🌻 Et lite eventyr fullt av latter, støv og oppdagelseslyst
Dette er historien om Sunniva, en heklet dokke med et nysgjerrig smil, bustete hår og en veske så gul at selv sola måtte blunke to ganger. Hun er aldri redd for å utforske verden rundt seg — selv om den verdenen noen ganger bare er stua!
Det var en gang ei heklet jente som het Sunniva. Hun hadde krøllete hår, et stort smil, og en veske så gul at selv sola ble litt misunnelig.
Sunniva var kjent i hele Hekleby for å være den mest eventyrlystne dokka i sofahjørnet. Hun kunne aldri sitte stille lenge. Hver morgen sa hun:
– «Verden er for stor til å bare sitte her og vente på støv!»
Så en dag fylte hun veska si med det viktigste hun eide: et lite nøste garn (for nødsituasjoner), en heklenål (for oppfinnelser), og en karamell (for mot).
Da hun åpnet døra, ropte hun:
– «Nå skal jeg finne noe som ingen dokke har funnet før!»
Hun vandret gjennom huset som en ekte oppdager. Først klatret hun opp på kjøkkenbordet – “Mount Kjøkkenbenk” – hvor hun oppdaget de mystiske krystallene kjent som Sukkerkorn. Hun vurderte å ta med noen som bevis, men de klistret seg fast i fingrene hennes, så hun bestemte seg for å la dem være.
Videre dro hun til Sofaørkenen, der putene var så store at hun nesten mistet veska i en sprekk.
– «Puh!» pustet hun. «Nå skjønner jeg hvorfor folk sier man kan forsvinne i sofaen!»
Etter en lang reise nådde hun endelig Den Forbudte Bokhylla – et sted bare støvtroll våget å gå. Der, på den nest høyeste hylla, fant hun noe helt utrolig: et glitrende garnnøste som hadde rullet seg vekk for lenge siden.
– «Aha!» sa Sunniva triumferende. «Et tapt nøste fra fortiden! Dette må reddes!»
Hun festet nøstet i veska og begynte ferden hjemover. Men på vei tilbake møtte hun en støvbunny som hvisket:
– «Hvis du hjelper meg å rydde under sofaen, skal jeg vise deg en snarvei!»
Sunniva nikket, hjalp den lille støvbunnyen med å samle støv til en liten hule, og fikk som lovet en hemmelig sti rett hjem.
Da hun kom tilbake til sofahjørnet, ropte de andre dokkene i kor:
– «Hva fant du, Sunniva?»
Hun smilte bredt, tok fram det glitrende nøstet og sa:
– «Jeg fant bevis på at det finnes eventyr selv i støvete hjørner — man må bare tørre å lete!»
Og siden den dagen har ingen nøster, knapper eller heklenåler i huset fått ligge i fred – for Sunniva og den gule veska er alltid på jakt etter neste eventyr.
Et muntert og varmt eventyr om Sunniva, den heklete jenta med den gule veska og et hjerte fullt av oppdagelseslyst. Hun minner oss på at selv de minste rom kan romme store eventyr – hvis man bare har mot til å se etter. 🌻
Originalen:)
