Historien om mitt liv hadde jeg delt ut før..men deler jeg det igjen ettersom da jeg delte ut hadde jeg nesten null leser.

Men hvis du hadde lest det før, trenger du ikke å lese. Denne er bare begynnelsen ( del 1). Det er en veldig sterk historie, men deler  det fordi det er mange som sliter der ute og jeg tenkte at de kunne bli inspirert når livet er tøft. Det er håp hver hver og en. Jeg er et levende bevis.

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

  Askepott? Jeg?

Hvem er egentlig jeg? Hvorfor titulerer jeg meg som Askepott? Jeg er ikke en prinsesse en gang, men det var vel ikke Askepott heller før hun traff prinsen. Er jeg en prinsesse nå?  Har jeg funnet min prins?  Prinsen har jeg funnet. Vel, han bor jo ikke i et slott og ikke har han krone heller, men for meg er han en prins som erobret mitt hjerte. Og jeg er hans prinsesse.  Hvem egentlig er han? Jeg skulle gjerne fortelle om han, men han vil helst være anonym. Men han er mann som får meg til å føle at jeg er den vakreste kvinnen i verden.

Egentlig bør jeg være fornøyd med prinsen som jeg har funnet, men jeg har jo en til som regjerer i mitt hjerte. Den andre er en ekte prins, kanskje jeg kan titulere han som en konge til og med. Og slott, det har han, ikke bare et men flere. Og han er jo veldig mektig. Mektigste av alle.  Og han vil også regjere i mitt hjerte. Vel, jeg har ikke imot det. Jeg vil jo det.  Og han kan være din prins eller konge også; for Gud kan være alle mans konge!

 Går det an å ha det slik uten å være utro? I mitt tilfelle, er vel det. Og det kan være i ditt tilfelle hvis du vil ta imot min andre prins i ditt hjerte.  Prinsene mine regjerer i mitt hjerte på to forskjellige måter. Og da er det vel lov?


Jeg assosierer meg med Askepott fordi jeg føler at vi hadde mye til felles. Hun måtte tåle og lide mye før hun har traff prinsen sin. Og det gjorde jeg også, men det er en lang historie å fortelle.

Bloggen min skal handle litt om mitt liv som Askepott før jeg traff mine prinser, og det skal også handle om livet mitt nå.

Hvorfor skrive om det? Er det noen ute der som vil interesse seg i livet mitt? Hva som er spesielt med det? Jeg tror hver og ens liv er spesielt, men noen opplever kanskje mer dramatiske hendelser enn andre. Et liv som kan inspirere noen. Et liv som kan få noen til å bli sint, til å hate, til å gråte, skrike eller spørre.  Et menneske som har overlevd mye ufrivillige lidelser og seiret over dem gang på gang. Og derfor har jeg lyst til å dele min historie. 

Ideen fikk jeg etter at jeg begynte med blogging. Jeg har opprettet en engelsk blogg i 2011 og delt litt om livet mitt før og nå. Det er flere som har utfordret meg til å skrive mer om livet mitt. Til og med mine barn. Hvordan skal jeg gjøre det? Jeg skriver hverken perfekt norsk eller engelsk.  Ikke en gang morsmålet mitt. Jeg tror ikke jeg kan skrive en bok, men jeg kan jo dele det gradvis i bloggen min. Jeg håper at jeg ikke får noen til å gråte eller bli fornærmet. I hvert fall de som har vært involvert i livet mitt som muligens kan lese historien min. Det er ikke min hensikt. Jeg skal dele det slik jeg opplevde det, ikke for å såre noen eller gi skylden til andre for alt de vonde jeg hadde opplevd. Det er bare slik livet er. Vi blir deltakere i livets hendelser og påvirker hverandre på godt og vondt.

Så det er opp til lesere, hvis det er noen som vil lese og bedømme min historie som Askepott.

Fortsetter til neste innlegg

JOY