Hvordan Jesus forvandlet et liv preget av misunnelse til et liv fylt av takknemlighet og fred.

En ærlig og livsnær refleksjon om misunnelse, barndommens savn og hvordan et møte med Jesus forvandlet alt. En påminnelse om at Gud er mer enn nok – og at ekte tilfredshet finnes i Ham alene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har vært misunnelig!

Har du noen gang vært misunnelig på andre?

På sosiale medier misunner vi kanskje dem som får mange likes?
På jobben misunner vi kanskje dem som har bedre stillinger og høyere lønn enn oss?
Kanskje vi er alene og misunner dem som har en partner og lever lykkelig?
Er vi syke, misunner vi kanskje dem som er friske?
Hvis vi elsker å synge, men ikke har sangstemme, misunner vi kanskje dem som kan synge vakkert?
De som er flinkere til å snakke, skrive – eller rett og slett gjøre alt det vi selv ikke kan eller skulle ønske vi kunne.

Misunnelse er ikke en god følelse. Den tærer på kropp og sjel.
Man mister selvtillit og livsglede. Man blir utakknemlig og ser bare det negative – både i seg selv og i livet sitt.
Et slikt liv er ikke verdt å trakte etter.

Da jeg var barn, misunte jeg andre barn som hadde en far som kunne arbeide og forsørge familien.
Min far var døv og blind, og kunne ikke gjøre det – ikke engang beskytte oss.

Jeg var misunnelig på barna som hadde en mor som var hjemmeværende, som kunne trøste dem når de hadde det vondt.
Jeg hadde ikke det. Min mor måtte jobbe for å forsørge oss, og hun var ofte langt borte.

Vi ble sendt til slektninger for å få litt skolegang og arbeide for mat.
Jeg misunte barna som fikk være hjemme hos foreldrene sine og bli tatt vare på.
Jeg misunte dem som kunne leke fritt – jeg måtte jobbe for føden.
Jeg misunte dem som fikk utdanning – jeg fikk lite av det som ung, selv om jeg lengtet etter kunnskap.

Senere møtte jeg en mann som jeg trodde skulle være min redning, men det var han ikke.
Da misunte jeg andre som hadde en snill ektefelle.
Jeg drømte om et godt liv, og jeg misunte dem som levde det livet jeg ønsket meg.
Jeg misunte også dem som hadde fine klær, pene sko, et vakkert hjem og alt jeg følte jeg manglet.

Når jeg ser tilbake, forstår jeg at jeg levde et liv preget av misunnelse – helt til jeg ble kjent med Jesus.
Da jeg møtte Ham, forandret hele mitt livssyn seg.
Jeg manglet fortsatt mange ting, men én etter én ga Gud meg det jeg trengte: kjærlighet, penger, utdanning, familie, hus, hjem, arbeid – og tilfredshet.

Nå, når følelsen av misunnelse prøver å snike seg inn igjen, minner Gud meg på at Han er mer enn nok for meg.
Alt jeg mangler, fyller Han.

«Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være sammen med dem.»
– Salomos ordspråk 24:1

«Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.»
– Matteus 6:33

🙏 Bønn:

Kjære Gud,
tilgi meg for de gangene jeg har sett på andres liv og følt meg misfornøyd med mitt eget.
Lær meg å være takknemlig for alt du allerede har gitt meg.
Når misunnelse prøver å snike seg inn, minne meg om at du er nok – alltid nok.
Gi meg et hjerte som gleder seg over andres velsignelser, og et sinn som finner fred i dine løfter.
Amen.

Har du noengang vært misunnelig?