Er det du den typen som måtte bare stoppe på et sted når du ser noe fint? Det er jeg også og denne gangen under kjøreturen så vi denne fossen og stoppet for å forevige underet. Jeg kaller det et under fordi jeg synes det er så majestetisk å se og høre det buldrende vannet som renner ned. Det er så mektig.

Are you the type who just has to stop somewhere when you see something nice? So am I and this time during the drive we saw this waterfall and stopped to immortalize the wonder. I call it a miracle because I think it’s so majestic to see and hear the roaring water flowing down. It’s so powerful.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Men gjett om vi oppdage noe annet? På andre siden så vi en bru som heter Saga Bro i følge skiltet.

But guess what? We discovered something else. On the other side we saw a bridge called Saga Bro according to the sign.

Og vi fant ut at denne brua er en steinhvelvbru bygd i 1919 med hvelv og hel overmur av hugget stein i mørtel. Brua ble avløst av en ny bru like oppstrøms gammelbrua i 1978, Saga Bru krysses Sagelva /Fessdals elva i et tidligere industristed.

Saga bru var en del av forbindelses-vegen langs Stjørnfjorden som ble åpnet for trafikk i 1922.

Her er brua

And we found out that this bridge is a stone vault bridge built in 1919 with a vault and an entire top wall of hewn stone in mortar. The bridge was replaced by a new bridge just upstream of the old bridge in 1978, Saga Bru crosses the Sagelva / Fessdal river in a former industrial site.

Saga bridge was part of the connecting road along the Stjørnfjord which was opened to traffic in 1922.

Here is the bridge

Hvis man vil gå over den / If we want to go over the bridge

Andre siden av brua / Other side of the bridge

Fossen når man står på Saga Bro /The falls when standing on the bridge

Synet minnet meg om en fortelling om å bygge en bru: The sight reminds me of a story about building a bridge.

Det var en gang to brødre som jobbet på hver sin gård som grenset til hverandre. Brødrene havnet i en konflikt. De hadde drevet gård ved siden av hverandre i 40 år, og dette var den første store ripen. De hadde delt maskiner, verktøy og byttet varer og arbeidskraft helt knirkefritt.

Så falt det lange samarbeidet sammen. Det begynte med en liten misforståelse som vokste til en enorm uenighet. Deretter eksploderte det og endte med mange stygge ord fulgt av uker med stillhet.

En morgen banket det på døra til John. Han åpnet og der fant han en mann med verktøykasse.

«Jeg ser etter et par dager med arbeid» sa han.

«Kanskje du har noen småjobber her og der, som jeg kan hjelpe deg med?»

«Ja!» sa den eldste broren.

«Jeg har en jobb til deg. Se over bekken, på den gården som er der».

«Det er min nabo, faktisk så er det min lillebror. I forrige uke var det en eng mellom oss, men så tok han bulldoseren sin og lagde en bekk isteden. Han har nok gjort dette for å trosse meg, men jeg vil gjøre noe enda bedre. Ser du haugen med trelast ved låven? Jeg vil at du skal bygge et gjerde til meg, et som er tre meter høyt. Da slipper jeg å se han og stedet hans. Det bør få ham til å roe seg ned».

Snekkeren svarte: «Jeg tror jeg forstår situasjonen. Vis meg hvor du har det jeg trenger, så skal jeg gjøre en jobb du blir fornøyd med!»

Den eldste broren måtte dra til byen for å kjøpe forsyninger, og så hjalp han snekkeren med å finne frem alt av materiale. Deretter forsvant den eldste broren og lot snekkeren jobbe alene, han jobbet hele dagen. Han målte, sagde, og hamret.

Ved solnedgang kom bonden tilbake og snekkeren hadde akkurat blitt ferdig med jobben.

Den eldste broren fikk store øyne og hakeslepp, da han så hva snekkeren hadde gjort. Det var ikke noe gjerde der i det hele tatt. Det var en bro – en bro som strakk seg fra den ene siden av bekken til den andre. Et godt stykke arbeid med gelender og all ting.

Så kom den yngste broren, strakk ut hånda si og sa: «Du er litt av en fyr som bygger denne broen etter alt jeg har sagt og gjort».

De to brødrene sto på hver sin ende av broen, så møttes de på midten og tok hverandre i hånda.

De snudde seg rundt og så at snekkeren pakket sammen. Han tok tak i verktøykassa og gjorde seg klar til å gå.

«Nei! Vent! Bli noen dager. Jeg har mange andre prosjekt til deg», sa den eldste broren.

«Jeg skulle gjerne vært her litt til», sa snekkeren.

«Men jeg har mange andre broer jeg må bygge!»

Så bygg bru og ikke mur eller gjerde. Det er dagens oppfordring:)

Jeg er veien sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg. Johannes 14:6

English text

Once upon a time two brothers lived on adjoining farms. John, the eldest, and Joshua, the youngest, had a terrible fight. It was the first serious rift in 40 years of farming side by side, sharing machinery, and trading labor and goods as needed. The relationship began to fall apart over some slight misunderstanding, but grew until it exploded into an exchange of bitter words, followed by weeks of silence.

One morning there was a knock on John’s door. He opened it to find a shabby little man with an ancient carpenter’s tool box. “I’m looking for a few days of work,” he said. “Perhaps you have a few small jobs here that I could help with?” “Yes,” said John, “I do have a job for you. Look across the creek at that farm. That’s my neighbour. In fact, it’s my younger brother. Last week there was a meadow between us, but he took his bulldozer to it, and now there is a creek. He did this to spite me, but I’ll do him even better. See that pile of lumber by the barn? I want you to build an 8-foot fence so that I won’t see his face, or place, anymore.” The carpenter said, “I’ll do a job that is sure to make you happy.” John helped the carpenter get ready and then he was off for the day.

The carpenter worked hard all that day, measuring, sawing and nailing. When John returned at sunset, the carpenter had just finished his job. John’s jaw dropped. There was no fence! Instead the carpenter had built a bridge that stretched from one side of the creek to the other! It was a beautiful piece of work, with handrails and all. John’s brother Joshua crossed the bridge, and with tears in his eyes, hugged him. “John, you’re a better man than I am to build this bridge after all that I have said and done.” The happy brothers turned to see the carpenter hoisting his toolbox onto his shoulder. John said, “No, wait! Please, stay a few days. I have a lot of other projects for you.” “Thank you, I’d love to stay,” said the carpenter, “but there are so many more bridges still to be built.”

So built a bridge not a wall or a fence. Today’s challenge.

I am the way, the truth and the life. No one comes to the Father except through me.  John 14:6