Strikkepinnen har ikke vært flittig i bruk her i huset i det siste, men innimellom bruker jeg det. Og i helga ble denne dokken født fra garnrester. Jeg spurte min yngste datter hva den skulle hete og hun sa at det ligner henne. Da fikk dokke navnet Kamilla.
Noen mister begrensninger som fører til avhengighet eller sykdommer. Ja, vi har behov for mat for å overleve, men hvis vi stapper kroppen vår med for mye av alt mulig mat, kan det føre til det verre. Overvektighet, sukkersyke, hjerteproblemer er noen av sykdommene vi kan slite med hvis behovet for overstiger enn det kroppen trenger. Og vi som bor i verdens rikeste land og har tilgang til mat…er det lett å gjøre det. Vi liker å kose oss og som regel er mat med.
Vi har behov til å føle oss trygge, men i disse dager føler ingen det på grunn av coronaviruset. Penger eller status kan ikke beskytte oss mot det. Til og med vårt sosiale behov er blitt innskrenket. Nå er det farlig å samles og ha nære kontakt med andre.
Man mister inntekt som fører til ekteskapsbrudd osv. Ungene blir deprimert å bli innestengt innen husets fire vegger. Mine barnebarn på Filippinene for eksempel har ikke vært ut av huset i flere måneder. Og det gjør meg trist.
ANERKJENNELSE
Hva med å bli anerkjent eller å bli sett? Media blir brukt mer enn noensinne. Vi poster bilder/ ord eller tekster i media
( blogg, twitter, snapchat, facebook, youtube, instagram osv.) for å bli sett, lest og anerkjent og kanskje bli respektert. Det kan føre til både mobbing, dårlig selvbilde, skuffelse eller stolthet. Vi kan bli såret og kan også såre andre.
Hva med selv realisering? Vi slutter ikke å søke sannheten uansett hvilken tilstand verden er. Noen søker åndelig sannhet, andre i verden, venner eller i seg selv. Vi slutter ikke heller å lære eller utvikle oss i mange områder. Og Mister Google har enorm kapasitet til å føre oss med informasjon og detaljer som vi av og til ikke klarer å fordøye.
Som et menneske, har jeg alle de behovene som Abraham Maslow hadde beskrevet. I min nåværende tilstand, jeg har masse helseplager og jeg har behov til å bli leget. Og jeg tror jeg er ikke alene om det for sykdommer eller plager ser ut som de forfølges hver og en mer eller mindre.
Ja, vi har mange behov, men har du tenkt over det at vi også kan være et redskap til å fylle andre manns behov? Familie og venner har behov for oss. Samfunnet osv. Av og til føles det som det blir for mye av de gode.
Bare å tenke på alle disse behovene får hodet mitt til å surre rundt. Så jeg må lære meg selv til slippe kontrollen for jeg er et menneske som vil ha kontroll på alt som skjer i mitt liv. Helsa mi er uforutsigbart, verden er i kaos og morgendagen er ikke sikkert. Så jeg må bare ta en dag om gangen og være takknemlig for hver eneste ting eller behov jeg klarer å dekke for hverdag.
Dårlig vær og jeg skulle ikke trene i følge øyenlegen, så jeg gikk ikke ut for en tur.
Men jeg må kunne nyte høsten på en annen måte. Så, min måte å bringe høsten inne er å lage det. Og jeg som liker å klippe papirer fant ut at jeg kunne gjøre høstbilde av klippet papir. Denne gangen brukte jeg gamle aviser.
Og her brukte jeg plastikk bobler og gamle malingsfarger og et svart ark. Fant ut at disse ideene kan jeg ta med til jobben. De eldre kan få glede av det:)
Tiden går fort når man kunne gjøre noe artig selv om det er litt barnslig:)
Etter operasjon fikk jeg en spesiell brille som jeg skulle bruke for å beskytte mine øyne særlig når jeg sover. Jeg så sikkert rart ut da jeg gikk med denne brillen på vei til hotellet.
Da jeg ankommet hotellet, la jeg meg ned med en gang. Spiste en croissant og banan til kveldsmat. Kjøpte før operasjon.
Jeg lå bare og lyttet til en lydbok
( Barnepiken) til klokka tolv. Sovnet litt før brannalarmen gikk og jeg skjønte ikke hva skulle jeg gjøre. Visste ikke om jeg hadde tid til å skifte klær. Så jeg tok på meg jakke utenfor nattkjolen og min ryggsekk og sprang ut av hotellet sammen med resten av gjestene. Måtte ta av den rare brillen for å ikke se så rar ut. Etter mye venting, fikk vi endelig beskjed at det var bare falsk alarm, men det tok tid for de fant ut hvor var årsaken. Men jeg fikk ikke sove mer etter det.
Brukte solbrillen dagen etterpå
da jeg skulle spise frokost og på vei til øyenlege igjen for undersøkelsen.
Godt med en deilig frokost.
På båtterminalen traff jeg en arbeidskollega. Hun kjørte meg hjem etterpå så jeg trengte ikke å bestille en taxi. Jeg sa at Gud sender alltid en engel til meg. Nå skal jeg bare slappe av hjemme etter operasjon i flere dager. Legens ordre. Håper jeg slipper å springe ut igjen i kulden med bare nattkjolen på.
Har du opplevd noengang at brannalarmen gikk på et hotel du overnattet?