Den blinde mannen  ( Denne blogginnlegg kan være tøft å lese for noen for det  handlet litt om mitt liv)

Tekst: Johannes 9:1-3 Da Jesus kom gående, så han en mann som var blind. Disiplene spurte da.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

 « Rabbi, hvem er da som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.

Disiplene lurte på hvem som hadde syndet, fordi mannen ble født blind. De ville ha svar fra Jesus. Det er ikke langt unna fra oss. Vi lurer ofte hvem som har skylda, men det er ikke ofte at vi tar skylden selv. Mennesker gir skylda til Gud for alt elendigheten på jorden, som mennesker hadde skapt selv. Kriminale gjør forferdelig handlinger, men gir skylden til samfunnet som de mener gjorde livet vanskelig for dem. Pedofile skylder på deres følelser og gjør overgrep mot små barn osv.

Da jeg hadde lest versene, ble jeg minnet om min fortid. Jeg husker min barndom. Hvorfor? Fordi min far var også blind. Han ble ikke født blind, men synet svekket etter at han ble voksen. Jeg husker at vi var hans øyne uansett hvor han gikk. Vi måtte bli med han om vi vil eller ikke. Jeg likte ikke å vandre rundt omkring sammen med han. Ja, jeg var glad i faren min, men jeg likte ikke å se andre manns blikk hvor enn vi gikk. Noen slemme barn mobbet oss pga. faren vår var blind. Vi blir forskjellsbehandlet, mishandlet og utnyttet. Faren våres kunne ikke forsvare oss.  Selv om jeg var glad i ham, likte jeg ikke at han var blind og ikke kunne forsørge eller forsvare oss.

Men selv om min far var blind, var han en klok mann.  Jeg lærte mye fra ham. Ettersom han ikke kunne gjøre mye, hørte han mye på radio dagen lang og var veldig oppdatert. Ofte ble han veldig lei seg når radioen ikke ville virke lenger fordi den gikk tomt på batteri og vi ikke hadde penger til å kjøpe nytt. Ellers var han flink til å fortelle eventyr. Jeg maste på han hele tiden. Jeg likte å høre på eventyrene fordi det endte alltid godt for hovedpersonene uansett vanskelighetene de måtte gå gjennom. Det ga meg håp at en dag livet vårt skulle bli bedre. Hans fortellinger gjorde meg sulten på å lese bøker. Lånte mye bøker fra skolens bibliotek da jeg begynte på skolen. Ved å lese bøker, glemte jeg det harde livet vi hadde en liten stund. Jeg levde med personlighetene i bøkene og da var jeg prinsessen i boken. Jeg drømte om et slott jeg skulle bo en dag og har alt jeg kunne tenke på.

Min far var også veldig god til å lytte. Vel, han hadde jo ikke travelt. Han kunne ikke dra noen steder. Jeg ble født nysgjerrig og hadde mange spørsmål til faren min. Ofte hadde han svar på ting jeg lurte på. En dag spurte jeg han hvem var Gud og hvor han kom fra. Og om han var virkelig. Han fortalte meg at Gud er begynnelsen og han skapte himmel og jord. Da fikk jeg jo lyst til å vite mer av denne Guden. Kanskje han kunne hjelpe oss ut av fattigdommen.

Da jeg lærte å lese, fant jeg en bibel i huset. Det Nye Testamente. Og jeg leste og leste. Dess mer jeg leste, dess mer jeg ikke forsto og hadde mer spørsmål før jeg begynte med å lese. Jeg skjønte ikke hvorfor Jesus måtte dø. Han var jo Gud. Hvorfor kunne ikke han bare utrydde de slemme menneskene? Jeg forsto ikke den kjærligheten han viste gjennom døden. Men, jeg hadde ikke gitt opp å lese. Dess mer jeg leste, dess mer ble jeg kjent med Gud og lærte nye ting.  Jeg har ikke svar på alt ennå, men en dag. Bibelen er jo en skatt til alle som finner den levende, som jeg hadde gjort. Det er skrevet inspirert av Den Hellige Ånd, har jeg lært i ettertid.

Men livet har ikke vær lett. Jeg måtte gå gjennom mange stormer i livet. Mange ganger hadde jeg spurt hvor var Gud.  Var han også blind? Vi hadde det så forferdelig og det så ut som han ikke brydde seg.

Hadde Gud svarte meg? Ja, han gjorde det. Ikke akkurat når jeg ville det, men en dag eller en ting om gangen. Men jeg var under hans øyesyn. Gjennom vanskelighetene lærte han meg å stå på. Til å jobbe hardt. Til å være tålmodig og bare sette min lit til han. Til å søke mer kunnskap og visdom gjennom bøker for det var bare de tingene ingen kunne ta fra meg. Det var min vei til suksess.

I dag kan jeg kalle meg selv en lykkelig dame. Navnet mitt Ligaya betyr egentlig glad eller lykke. Ja, jeg var ikke lykkelig før, men nå er jeg det. Nå trenger jeg ikke å tigge for hverken mat eller klær. Jeg har rikelig av de nå. Jeg kunne reise på ferie i andre land, kunne se andre rett i øynene og ikke synes synd på meg selv. Jeg sier ikke at jeg ikke hadde vanskeligheter nå, men nå vet jeg at Gud er ikke blind. Ha så meg da og han hadde løftet meg opp fra gjørmen. Når jeg ser tilbake, ser jeg at trengslene jeg opplevde hjalp meg til å bli en bedre person. Jeg ser nå Guds hjelpende hånd gjennom hele veien særlig den mørkeste tiden i mitt liv.

Jeg var blind, men nå ser jeg…og jeg er evig takknemlig.