SPLITTELSER

Ordet «splittelse» fikk meg til å vandre tilbake til min barndom da vi ble splittet som familie på grunn av fattigdom og måtte bo i ulike plasser for å overleve. Og da hadde jeg funnet meg en mann som jeg trodde kunne berge meg fra gjørmen og elendigheten jeg befant meg i og jeg fikk barn, ble vi også splittet. Livet sammen med ham var et helvete. Han var voldelig, en psykopat og en sadist.

Det førte til enda et mareritt og splittelse da jeg måtte forlate mine barn i min mors varetekt slik at jeg kunne jobbe i Norge. Og hvis jeg hadde vært boende sammen med mine barn på Filippinene, tror jeg at ingen av oss hadde fått hverken utdannelse eller et godt liv etterpå.  

Under splittelsen ble likevel den andres smerte føltes av den andre og dens andres seier ble det glede for alle. Det var slik fordi vi brydde oss om hverandre og har omsorg for hverandres ve og vel. Og det har vært mange slike opplevelser gjennom i alle de årene som har gått og i nåtiden.

I går snakket jeg med ungene til min sønn på Filippinene og da jeg spurte dem hvordan de viser kjærligheten til hverandre, svarte dem at det å være sammen og kunne snakke fortrolig med hverandre. Å bruke tid med hverandre. Kjærligheten i mellom dem…det er så rørende.

I disse tider, det er splittelse overalt på grunn av ulike tro (religioner), ulike kulturer, raser, meninger, levemåte, legninger osv.  Resultatet er såre følelser, krig og elendighet. Mennesker har ulike måter å vise kjærlighet på og i dagens samfunn er det nesten vanlig at man dyrker seg selv. «Se meg og beundre meg.» «Se hva kan jeg gjøre og få det til» er dagens «logo.» « Følg meg på Instagram eller facebook øsv.» Men er det ikke normalt at vi har lyst å bli lagt merke til? Behov for anerkjennelse i følge Maslow? Typisk menneske?

En annen ting er at mennesker er i ulike. Det er mangfold av personligheter, talenter og ønsker.

 Likevel, trenger man å være splittet da? Hvorfor kan vi ikke være en lapskaus som er blandet sammen, men fortsatt smaker godt? Eller en kake med ulike ingredienser, men når det er ferdig bakt bringer nydelig smakt?

Dagens ord i dag minnet meg om hvordan vi egentlig skulle være:

…for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi legeme og hver enkelt er dere hans lemmer. 1. Korintene 12:25-27

Hvis mennesker tror jeg hadde et slik mål, blir det ikke noe krig eller splittelser i mange områder. Ingen misunnelser. Derimot kjærlighet og å ønske hverandre ve og vel. For å ikke snakke om å yte en hjelpende hånd eller ressurser der det trengs.

Hva tror du? Går det an å unngå splittelser?

Avslutter med dagens quote!