Smerter
Hva som forårsaker smerter? Hver og en av oss hadde opplevd og fortsatt opplever smerter selv om vi vil eller ikke. I mitt liv hadde jeg opplevd smerter pga. sykdom, miste noen jeg er glad i, savn og smerte pga. separasjon fra familie, gjennom for mye arbeid, fødsel, ødelagte drømmer, å være mishandlet, å bli forskjellsbehandlet, å bli lurt og smerte når mine nærmeste har det vondt.
Hva med deg?
Jeg tror de fleste av oss måtte gå gjennom smertene som jeg nevnte ovenfor eller pga. andre ting. Vi takler smertene på forskjellige måter. Men hvordan kan vi klare å komme over det? Hvordan kan vi fortsette å leve når hjertene og kroppene har det vondt?
Jeg plages med smerter i hele kroppen. Legen sa at det var fibromyalgi pga. symptomene jeg har. Det er tøft å ha smerter i kroppen hele tiden. Men jeg har lært å takle det. Bite sammen tennene og ikke bry meg om smertene så lenge jeg er i stand til å bevege kroppen. Så jeg er i full jobb. Jeg elsker å være på jobb til tross for smerte både her og der. Jeg tenker alltid at det er godt at jeg kjenner at jeg lever. Og jeg tenker på andre som har det verre enn meg. De som har uhelbredelig sykdom, de som ikke har hus og hjem, ikke mat på bordet, ikke har jobb og familie. Da synes jeg at jeg har ikke noe å klage over. Man kan ikke ha både pose og sekk.
Jeg er heldig som har fast jobb som jeg elsker…noen ikke har det
Har hus og hjem…noen bor bare i et skur eller på gata
Overflod av mat på bordet…det er mange som sulter
Masse klær å velge i mellom…noen som går i filler
Snill mann…ikke alle har et godt ekteskap og noen er fortsatt på leting etter den riktige
For å ha barn og barnebarn…for noen er barnløs
For at jeg kan se, høre og bevege meg…for noen er jo blind eller døv…min far var det og han hadde det tøft.
For at jeg er omringet av vakre natur…noen bor i slummen..
Å være takknemlig hjelper også mot smertene, derfor finner jeg noe å takke for hverdag. Å se de positive rundt meg hjelper også mye. Jeg tilga også de som hadde såret meg. Tilgivelse løftet opp byrdene fra mine skulder og lettet mitt hjerte. Og det praktiserer jeg fortsatt, tilgir hvis jeg blir såret. For jeg kan også såre andre og trenger tilgivelse. Det hjelper også å tenke på at de går sikkert bedre i morgen. Så lenge jeg vet at jeg er i Guds hender, får jeg et nytt håp hverdag.
Engang bodde jeg sammen med en mann som gjorde livet et helvete for meg. Jeg husker godt at jeg sa til han, « husk at livet er som et hjul. Du er på toppen nå, men en dag bli det min tur.» Og nå etter mange år er jeg den som er på toppen og han er det som har et tøft liv. Jeg hadde ikke gjort noe med han. Han fikk konsekvensene av alt han hadde gjort mot meg. Jeg har det godt nå og jeg har tilgitt han. Hvis Gud kunne tilgi meg for alle syndene jeg hadde gjort, da kunne jeg også tilgi han og andre som hadde gjort livet tøft for meg.
Jeg tenkte på Jesus som hadde opplevd mye smerte som ble påført til han for vår skyld. Han ble hånet, spyttet på, måtte bære korset og ble korsfestet i samme korset, ble spiddet av sverd og måtte dø for oss. Likevel, ba han til Gud å tilgi dem for de ikke vet hva de gjør.
Smerte er en del av livet og vi kan ikke gå gjennom livet uten å oppleve smerte. Vi takler det på ulike vis. For meg er det Guds nærvær og ord som hjelper meg i hverdagens smerte.
Hva med deg? Hvordan takler du smerter?
Avslutter med dagens ord:
Ja det høres ut som du takler ting riktig..men det er ikke alltid like lett…Når man tar seg sammen gjennom mange år..så sier til slutt kroppen i fra! Tror jeg…Ihvertfall har det vært sånn for meg…for jeg har også jobbet og slitt, og hatt mine ting og stri med…Aldri gitt opp, og stått på..Men en dag sa det stopp…Nå klarer jeg ikke jobb OG hverdagen..så jobben måtte vike..så jeg ihvertfall klarer å overleve hverdagen uten å gå helt under…Liver ER ikke enkelt, og det er ikke for amatører..sier jeg..Jeg hadde høy smerte terskel før..men etter å ha levd med daglig smerter i mange år..så svinner den terskelen fort…Nå tåler jeg lite, og må prøve å unngå det jeg vet gjør meg dårlig…Trist å høre alt du har vært igjennom, men skjønner at du har funnet din vei….Ha en god ny dag!
Toini: Jeg skjønner godt det du snakker om fordi jeg også ble utbrent og ble sykmeldt lang tid, men heldigvis ble jeg igjen bedre etterhvert, men ikke helt som før. Jeg har også dager hvor jeg måtte bare legge og ikke kunne gjøre noe, og må bare kapitulere. Etter en arbeidsdag trenger jeg å sove to timer så jeg kan fungere til kvelds:)
Men det er forskjell på smerte også. Jeg synes i hvertfall bra at vi bor.i Norge. Vi får hjelp når kroppen ikke strekker til. Du er en inspirasjon for meg. Du lager jo dagene dine vakre med dine bilder og hvordan du kan gjøre det beste ut av livet til tross for smertene. Ha en fim dag og klem:)
Du har også omsorg med ordene du sier til meg. Tusen takk!
God bedring!
Det er fryktlig å leve med smerter.
Deveny: Det er sant. Takk for at du var innom.
Ha en fin dag!