«Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!»
– Filipperne 4:4
Noen dager føles tunge. Livet skjer – med sykdom, sorg og bekymringer. Men midt i alt kan små øyeblikk av glede og fellesskap gi oss styrke til å gå videre. Denne helgen fikk jeg oppleve nettopp det, da jeg ble invitert til Letecias bursdagsfeiring.
Letecias bursdagsfeiring
Jeg ble invitert til Letecias bursdag forrige helg. Hun fylte 29 år – fortsatt så ung!
På vei til huset hennes hadde jeg problemer med å kjøre. Det snødde, og vinden var så sterk at jeg nesten trodde både jeg og bilen skulle blåse bort.
Tidligere samme dag fikk jeg melding fra søsteren min. Hun skrev at hun var blitt tatt med til sykehuset på grunn av sterke magesmerter. Og som om ikke det var nok, ligger vår kjære tante for døden. Jeg tenkte at det kanskje ikke var den rette dagen for å feire. Men jeg ville ikke skuffe Letecia, og jeg gledet meg også til å møte vennene som var invitert. Så jeg dro likevel. Livet må jo gå videre – og jeg overlevde! 🙂
Bursdagsbarnet og maten hun hadde laget – mmm, så godt!
Det var iskaldt ute, men inne hos Letecia var det varmt og koselig. Da jeg kom, var flere av gjestene allerede der. Så mange vakre damer!
Blant dem var venninnen min Sarah fra USA. Så hyggelig at hun kunne være med oss filippinske damer denne kvelden.
Som dere ser på bildene – ja, det ble noen kalorier å forbrenne igjen! Men det gjorde ingenting 🙂
Da jeg så på bildene etterpå, begynte jeg å tenke litt.
Maria er 31, og jeg er 51.
Når vi skal i selskap, prøver vi alltid å se pene ut. Vi sminker oss for å skjule ujevnheter og små feil – spesielt jeg, som er en del eldre enn de andre.
Noen velger nøye sko som passer til kjolen, og jeg beundrer virkelig dem som vet hvordan man skal kle seg riktig. Og så pynter vi oss med smykker for å se litt mer glamorøse ut. Vi vil jo alle gjerne være vakre – om mulig, strålende vakre.
Men da jeg så på bildene, tenkte jeg at alle sammen faktisk så flotte ut. Guds vakre skapninger.
Alle smilte, men jeg visste at mange av oss bar på sorg og bekymringer – særlig for våre landsmenn som ble rammet av tyfonen Haiyan. Noen i gruppen har familie som ble rammet. Likevel følte vi oss takknemlige for at vi fikk samles og feire livet.
Som jeg sa, vi prøver alle å se pene ut på utsiden – men jeg ber til Gud om at vi ikke glemmer hjertet vårt. For når vi er vakre på innsiden, vil det også skinne gjennom på utsiden.
I morges leste jeg fra Efeserne 6:10–18, og det inspirerte meg til å be for alle.
Far, jeg ber om at vi alltid må ta på oss din fulle rustning.
Hjelp oss å stå fast når stormene kommer, når sykdom angriper, og når livet blir vanskelig.
La oss bære sannhetens belte og rettferdighetens brynje.
Gjør våre føtter klare med fredens evangelium, og la oss holde fast i troens skjold for å slokke alle den ondes piler.
Minn oss om frelsens hjelm og Åndens sverd – ditt Ord, Gud.
Takk for at du minner oss om å være våkne og be.
I Jesu navn, amen.
💛 Avslutning
Kvelden hos Letecia minnet meg om at livet er skjørt, men også vakkert. Selv midt i vanskelige tider finnes det øyeblikk av varme, vennskap og takknemlighet. Det handler ikke bare om å pynte seg utenpå – men å ta vare på hjertet, troen og gleden inni oss.
