jeg trodde at jeg kunne spørre min svigermor om hjelp til datteren min ved å kjøre og henne til og fra barnehagen slik at jeg kunne reise med båt til Trondheim hverdag. Men det ble ikke det. Den tiden fikk jeg fast jobb som renholder på sykehjemmet og da bestemte jeg meg isteden til å ta fagprøven i det yrket. Så på igjen med å lese bøker som privatist, tok eksamen og da jeg hadde nok praksis, tok fagprøven som renholdsoperatør. Men etter noen år, ble jobben for tøft for meg. Jeg plagdes med mye kroppssmerter og igjen tenkte å ta en annen utdanning. Jeg kunne ikke utdanne meg som sykepleier eller omsorgsarbeider for det betyr at jeg må studere i Trondheim.  Så da jeg så at jeg kunne studere som aktivitør som privatist og opparbeide praksis på sykehjemmet, gjorde jeg det isteden og fant ut at det var det rette arbeidet for meg. Jeg har hatt mange gode år med de eldre på sykehjemmet og i følge dem, jeg gjorde en god jobb. Igjen, all ære til Gud.

Reisen har vært veldig vanskelig fordi jeg trengte å jobbe mens jeg studerte for å forsørge barna mine på Filippinene. Jeg ble utbrent, ble syk, men likevel var jeg fast bestemt på å forfølge drømmen min til å fullføre utdannelsen og samtidig sende mine barn på skolen på Filippinene uansett motgang eller vanskeligheter. Jeg ba til Gud om hjelp. Jeg stolte på at Han kunne jo gi meg visdom og styrke og det gjorde Gud. Mine tre barn på Filippinene fullførte også utdannelser. Og min eldste sønn jobber nå som direktør i et IT-selskap.  Jeg/ vi ikke kunne ikke ha klart det uten Gud.

Var jeg fornøyd med at jeg lærte mye og fullførte studiet både for meg og mine barn? Jeg er selvfølgelig veldig takknemlig for at jeg lærte mye og at jeg nå kan ha et vitnemål som bevis på at jeg virkelig har en utdannelse. Men er jeg ferdig utdannet? Nei og atter nei! Det er alltid noe nytt å lære hver dag uansett alder. Hver og en av oss må gå på livets skole… for alltid.

 Jeg liker å lese bøker. Men det er en bok som inspirerte meg gjennom livet og hjalp meg til å overvinne alle vanskelighetene. Livets bok! Bibelen!

Mange mente at Bibelen er en kjedelig bok. De trodde at de allerede vet hva de trengte å vite, og det er mer enn nok. Jeg kjenner noen mennesker som ikke liker å lese mer enn de absolutt må, og de bryr seg ikke om å utfordre seg selv mentalt. De ser ikke ut til å ha lyst til å lære noe mer i livet. Spesielt fra Den hellige boken. Hvordan kan Guds inspirerte ord være så kjedelige? Det er liv i det og uendelig visdom å lære. Faktisk, dess mer jeg leste den, dess mer undre jeg meg over Guds visdom. Visdommen som han gir til dem som spør. Å lese Guds ord er som å lese en manual om hvordan vi lever livene våre med riktig innhold, hvordan vi lykkes mot alle odds, vinner seier over våre fiender gjennom Guds kjærlighet, og så videre.

Hvis vi skal vokse åndelig, må vi ønske å lære. Vi må hungre etter en større kunnskap om Gud og en dypere forståelse av hva han ønsker av oss. Kong David sa i Salme 119:105 : “Ditt ord er lykt for min fot og et lys på min sti.”

Gud sa til Josva:

Josva 1:8 La ikke denne lovboken vike fra din munn; tenk på den dag og natt, så du kan passe på å gjøre alt som er skrevet i den. Da vil du være velstående og vellykket.

Og ja, hvem tror jeg at jeg er?

Jeg tror og jeg vet at jeg er datteren av Han som skapte alt. Jeg er en prinsesse fordi min Far er Konge over konge. Jeg ble tilgitt på grunn av hva Jesus gjorde på korset. Jeg bodde i gjørmen, men ble renset og nå bor Gud i meg. Er jeg er viktig person? Ja, i Gud øyne er jeg det og for min familie.