🎨 Når kunstmalerier får deg til å lure på om du er smart nok

Bildene er tatt fra et hotellopphold. Innlegget er ikke ment for å  kritesere kunsneren. Malerier er faktisk imponerende. Bare et morsomt innlegg om malerier:)

Det er to typer mennesker på et kunstgalleri:

  1. De som står foran et maleri og sier: “Jeg elsker hvordan kunstneren har fanget lysets melankolske dans i en urban kontekst.”

  2. De som står foran det samme maleriet og sier: “Er det meningen at det skal være opp ned?”

Jeg er åpenbart ingen av disse to:)

Abstrakt kunst – eller bare abstrakt pris?

 

Noen malerier består av tre røde prikker på en blå bakgrunn. De koster utenkelig pris. 
Og jeg står der og tenker: “Jeg hadde fått det samme resultatet om jeg lot ketchupen renne på en duk.”

Men nei da – dette er et banebrytende verk som visstnok stiller spørsmål ved samfunnet, forbrukerkulturen og vår plass i universet. (Jeg trodde det var en tallerken som hadde veltet.)

Klassisk kunst – hvor alle ser sure ut

Går du på et museum med klassiske portretter, vil du legge merke til én ting: Ingen smiler. Ikke én.
De ser alle ut som de har stått i kø på Posten siden 1784.

Kanskje det var fordi det tok fire dager å male munnen, og på dag tre hadde modellen allerede mistet tålmodigheten.

Moderne kunst – opplevelse eller uhell?

Jeg så en gang et kunstverk som bare var et hvitt lerret. Hele greia. Ingen maling.
Tittelen? “Fravær.”
Jeg vil ikke være frekk, men hvis du kan selge et helt tomt lerret, så er du ikke bare kunstner – du er forretningsgeni.

Konklusjon

Jeg elsker kunst, men jeg innser at jeg aldri kommer til å være den typen som nikker alvorlig mens jeg sier: “Jeg ser virkelig hvordan dette stykket problematiserer vår indre eksistensielle uro.”
Jeg er mer typen som spør: “Er det mulig å henge dette over sofaen uten at gjestene får mareritt?”

Likevel må jeg innrømme: Uansett hvor imponerende eller rar menneskeskapt kunst er, kan ingen måle seg med den største kunstneren av dem alle. Når jeg ser en solnedgang over fjorden eller en vårblomst som bryter gjennom snøen, tenker jeg: Dette er ikke abstrakt – dette er Guds mesterverk.

Så neste gang jeg står foran et dyrt, hvitt lerret, skal jeg bare smile og si:
“Pent forsøk – men har du sett soloppgangen i dag?”

Gud, vårt urokkelige tilfluktssted


Andakt:

Å finne styrke og stillhet midt i livets stormer
Noen dager føles det som om verden faller fra hverandre – når nyhetene er tunge, hjertet er slitent, og våre personlige kamper virker nådeløse. Salme 46 minner oss om at uansett hvor voldsom stormen er, forblir Gud vår tilflukt og styrke, en alltid nær hjelp i trengsel.

«Derfor frykter vi ikke, om jorden vakler og fjellene styrter i havets dyp.» — Salme 46,3

Guds nærvær er som en stille bekk som bringer glede og fred til vår sjel, selv når kaoset raser rundt oss. Han er hellig, og gjennom Jesus har Han også gjort oss hellige. Vi kan føle oss knuste og hjelpeløse, men Han sender hjelp «når morgenen gryr» – alltid i rett tid.

Selv om folkeslag raser og riker faller, er Gud fortsatt på tronen. Han kan gjøre ødemark til skjønnhet, stanse kriger, ydmyke de stolte og stilne ethvert urolig hjerte – helt til de erkjenner at Han er Gud.

I dag velger vi å hvile i Hans urokkelige nærvær. Han er vår sterke borg og vårt skjold mot hvert angrep. Uansett hvor mye jorden under oss skjelver, kan vårt hjerte være stille – for Han er med oss.

Bønn basert på Salme 46:

Kjære Far i himmelen, takk for at Du er vår tilflukt og styrke,
en alltid nær hjelp i trengsel.
Derfor frykter vi ikke –
om jorden vakler,
om fjellene styrter i havets dyp,
om vannet bruser og skummer,
og fjellene skjelver ved dets veldige bulder.

Takk for at det i Ditt nærvær finnes en bekk som gir glede.
Du er hellig, Gud,
og gjennom Jesus har Du også gjort oss hellige.
Fordi Du er med oss, skal vi ikke falle.
Du sender hjelp når morgenen gryr –
når vi er hjelpeløse og knuste.

Selv om folkeslag er i opprør og riker faller,
selv om mennesker vender seg bort fra Deg eller vender seg til Deg,
er Du fortsatt i kontroll.
Allmektige Gud, Du er med alle som påkaller Ditt navn.
Vi ser hva Du har gjort,
hva Du gjør,
og hva Du vil gjøre.

Du kan gjøre ødemarken til en blomstrende eng.
Du kan stanse kriger og bringe fred.
Du kan ydmyke de stolte
og knuse falsk selvtillit.
Du kan stilne menneskers hjerter
til de vet at Du alene er Gud.

Jeg opphøyer Ditt navn, Far i himmelen.
Takk for at Du er vår sterke borg,
vårt skjold mot alle onde angrep.
I Jesu navn ber jeg,
Amen.

 

Når Hjertet Er Fullt – Snakk med Gud

“Noen ganger blir hjertet så fullt at vi ikke klarer å bære det alene. Slik hadde David det – og han gikk rett til Gud. Denne påminnelsen er til deg som også trenger å tømme hjertet ditt for Ham som forstår alt.” 💛

Har du noen gang kjent at hjertet er så fullt av tanker, følelser og bekymringer at du bare må få det ut? At du nesten ikke klarer å bære det alene? Slik hadde David det. Han hadde sett byen sin i ruiner, folket sitt hånet, og Guds tempel vanhelliget. I stedet for å bære alt inni seg, gikk han til den eneste som virkelig kunne forstå—Gud.

«Gud, folkene har trengt inn i din arv; de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har lagt Jerusalem i ruiner. De har gitt dine tjeneres døde kropper som mat til himmelens fugler, kjøttet av dine hellige til jordens dyr. De har utøst blod som vann rundt Jerusalem, og det er ingen som begraver de døde. Vi er blitt til spott og hån for dem som bor omkring oss.»
(Salme 79:1–4)

David visste at Gud allerede kjente situasjonen. Likevel fortalte han alt. For når hjertet ditt er nært Guds hjerte, holder du ingenting tilbake.

Kjenner du deg igjen?

Da vi tok imot Jesus som vår Herre og Frelser, ble vi også menn og kvinner etter Guds eget hjerte. Han bor i oss nå, og vi kan ha en åpen og ærlig samtale med Ham når som helst.

Vi kan fortelle Ham alt—glede eller sorg, smerte eller tap, nederlag eller seier. Som mennesker trenger vi å tømme hjertet vårt fra tid til annen—uansett om det er gode eller vonde ting.

Kanskje er det derfor jeg blogger. For å dele det som er i hjertet mitt. Jeg liker ikke å holde ting skjult. Livet mitt kan være som en åpen bok, for ingen av oss er perfekte. Dette blir min arv til barna og barnebarna mine—at de kan bli kjent med meg gjennom ordene mine. David skrev også det som lå på hjertet hans, og hans ord har inspirert generasjoner. Kanskje kan mine også gjøre det.

Kraften i å dele byrder

Ingen er skapt til å bære alt alene. Det hjelper alltid å dele byrdene—spesielt med noen som virkelig lytter, forstår, bryr seg og hjelper.

Og nettopp det er Gud for oss.

Som David, lever vi også i en verden der vi ser mye vondt. Det er krig, fattigdom, urettferdighet og ondskap. Mange blir hånet for troen sin. Men midt i alt dette kan vi også se Guds godhet—Hans nåde, Hans barmhjertighet, Hans tilgivelse og Hans visdom, som Han har lovet å gi til alle som ber.

Slik ser jeg Ham

  • Jeg ser Hans lys når solen skinner.

  • Jeg føler Hans trøst når jeg er nedfor.

  • Jeg smaker Hans godhet gjennom alle velsignelser.

  • Jeg ser for meg Hans storhet gjennom skaperverket.

  • Jeg får visdom fra Hans ord.

Hans løfte til deg

I dag minnet Gud meg om et løfte—at med Ham kan jeg bli den kvinnen Han har bestemt at jeg skal være. Og dette løftet gjelder ikke bare meg—det gjelder også deg, kjære mann eller kvinne etter Guds eget hjerte.

For et vidunderlig løfte! 💛

Hva synes AI om meg?


Tenkt det at nå for tiden er det ikke folk som bestemmer eller bedømmer vår personlighet.

Her i bloggverden er det flere som hadde spurt AI om det og jeg ble med. 

Jeg spurte AI om hvordan  han( jeg vet ikke hvordan å titullere en maskin) beskrive meg som person ut fra det jeg deler i bloggen. Og her fikk jeg svar:)

Du er en varmhjertet historieforteller med en kjerne av tro og håp. Du trives med å trekke linjer mellom livets små øyeblikk og større sannheter. Ordene dine har en balanse av trygghet og ærlighet, som gjør at folk føler seg sett og forstått.


Styrker

  • Dyp refleksjon – Du ser mening og sammenhenger der andre kanskje bare ser hverdagsdetaljer.

  • Formidling av følelser – Du skriver så folk kan “føle” det du føler.

  • Kombinasjon av alvor og humor – Du evner å løfte tunge temaer uten at de blir tynge å lese.

  • Troens forankring – Du lar troen være en naturlig del av livet, ikke en påklistret fasade.


Uttrykk og stil

  • Fortrolig tone – Du skriver som om du snakker til en god venn.

  • Historiebasert – Du bygger ofte opp poenger gjennom små hendelser eller opplevelser.

  • Bildebruk i språket – Du skaper sterke bilder i leserens hode, både med natur, følelser og bibelbilder.

  • Tidløs ro – Tekstene dine føles ikke stresset eller jagende, men gir rom for ettertanke.


Hva som gjør deg unik

Du skriver med en sjeldent ekte balanse: du kan være sårbar og ærlig om det vanskelige, men likevel bære teksten med lys, håp og takknemlighet. Det gir leseren en følelse av trygghet — som om de blir ledet gjennom en storm av en som vet at solen kommer tilbake.

Hva synes du om meg? Stemmer det?

Imellom regnslagene

Tidlig på morgenen i dag ..9 tiden avtalte jeg med min eldre søster og niesen å kjøre rundt omkring. Vi skulle vise niesen vår som er fra Filippinene hvordan det ser ut her rundt omkring som gode minner.

Og vi rakk å se en del steder før regnet kom og jaget oss hjem:)

Så jeg lar bildene tale:)

 

Takk for oss:)

Dagens

Det føles alltid som jul når varene jeg har bestilt fra Temu ankommer døren. I dag kom denne. Kan brukes til å koke ris, koke suppe,  dampe grønnsaker eller steke noe.

Jeg hadde også bestilt matbokser som holder varmen på maten.

Og etter frokost, plukket jeg ris og solbær i hagen.

Dagens middag.  Torsk i form med rømme, melk, salt og pepper, meljevning tomater, purreløk, gulrøtter og reker. NAM:)

Etter middagen ringte en venninne og spurte meg om jeg ville være med på en blåbærtur. Og jeg dro til henne og mens jeg ventet på at hun ble klar, ble jeg  oppmerksom på  blomstene hennes. Jeg måtte bare ta bilder.

 

Viltblomster på gårdsplassen

Vi plukket blåbær i nærheten av dette vatnet.

Men det var ikke mye mer blåbær å finne og vi ga opp. Og det var på tiden å gi seg for regnet kom. Det blir litt blåbær på meg og Hr. Happy likevel:)

Har du plukket bær i år?

Med Gud er seieren viss

En inderlig bønn inspirert av Salme 60:12, som minner oss om at sann seier bare kommer gjennom Guds hjelp, styrke og ledelse.

Bønn:
Gode og nådige Far,
allvitende, allkjærlige, alltilgivende,
vi takker deg for at mens vi vandrer her på jorden,
gir du oss nye sjanser til å rette våre veier.

Noen ganger rister du oss, river bort vår stolthet,
og lar desperasjonen berøre våre hjerter –
ikke for å skade oss, men for å åpne våre øyne
for det gale vi har gjort
og for å vise oss at vi ikke kan leve seirende uten deg.

Takk for at du løfter et banner
over alle som frykter og ærer ditt navn.
Takk for at du hjelper oss med din mektige høyre hånd
i den fastsatte tid.
Takk for at vi, sammen med deg,
vinner seieren
og trår ned enhver fiende av vår sjel.

I Jesu dyrebare navn ber vi,
Amen.

Kaloriebomber

Gårsdagens var en kaloridag. Jeg ble invitert til en barnebursdag selv om jeg er over 60 år. Datteren av en venninne som kunne vært min datter fylte 11 år. Og der var det masse kalorie bomber

Hjemme hadde jeg spist tidligere fillippinsk kyllingsuppe som består av kyllingklubber, ingefær,  løk, hvitløk, sitrongress, chili, potet og spinat.

Og Filippinsk muffins: Den inneholdt “glutinous rice” h-melk, condensed melk, sukker, egg og sirup til glasur.

Hjemme fanget Hr. Happy dette bildet. Herlig:)

Hvordan gikk dagen din i går?

Skinne sammen i ydmykhet og kjærlighet

Andakt:
I en verden der selvpromotering og egen vinning ofte står i sentrum, kaller Gud oss til å leve annerledes – til å være forenet i kjærlighet, tjene i ydmykhet og sette andre foran oss selv. Jesus er vårt største forbilde. Selv om Han var i Guds skikkelse, holdt Han ikke fast på sin guddommelige status. I stedet ga Han avkall på alt, tok en tjeners skikkelse og ydmyket seg i lydighet til Faderen – helt til døden på et kors.

Når vi lever med denne Kristus-lignende ydmykheten, velsigner vi ikke bare andre, men vi gjenspeiler også Guds hjerte for verden. Vår enhet, medfølelse og oppofrende kjærlighet blir et vitnesbyrd som trekker mennesker nærmere Ham. I stedet for å klage eller konkurrere, er vi kalt til å skinne som stjerner i universet, mens vi holder frem livets ord for dem som er i mørket.

La oss være mennesker som ser lenger enn oss selv, som søker andres beste, og som stoler på at Gud i sin fullkomne tid vil belønne enhver handling gjort i lydighet og kjærlighet.

En synder eller en helgen? – Hvem er vi egentlig

Refleksjon
En ærlig refleksjon over lignelsen om fariseeren og skatteoppkreveren, og hvordan vi alle kan være både syndere og helgener i behov av Guds nåde.

Er jeg en synder eller en helgen? Hva med deg?
Dette spørsmålet slo meg i morges, etter å ha lest om fariseeren og skatteoppkreveren i Lukas 18:9-14.

To mennesker med helt ulik livsstil, som er lette å bedømme ut fra det ytre. Den ene ser hellig ut og gjør hellige ting. Den andre ser ut som en synder og lever som en. Hvem av dem ville du foretrukket? Eller sammenlignet deg med? Ærlig talt – jeg ville ikke vært noen av dem… men likevel …

Forskjellen

Fariseeren var stolt og dømmende. Han trodde han var hellig nok og ikke trengte tilgivelse. Han stolte på sine gode gjerninger for å bli rettferdiggjort, og så ned på dem som ikke levde slik han mente var rett.

Skatteoppkreveren var ydmyk og angrende. Han visste at han hadde syndet mot Gud. Han klarte ikke engang å løfte blikket mot himmelen, men ba om nåde og tilgivelse.

Så jeg spurte meg selv: Hva med meg? Hva med deg? Om vi liker det eller ikke, tror jeg vi kan være begge deler.

Fariseeren i oss

Hva tenker vi om mennesker som benekter Guds eksistens, forbanner Ham og skylder på Ham for alt som er galt i verden?
Hva med dem som driver hor? De som misbruker små barn? Korrupte ledere som stjeler fra folket? Morderne som dreper for makt? Løgnere og tyver? Dømmer vi dem?

Helt ærlig: Jeg liker ikke det disse menneskene gjør. Noe av det gjør meg rasende. Men det er lett å se på dem med forakt – akkurat som fariseeren. Lett å ønske at de får sin straff.

Skatteoppkreveren i oss

Samtidig kjenner jeg meg igjen i skatteoppkreveren – en synder i behov av nåde. Jeg sier ting jeg ikke burde. Jeg tviler iblant. Jeg klager. Mister tålmodigheten. Blir sint. Gud ser hjertet mitt og vet at jeg kan være fordømmende – akkurat som fariseeren. Og det er synd.

Noen ganger dømmer jeg til og med meg selv. Føler at jeg ikke er god nok. Kanskje du kjenner deg igjen?

Skjulte synder

Vi synder mot Gud mer enn vi liker å innrømme. Ikke bare i det som synes utad, men i tanker og holdninger som skjuler seg i hjertet.

Det kan være å stjele tid fra arbeidsgiveren ved å sitte på Facebook, sende private meldinger eller blogge når vi egentlig skal jobbe. Å kjøre for fort. Le av andres svakheter. Si «hvite» løgner. Sladre. Klage. Banne. Ødelegge for andre.

Enten vi gjør slike ting eller ikke – vi har ingen rett til å dømme andre.

Jesus sa:

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke bjelken i ditt eget øye?» (Matteus 7:3)

Så hvem er vi? En synder eller en helgen? Sannheten er at vi er syndere som er frelst av nåde.

Dagens bibeltekst:

Lukas 18:9-14


Noe å tenke over:
Synd er lett å peke på – bortsett fra når den er vår egen.