Har bare lyst til å komme ut med denne historien fordi det har vært tøft. Jeg vet at det er mange som opplever det samme der ute som kan kjenne seg igjen.
Dette handler om min yngre søster.
På bildet under ser dere min yngre søster til venstre og jeg til høyre. Bildet ble tatt for en del år siden da hennes eldste datter giftet seg i Tromsø. Vi var så lykkelige. Vi ante ikke at tradegien kommer til å ramme familien. Det som å bli stukket med en kniv i hjerte.
Et bildet av oss før bryllupet.
Fra venstre er meg, min søster Lida, hennes adoptiv mor ( vår tante) Tracy Ann, Cecilie od bruden Lindsey ( døtrene til søsteren min) og til høyre, vår eldre søster.
the story (Tromsø: The wedding)
Mer gode minner med min yngre søster.
Bildene ble tatt da hennes andre barnebarnet Vilde ble døpt i år. Det var lykkelige dager uken før hun ble diagnotisert med kreft i eggstokken. Hun er bare 49 år gammel
Se hvor lykkelig alle sammen var.
Min søster med hennes barn, et av barnebarnet og min datter Kamilla.
Foreldrene til Vilde serverte deilig mat og kaker til oss.
Gavebordet til søte Vilde.
Vi var så velsignet med solen den dagen, så vi gikk til kirken.
Slik ser det ut inne kirken. Ungene hjalp presten gjennom barndåpen med sang, i ritualene og preken. Det var veldig rørende.
Etter barndåpen gikk vi tilbake til huset for å ta farvel til søte Vilde.
Søsteren min og jeg gikk en tur. Hun ville vise meg byen fordi hun viste at jeg hadde lyst til det. Men jeg la merke til at hun var sliten. Hun høstet nesten hele tiden. Hun tenkte mer på meg enn seg selv. Jeg kan ikke la være å felle tårer når jeg tenker om det.
Stavanger by
Men hun er beundrings verdig, enda hun ble dianotisert av kreft og vet ikke hvor lenge hun har igjen. Hun er positiv og tror at Gud vil helbrede henne. Det tror jeg også. Jeg beundrer hennes tro.
Dette bildet viser hennes flotte hår før hun har mistet det.
Nå har hun mistet alt p.g.a. cellegiften, men hun smiler fortsatt og jeg synes hun er vakker. Hun er en inspirasjon.
Har bare lyst til å fortelle deg kjære søster at jeg er veldig takknemlig for stundene vi tilbrakte sammen. Du gjorde alt for at jeg skulle ha det godt selv om du var ikke frisk da. Sammen kan vi tro på at Gud leger deg og har alt under kontroll. Du er dyrebar i Guds øyne.
Men historien endte ikke der. Ikke nok med at hun har fått kreft, kort tid etterpå fikk hun vite at hennes adoptiv moren ( vår tante) ble diagnotisert med den samme sykdommen og legene har gitt henne opp.
Historien hvorfor hun be adoptert bort kan dere lese her:http://happy.blogg.no/1373087161_hva_forandret_livet_m.html
Min søster reiste til Filippinene for å være der i den siste tiden tante har igjen, selv om hun trenger selv behandling. Hun er det eneste barnet tante har. En avgjørelse som krever tro og mot. Vi forstår henne, men vi tenker på hennes tilstand også. Så vi måtte legge alt i Guds hender.
Ta vare på deg selv søsteren min. Vi er glad i deg og vi ber for deg og tante. Og til tante, jeg ber for at du finner freden, trøsten og styrke hos Gud.
JOY
kreft er en stygg sykdom ja og det rammer svært mange familier,selv mistet jeg min svigerfar i kreften.Håper din søster blir frisk igjen og att din tante får det godt den siste tiden hun har
fruensvilje: Takk! Det håper jeg også.