TRENGER DU Å PLEIE KJÆRLIGHETEN?
Trenger du det? Du er jo allerede gammel og til og med bestemor? Det høres latterlig ut, spør du meg.
Av og til blir jeg provosert når jeg hører slike bemerkninger. Føles det som det er en “age limit” på å pleie kjærligheten. Gud er jo den gamleste av alt og så vit jeg vet, han har ikke sluttet med kjærligheten til oss?
Til og med de som bor på eldre hjem trenger kjærligheten…kanskje enda mer.
Sannheten er, dess eldre vi blir, dess mer trenger vi dem.
Jeg viste litt kjærlighet til arbeid i dag blant annet ga en eldre dame velværestell og hun følte seg elsket.
Uansett hva måtte andre sier om det, jeg skal ikke slutte å pleie min kjærlighet til min sussebass. Egentlig, er vi flinke begge to til å pleie kjærligheten. Vår kjærlighetenspråk b er berøring. Utrolig hvor godt det er når man har det vondt og har mye smerte at noen stryker deg på kinnet eller gir deg et kyss eller ta i rundt deg. At når man passerer hverandre, så er det godt med en liten touch her og der. Touch på ryggen, skuldre, hodet osv. Min sussebass er flink til det og jeg tror jeg er likeså:)
Og for å pleie mer av kjærligheten. kjøpte jeg denne:)
Mange ideer hvordan man skal gjøre det både for mann og kvinne:) Et kort hver uke.
Her er noen av tipsene:
1. Skriv 3 grunner hvorfor du elsker ham på tre separat papir. Legg dem til stedene hvor han kan finne dem.
Kanskje jeg skal gjøre dette i kveld når mannen kommer hjem?
Eller denne?
Forandre ditt rom som et paradis. Pynt med blomster og ulike frukter. Og invitetere mannen din til ditt paradis. Og påkledning….bestemmer du:)
He he. Disse to gamlinger kommer til å le i hjel tror jeg:)
Pleier du kjærligheten?
Den uforglemmelig bryllupsreisen som jeg unner ikke noen:)
Fortsettelsen av min kjærlighetstory
I følge de som hadde lest historien min om hvordan jeg traff min store kjærlighet( linken over) var det en vakker historie. Så nå kommer fortsettelsen.
Vel når man gifter seg, drar man til en bryllupsreise…ikke sant?
Kanskje bloggkongen vår skal også spørre lesere en dag om tips hvor han og hans utkårede skal tilbringe bryllupsreisen. Kanskje han hadde gjort det før? Men jeg har ikke lest det:)
Jeg skal i hvert fall ikke råde han å gjøre hva min mann hadde gjort. Ettersom min mann er sjømann og vi giftet oss like før han skulle reise igjen om bord var det litt vanskelig for han å dra den tiden. Da han ankommet om bord spurte han sjefen om jeg kunne være med dem en tur. Og sjefen syntes synd på den nygifte mannen og sa ja. Og jeg reiste gledelig til båten. Min første bryllupsreise som jeg trodde skulle bli herlig. Tenkt å få være med på en båtreise og se mange steder i verden og få være sammen med min elskede mann.
Det skulle vise seg det var ikke herligheter jeg skulle oppleve.
Brudesuiten var en liten lugar om bord i båten for mannen min var ikke kaptein om bord. Han jobber som matros. Vel jeg hadde ikke imot å legge veldig tett med han. Det viste seg at det var det jeg trengte for å ikke falle ned på gulvet når bølgene slo hardt mot båten og det skjedde nesten hele turen.
Her var matrosen og den lille køya.
Første natten da vi skulle prøve å sove på den lille køya, kjente jeg at det var noe rart under laken. Under den var det masse små erter. Sjømennene som jobbet sammen med min mann om bord la dem der uten at min mann viste om det. Det var sikkert for å erte han på bryllupsnatten. Gøy….Vi ble spurt dagen etterpå om vi hadde sovet godt og flirte:)
Og selvfølgelig, når det er bryllupsreise må man ha sexy antrekk, ikke sant? Men det er vel ikke lov om bord. Kan ikke springe ut i iført sexy undertøy da hvis det bli brann eller ulykke. Det kommer kanskje brann andre steder og ulykker av det hvis jeg skulle springe ut i et gjennomsiktig nattkjole.
Antrekket jeg fikk først prøve var overlevingsdrakten som jeg skulle ha på meg for å ikke drukne i tilfelle båten går under. Men jeg druknet jo allerede i den store drakten i størrelse small, spør du meg:)
Bryllupsreisen består jo av sightseeing. Yes, jeg fikk se maskinrommet, messa og hav etter hav.
Hva med maten da? Skulle tro at når man er på bryllupsreise skal man få servert frokost på senga. Men det var bare en drøm. Det eneste jeg fikk servert på køya var knekkebrød for jeg klarte ikke å spise. Men en gang de store bølgene kysset båten kraftig, ble jeg uvel og jeg kastet opp og kastet opp. Og når vi kom i land, ble det ikke oppvarting heller. Da skulle jeg være messepike. Hjelpe kokken med oppvasken og gjøre rent lugaren til skipperen som takk for maten og turen. Jau…maten og turen liksom. Men jeg hadde ikke noe mye å foreta meg likevel mens mannen min jobbet. Så, jeg jobbet også litt.
Sightseeing
Jo, jeg fikk jo se andre steder. Flere havn. Vi var i Fauske først hvor båten hentet marmor som skulle fraktes til andre land og jeg fikk en liten flikk av de store steinene hjem som suvenir.
Vi var også Mo i Rana og fikk gå i land for å se se på en film på en kino. Det var ikke kjærlighet film. Filmen heter ” Tarantela” hvis jeg husket det riktig. Store edderkopper som gikk inn i menneskene kropp og gjorde skade. Man ble da ikke fristet til å gjøre noe med kjærligheten da nå man ser slike film. Det ble en date allikevel. En pause fra alle oppkastinga.
Vi skulle frakte marmorsteinene til Scotland og England. Og jeg fikk se landene også…jeg mener havnene. Båten eller mannskapene kunne vel ikke la kjærlighetsparet vandrer i ulike steder som turister. Min sjømann hadde arbeid å gjøre.
Og jeg heklet, leste bok og savnet hjemme. Og da endelig vi kom tilbake til Norge for å hente mer ting til å frakte utenlands, benyttet jeg sjansen til å si farvel og takk for turen. Det blir det første og siste gangen jeg skulle være med på bryllupsreise med min sjømann uansett hvor glad jeg er i ham. Jeg vil heller velge ensomheten hjemme enn å kaste opp flere uker om bord.
Turen var likevel som et eventyr for meg til tross, men det ble bare den ene gangen. Jeg foretrekker å ha føttene plantet på jorden. Å se de store bølgene ut i havet var ikke noe for en bondejenta som meg. Får overlate det til min sjømann:)
Vel, det var i hvert fall en uforglemmelig bryllupsreise som jeg unner ingen:)
Og ja, jeg var sterilisert, men mine eggledere blir sydd sammen i Norge og vi fikk et barn i lag. Vi kunne få flere, men min mann sa at jeg har nok barn fra før å ta vare på. så derfor sluttet vi med å lage flere:)
Og hun er 27 år nå:) Halv norsk og halv filippinsk:)
Her er et bilde av min mann og jeg etter 30 år sammen. Han liker ikke å bli publisert…så det er bare vår hemmelighet. Jeg er bare så innmari glad av denne mannen som får fortsatt mitt hjerte til å banke….dugg…dugg:) Og hvis Kjerringtanker har Gamle Gubben Grå, så har jeg en sussebass:)
Jul 2019
Og ja, det ble en ordentlig bryllupsreise for oss mange steder etterpå, men det tok flere år før vi gjorde det. Da ungen vår var ut av redet.
Fiffi goes to work
God morgen ti deg. En ny arbeidsdag og ny muligheter. Denne dama skal igjen prøve seg på arbeid. Det gikk jo bra i går. Så håper at det skal gå bra i dag også:)
Og denne dagen skal FIFFI være med til arbeid til å gi glede til de eldre. Hun ser ut som et mummitroll. He he.
Hun er søsteren til NANNA som fikk være med på arbeid i går. NANNA ble igjen på arbeid og FIFFI savner henne derfor hun blir med på jobb i dag:)
Da skal begge føttene ( dokkene) være sammen. Dokkene er laget fra et par sokker:)
Ønsker deg en solskinnende dag. Bilder i går fra min datter som bor i Oslo. Her er det bare regn.
TO SERVE
Ha en fin dag til deg:)
Tusen takk lesere og Vibbedille
Jeg kan nesten ikke tro det med mine øyne da jeg våknet i dag og så navnet mitt på 21. plass i blogglisten. Tusen hjertelig takk til alle som tok seg tid til å lese mitt innlegg i går. Jeg har blogget siden 2013 med opphold innimellom og jeg har aldri kommet meg opp der. Egentlig jeg har vært usynlig i mange år fordi jeg har vært bare blant de hundre kanskje 3 eller 4 ganger i alle de år. Så, om det er bare engangstilfelle, er jeg lykkelig:)
Tusen takk også til Vibbedille som inspirerte meg med å lage slik.
Jeg har kjøpt oppskriften
Og begynt
Jeg er litt spent om jeg ville klare det å hekle disse lammene:)
Kjøpt også e-bok gjennom Amazon. Denne boken:)
Påskesysler:)
Hva slags håndarbeid holder du på med?
METTEASK, KOKKEN OG MIN KJÆRLIGHETSTORY
Metteask, Kokken og min kjærlighetstory
I det siste er det flere som har vært opptatt med Metteask kjærlighetstory og venter spent på hvordan de skal gå med henne og Huseyin fremover. Og ikke nok med det, den berømte KOKKEN som for meg er en artig kar skal også lenke seg med sin kjære om ikke lenge.
Hadde lest på et av innleggene hans hvor han hadde spurt lesere om tips om morgengave. Og hva skulle jeg gi kokken tips om det? Jeg har jo vært gift med min mann i 30 år og ennå hadde jeg ikke fått den BERØMTE MORGENSGAVEN. Jeg råder i hvert fall kokken at han må ikke vente lenge med det. Helst dagen etter honeymoon?
Hadde nevnt det til min mann om morgengaven, men han sa at han aldri hørt om det og jeg fikk spørsmål om hva jeg egentlig vil ha. Han eller morgengaven? Svaret selvfølgelig var helt klart. Gaven…he he. Nei. Det var minn mann selvfølgelig.
Ettersom det har vært mye snakk om kjærlighet og bryllup, tenke jeg å dele min uforglemmelig «HONEYMOON» fordi jeg tror at det er bare kun meg som hadde en slik «bryllupsreise».
Men først til begynnelsen😊
Kjærlighet ved første blikk
Jeg kom til Norge i august 1989 som aupair for min søster som skulle gå på skole den gangen. Høsten kom og jeg opplevde den sterke vinden som kunne få en til å miste pusten. Men den som virkelig tok pusten fra meg var denne mannen jeg så en dag i nabolaget. Han holdt på å plukke tørre kvister på gårdsplassen sin. Jeg spurte min søster hvem han var. Søsteren min sa at det var den sjømannen som bor i nabolaget, som nettopp kom hjem. Det som var rart, jeg fikk en anelse inne meg at denne mannen ville spille en viktig rolle i livet mitt fremover. Hjertet mitt banket og etter det, speidet jeg etter han hver dag. Fikk ikke sove og tenkte mye på ham.
SJØMANN
En dag…dukket sjømannen plutselig ved døren. Han skulle besøke mannen til søsteren min som også var sjømann. Jeg fikk da mulighet til å betrakte han på kort avstand. Og det som fascinerte med mest var hans blå øyne. Hvor vakker de var. Om jeg kunne bare ta på den. Dugg…dugg…dugg. Hva var det? Det var mitt hjerte som banket litt ekstra. Kjærlighet ved første blikk, kaller man det. Jeg visste ikke om det var gjensidig, men han inviterte meg hjem hos seg til en kopp kaffe. Men dum som jeg var, takket jeg nei, fordi i hjemlandet mitt var det ikke normalt for en kvinne å besøke en mann. Han ønsket kanskje å bli kjent mer med meg, men jeg avslo tilbudet og mente at han kunne heller komme på besøk. Jeg angret etterpå at jeg takket nei. Hver dag, kikket jeg gjennom gardiner for å fa et glimt av han i tilfelle han kjører forbi eller er ute på gårdsplassen hans.
FIKK EN SJANSE
Sjansen kom en dag. Han ringte og spurte meg om jeg ville være med på en kjøretur. Denne gangen takket jeg ja. Jeg var som en ung jente som skulle på hennes første date. Sommerfugl i magen og lykken kunne jeg ikke beskrive. Jeg tror han likte meg. Vi snakket mye. Jeg fortalte han at jeg har tre barn på filipinene som jeg forsørger og litt om livet mitt. Han lyttet tålmodig. Vi pratet på engelsk. Jeg kunne ikke mye norsk da. Jeg tror han ble betenkt da jeg fortalte om mine barn. Jeg skjønte det. Han var jo en ung mann. Bare 26 år da og hvorfor skulle han involvere seg med meg som er trebarnsmor på 27 år? I tillegg, skulle han snart reise om bord og ville være borte en stund. Og tiden gikk…..det føltes som evighet….
OSS
Slik så han ut for 30 år siden. Litt dårlig bilde med gamle kamera før.
Heldigvis kom han tilbake igjen fra sjøen. Søsteren min og hennes mann skulle reise en tur til Filippinene og svogeren min spurte han om han kunne hjelpe meg og mine to nieser med de nødvendige mens de var bortreist. Han takket heldigvis ja og var innom hverdag for å spørre om vi trengte noe på butikken. Så vi ble enda mer kjent og jeg følte at han også hadde følelser for meg. Men han var redd at han ikke kunne takle ansvaret for mine tre barn som kanskje skulle bo sammen med oss i Norge hvis vi gifter oss. I tillegg, var jeg allerede sterilisert da og sjansen til å få barn igjen var ikke stor. Jeg fikk også telefoner fra noen som kjenner han som sa at jeg måtte ikke gifte meg med han fordi han er både den ene og det andre. Men jeg så bare godheten i ham og kjærligheten seiret til slutt. Han sa at han skal gifte seg med meg uansett hva fremtiden ville bringe barn eller ikke barn.
Vi giftet oss hos sorenskriveren den 20. desember 1990. Det var ikke noe stort bryllup. Kun meg, moren hans og forloveren. Brudekjolen fikk jeg låne fra min søster da vi skulle fotograferes. Søsteren kom på besøk etterpå. Min elskede er en person som ikke liker selskaper og helst ikke oppmerksomhet, derfor ble det slik. Men det var han som var den viktigste for meg, så det gjorde ingen ting. Jeg følte meg i hvert fall som Askepott som kapret sin prins.
Etter å vært gift i 30 år, er vi fortsatt like forelsket, kanskje mer enn før. Han får meg til å føle at jeg er den mest vakreste kvinne i verden med hans blikk, berøring og omsorg. Han har vært sammen med meg med mine oppturer og nedturer. Respektert meg som jeg er og en stor kultur forskjell har ikke vært problem imellom oss. Noen ganger, undrer jeg på om jeg virkelig fortjener en så snill mann. Jeg er i hvert fall takknemlig, og hjertet svulmer av kjærligheten til han.
Forteller til neste innlegg om den uforglemmelig bryllupsreisen fordi det begynner å bli lang dette innlegget:)
Avslutter med dette ord:
JEG LURER PÅ HVEM????
En strålende morgen til deg. Håper du har sovet godt i natt.
I dag, etter at jeg har vært lang nede i det siste, skal jeg begynne å prøve igjen på arbeid og jeg lurer på hvem jeg kan glede i dag?
A glorious morning to you. Hope you slept well last night.
Today, after being down for a long time lately, I’m going to start trying again at work and I’m wondering whom can I make happy today?
Kanskje jeg kan ta med meg NANNA til arbeid? Hun kan bringe smil til det eldre:)
Som Vibbedille hadde med seg familien Sørensen på omvisning. Og Frodith bruker også å ta med seg Salt og Pepper på arbeid og overalt ellers:)
Nanna ble laget en av de dagene jeg prøver å fokusere noe annet enn sykdom og smerte. Og min yngste datter ga henne et navn.
Maybe I can take NANNA with me to work? Maybe she can bring a smile to the elderly 🙂
As Vibbedille took the Sørensen family on a tour. And Frodith also uses to bring Salt and Pepper to work and everywhere else 🙂
Nanna was made one of those days I try to focus on something other than illness and pain. And my youngest daughter gave her a name.
Ja, som METTE bruker å si: ” LAG DEG EN GOD DAG:) Hun er i hvert fall flink å lage en god dag med turene sine.
Yes, as METTE uses to say: “MAKE A GOOD DAY 🙂 She is at least good at making a good day with her trips.
