Ferdigheter
Hva gjør du med ferdighetene du har lært gjennom livet?
Bruker du å utvikle dem? Eller blir du hindret til å bruke dem av ulike grunner? Det kan være sykdommer, ikke har tid, eller har ikke interesse til å utvikle det pga. mye andre ting som tar tid osv.
Når jeg tenker på meg selv, hadde jeg jo lært mye gjennom årene. Lese og skrive, lært flere språk, kjøre bil, lage mat, bake, hekle, strikke og ulike håndarbeid, å snakke foran forsamlingen, å lede en gruppe, å jobbe med mennesker osv. Men selv om jeg har lært disse ferdighetene er det mye igjen å lære. For selv om jeg kan lese og skrive, er det mye kunnskap igjen å lære. Når det gjelder skriving har jeg mye igjen å lære. Men gjennom å skrive blogginnlegg, utvikler jeg skriveferdigheten min og det norske språket. Kan kjøre bil, men tør fortsatt ikke å kjøre i byene. Når det gjelder matlaging og baking, hekling, strikking og ulike håndarbeid?det er alltid nye ting å oppdage. Og likedan å snakke foran forsamling av folk. (det er ikke ofte at jeg gjør det) Det kreves mye mot og man må lære hele tiden hvordan å fange publikumet. Å jobbe med mennesker eller å lede er også en evig lærdom for menneskene er jo forskjellige. Men selv om jeg er på ingen måte perfekt i disse tingene, hindrer det meg ikke til å bruke det. « Practice makes perfect» sier folket.
I 2. mosebok 28:3 hadde Gud sagt til Moses at han skal befale dem som skjønner seg på kunst og som han hadde fylt med kunstnerånd å lage klær til Aaron som fungerte som prest.
Jeg forstår det slik at vi når vi har lært en ferdighet, kan vi bruke den til ulike oppgavene vi har fått tildelt enten fra Gud eller fra vår neste. Hvis vi slutter å bruke ferdighetene vi har lært, kan vi glemme det. Da jeg tok General Studie kompetanse, var det mye å lære innen matematikk. Men ettersom jeg ikke har bruk for dem til daglig, har jeg nesten glemt alt jeg har lært der og hvis jeg skal ta en matteprøve nå, kommer jeg sikkert til å stryke med glans.
I bibelen hadde Gud sagt at vi bør være kloke hvor vi skal investere ferdighetene våre. Vi bør så dem i de riktige stedene slik at de blir vekst.
Det var en lignelse i Bibelen ( Matteus 13:1-9) om såmannen som sådde frø. Frøene havnet i forskjellige plasser. Den som havnet på veien, ble spist av fuglene. Den som havnet på steinene visnet, den som falt i tornebusker ble kvalt. Men den som falt i god jord bar frukt.
Et eksempel på det er uansett hvor flink man er til å tale, hvis tilhørere er døve er ferdigheten bortkastet. Hvis du strikker en ullgenser til en som ikke tåler ull, vil det også være et borkastet arbeid. Uansett hvilke ferdigheter vi har lært gjennom livet, er det klok å bruke disse ferdighetene (egenskapene ) til riktige steder og folk. Også ha det i tankene at vi ikke skal bruke egenskapene til å få makt hos andre folk. Ordet har makt og de som er flinke til å bruke det kan få andre mennesker til å gjøre utenkelig handlinger som å sprenge seg selv i luften for å tjene overordene og deres sak. Eller å kue og herske mot sin neste.
Det er ingen som kan alt og jeg tror at Gud har gitt oss ulike egenskaper slik at vi kan utfylle hverandre. Hva tror du?
Hva slags ferdigheter har du lært gjennom livet? Bruker du og utvikler dem?
Avslutter innlegget med en bønn:
Takk Gud for at hos Deg kan jeg finne håp og stryke. Takk Gud for at uansett hvor mye jeg tviler, på randen å gi opp, blir skuffet og irritert eller lei meg, til og med synde mot deg med mine tanker, ord, og handlinger, har Du alltid en åpen arm til å ta imot meg når jeg kommer til Deg. Takk for Din tålmodighet, tilgivelse, forståelse og oppmuntring. For en ny start hver gang jeg snubler, tviler og synder mot Deg. Hjelp meg alltid til å vandre med Deg. Gå Din vei. Takk for Din nåde. La meg ikke ha avguder i våre liv. Jeg ber for hjelp slik at jeg er i stand til å elske Deg og min neste.
Jeg ber i Jesu navn. Amen
Det er det som er så fantastisk med livet, vi er aldri utlært.
deveny: Det er sant:)
jeg lærte tidlig å hekle,men jeg hekler ikke nå av helsemessige årsaker,strikke er bedre ,og det lærte jeg først i voksen alder.
Bil lærte jeg også å kjøre da jeg var 18,men det gikk 20 år før jeg turte prøve å kjøre på egenhånd,tre år fikk jeg det til,men av medisinske årsaker fikk jeg ikke kjøre på tre år og der står jeg fortsatt,jeg tørr rett og slett ikke :=)
Vi lærer nok hele livet vårt tenker jegog det er en god tanke å vite.=)
Lærer hele livet 🙂 SÅ flott bilde også <3
fruensvilje.blogg .no: Ja, det er ulike som hindrer oss til å gjøre ting som vi hadde gjort før. Søsteren min kjørte også bil, men mannen hennes insisterte hele tiden å kjøre henne til og fra uansett hvor hun skal dra enda de har to biler. Og nå, tør hun ikke å kjøre mer.
Ja, livet e ren evi lærdom.
Ha en fin dag!
frodith: Ja, det er sant. Tusen takk og klem fra meg:)