God morgen til deg. Jeg hører regner øser ned mot taket og vinden uler ute.
Yes! Det blir en deilig dag med masse vann og drikke:)
Håper jeg får skinne som en sol I dag for de eldre I hver fall:)
Men først jeg må kjempe….min daglig kamp.
Sitater lånt fra min datter:)
Kjemper du akkurat som meg?
Usynlig fiender?
Ønsker deg en solskinnende dag:)
I disse koronatider…la meg dyrke hobbyen min:)
He he. Lånt bilde fra min datter på Filippinene. Hun liker å shoppe online:)
Det ble mye brød snakk hos meg i det siste. Men det er faktisk den vi alle trenger hverdag. Men det er greit å spise brød, men er det noen som vil ha BRØDSMULER?
Kanskje fuglene eller høner, men vi er da verken høner eller fugler? Vi har heller ikke nebb eller vinger? Vel, noen ganger synes jeg at jeg er som fugler når jeg spiser mye frø blandet i brødet. Jeg synger med det nebbet jeg har, selv om min mann ikke ville høre på meg.
I virkeligheten, føles det av og til at vi bare får bare brødsmuler fra andre. I bloggverden, ser det ut som man får bare brødsmuler fra toppbloggere….vi som ligger i bunnen av blogglisten. Vi ville gjerne ha det samme brødet toppbloggere har…men det er ikke plass til alle på toppen. Ja, det er alltid forskjell på folk. Er det bra at det er forskjell på folk? Det er sikkert ulike mening om det.
For de som lever alene….kanskje de vil si at de ikke får brødsmuler engang av kjærlighet fra en dame eller mann? Vel, kanskje de trives med å være alene?
Jeg synes i det siste at jeg får bare brødsmuler av varmen fra solen.
I min barndom hadde vi bare fått brødsmuler fra andre. Brukte klær, almisser, litt penger for mye jobb, lite mat osv. Jeg ville ha nye klær og rikelig med gaver. Julegaver, bursdagsgaver osv. Ikke jobbe i hjel for en liten sum av penger. Jeg ville ha rikelig med mat og ikke matrester fra andre.
Jeg husker at min mor og jeg jobbet for en risplantasje som var eid av andre. Jeg var omtrent 11 eller 12 år gammel tror jeg den tiden. Plantet ris hele dagen i solens hete og med igler som sugd blod fra føttene våre. Jeg var livredd, helt utslitt og lei meg, men hadde ikke noe andre valg. Vi måtte ha mat. Vi fikk 2 pesos hver for jobben. Det vil si at nå veksler vi 1 krone med 5 pesos. Så, vi tjente noen ører for heldagsjobb som den gang var nok til å kjøpe ett kilo ris. Jeg hatet det livet. Jeg har svarte negler både på føtter og hender på grunn av gjørmen jeg badet i i plantetiden. Og huden min var svidd av solen. I høstetiden hadde jeg såre føtter og hender. Og da jeg fikk mulighet til å dra derifra, lovet jeg meg selv at jeg skal aldri i hele mitt liv plante eller høste ris igjen. Takk og pris for de som fortsatt gjør det…for jeg vil fortsatt spise ris. Men det var ikke bedre å jobbe som hushjelp heller.
Helst ville jeg ikke ha brødsmuler og jeg tror ingen menneske vil ha det. Vi foretrekker å ha ting i overflod og ikke mangle noe. Men det eneste vi får rikelig nå er coronaviruset og vi får bare brødsmuler av frihet og vi klager. Lei av det hele.
Jeg vil ikke ha brødsmuler jeg heller før jeg leste om en kvinne som ville ha det.
Fant denne kvinnen Matteus: 15: 22
En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre du Davids sønn, miskunn deg over meg. Min datter er hardt plaget av en ond ånd.
Det var en mor som ropte til Jesus og ba om miskunnhet fordi hennes datter var plaget av en ond ånd.
Mors kjærlighet. Har dere hørt om det? Det er den ekte kjærlighet vi har til ungene være. Kjærlighet som vil gjøre alt for å beskytte eller berge barna våre mot alt ondt. Og det er typisk for oss mødrene å gjøre alt vi kan for å hjelpe våre barn. Man kan til og med gjøre uvanlige ting, utfordrende eller farlige ting bare for å berge sitt barn. Jeg har i hvert fall gjort det. Måtte gjøre mitt hjerte til stein. Måtte dra fra ungene mine for å jobbe i Norge slik at de kunne gå på skole og fikk en bedre fremtid. Det var veldig tøft…men jeg hadde ikke noe andre valg.
Som denne kvinnen hadde gjort.
Hun ropte til Jesus, selv på den tiden var det ikke vanlig for kvinner å rope på gaten, særlig til mannfolkene. Men hun brydde seg ikke om det. Kjærligheten til hennes datter var for sterk at hun brydde seg ikke om utfallet, bare hun fikk svar fra Jesus.
Matteus 15: 23 Men han ( Jesus) svarte henne ikke et ord. Jesus lot henne rope, han ble verken irritert eller fornærmet.
Tenkt dere selv hvis noen vil rope og rope navnet deres på gaten for å få deres oppmerksomhet? Det ville være flaut, ikke sant? Hvis de er ikke KJENDISER selvfølgelig. I Norge, bruker man ikke å rope til folk på gaten heller.
Disiplene vendte seg til ham og bad: Gjør deg ferdig med henne, hun roper etter oss.
Det var disiplene som reagerte. Det klarte ikke mer å høre på kvinnes rop og ba derfor Jesus å gjøre noe med det. De hadde ikke medlidenhet til kvinnen. De ville bare kvitte seg med henne.
Har dere opplevd det? Rope og rope om hjelp, men ble avvist? Eller dere avviste noen som ba om hjelp? Hadde ikke tid…hadde ikke noe til overs å gi…har ikke helsa til å hjelpe osv.
Jeg har opplevd det mange ganger og det var veldig skuffende. Særlig nå når helsen min skranter.
Vi er vel alle sammen opptatt på hver sin kant. I hvert fall føler jeg det at jeg har mer enn nok å gjøre. A busy woman! Har bestandig mye på gang og 24 timer i døgnet er ikke nok for meg. Men det er jo mitt valg for jeg har ikke ro i meg. Time is gold for meg. Så min bønn er at jeg skal klare å roe meg ned. At jeg må lære å prioritere a ta vare på meg selv slik at jeg kan ta vare på andre.
Som regel, liker vi ikke å bli forstyrret. Kanskje lukke både øyne og ører for andre manns nød? Og helst for telefontiggere? Man tenker kanskje at man har mer nok med seg selv. Men Gud sier til oss: «Gi så skal du få». Det betyr at vi skal få belønning for alt det vi gir. Om det er et smil, tid, penger eller et lyttende øre, en berøring har vi mulighet til å gi. Mange har prøvd det og fant ut at man får tilbake rikelig glede når man gir. Alle kan vel fortsatt gjøre noe eller gi noe? Det er bedre det enn ingen ting?
Tilbake til historien om moren som ropte til Jesus om hjelp.
Matteus 15: 24 Men han ( Jesus) svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.
( Den tiden, var Jesus første oppgave var å lede Guds utvalgte folk til Guds rike. )
Hva tror dere denne moren måtte ha følt da Jesus sa at han var ikke sendt til å hjelpe henne? Det må være forferdelig. Å bli nektet om hjelp? Men hun ga seg ikke. Jeg ville i hvert fall bli såret. Men så bra at kvinnen ikke ga opp.
Matteus 15:25-26: Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Jeg fikk tårer i øynene da jeg leste verset. Føltes som jeg var den kvinnen som spurte om hjelp. For jeg hadde gjort det mange ganger.
Nå ba kvinnen på sine knær og bønnfalt Jesus. Prøvde å vekke hans medlidenhet. Hun viste at Jesus kunne gjøre noe.
Men Jesus svarte:« Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene. ( Jesus understreket hva som var rett å gjøre)
Nederlag igjen for kvinnen. Var hun bare en hund? Men kvinnen ga seg ikke og hun svarte . Vers 27. «Det er sant, Herre», sa kvinnen, « men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres. ( Kvinnen var jo klok. Hun argumenterte ydmyk med Jesus).
Matteus 15: 28 Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil. Og datteren ble frisk i samme stund.
Hva tror dere kvinnen måtte ha følt etter at Jesus hørte på henne og datteren bli helbredet? Glede og takknemlighet selvfølgelig. Hun ble enda mer bevist på Guds nåde er for alle som tror og ikke gir opp.
Tenkt dere det? Jesus ble ikke rørt av kvinnens rop om hjelp, men han reagerte på hennes tro. Og det forteller meg hvor sterk troen kan være. Det står jo i bibelen at hvis vi har tro så stor som et senneps frø, vil vi kunne si til et fjel å flytte seg, og den skal adlyde.
Så jeg har lært at for å bevege Gud, man trenger å tro at han hjelper dem som roper om hjelp.
Trenger å tro at det han sier skal skje og at hans kjærlighet til hver og en er virkelig.
Jesus ønsker at vi ikke skal gi opp å be og vi må tro. Han viste medlidenhet og det bør vi også.
Så jeg skal i hvert fall fortsette å prøve å be og tro. I tillegg, vise medlidenhet til andre i ord og gjerninger. Om jeg har bare brødsmuler, kan jeg også gi det for Gud kan forvandle det til et brød for andre. Som han gjorde mot den kvinnen i dagens tekst.
Hva med deg? Har du bare fått brødsmuler i det siste eller gitt brødsmuler til andre?
Bønn
Takk kjære Gud for dine ord som er livet for oss. Vårt daglige brød. For åpenbaringer fra dine ord. La oss sulte etter dine ord hver dag som vi sulter etter mat. La oss være ditt levende budskap til alle rundt oss. Med våre ord og gjerninger.
Gi oss forståelse på dine ord og gjøre det levende for oss. La oss også være en velsignelse for hverandre som du velsigner oss. La oss se andre med dine øyne. For du har barmhjertige øyne. La din kjærlighet strømme til oss og til andre. La oss være takknemlige for hverdagen vår. La oss gi Deg ære for alt ting vi gjør.
I Jesu navn jeg ber. Amen
Jeg har ikke grønne fingre, så jeg må minne mine planter om disse ordene:)
Har du grønne fingre?
Liker du å samle på eggkartonger i tilfelle du får brukt for dem? Vel, denne kjerringa gjør det. Samler blad, doruller, eggkartonger, isopor osv.I går laget jeg påsketulipaner fra eggkartonger. Blomstervasen er tomt duftoljeglasset og tilhørende pinner.
Her malte jeg ikke blomster fra eggkartonger. Jeg synes dem er fint i naturlig farge. Isoporen ( underlaget) som var hvitt malte jeg med rød farge. Så kanskje jeg kan bruke denne som pynt til 17.mai eller jul?
Her er begynnelsen av arbeidet.
Lager du litt påskepynt eller kjøper du?
Holdt på å lage mat og ta bilder i dag, og plutselig spurte min sussebass om jeg har tenkt å ta kronen fra den berømte KOKKEN? Sussebassen vet om kokken fordi jeg oppdaterer nemlig han om hva som skjer i bloggverden:)
Min mann hadde lagt merke til at jeg har tatt mange matbilder i det siste. Det var Ostefat en dag, brødbaking, vårruller. Og vafler ( forrige innlegg), derfor han spurte om det. Jeg sa at vaffelkakerøre er oppskriften fra Spis og Spar og ikke fra Kokken selv om jeg har også oppskriften av vaffelrøre fra den berømte KOKKEN. Betalt 2kr for det:) Jeg sier det så slipper jeg å bli beskyld for juks:)
Tenkt å overraske de eldre en dag med Kokkens vafler:) Kanskje i morgen på jobb?
Nå dagens middag.
Kylling marinert i soyasaus, eddik, ketchup, chili, hvitløk, salt, litt sukker og thaikyrdder. Poteter bakt i airfryer og woket grønnsaker.
Min sussebass sa at vi har spist tre ganger allerede i dag og ikke har gjort mye. Jeg sa at jeg skal bruke trimsykkel etterpå.
Ja…kanskje jeg skal skifte konseptet på bloggen min?
Naaaah, jeg tror ikke det. KOKKEN ER USLÅELIG:) Jeg sier bare KOKKEN for jeg klarer ikke det siste ordet i bloggnavnet. Han er jo ikke en j——!
Jeg tror det må skje et mirakel og det skjer ikke ofte nå for tiden:)
Men jeg synes det er litt artig med ulike innlegg…noe trist…noe glede…noe til ettertanke….håndarbeid…om familie…litt selfie…om arbeid osv. Alt under himmel og jord. Neste innlegg kommer ikke til å handle om mat i hvert fall:)
Hva har du gjort hittil i dag?
I dag mens jeg leser innleggene av mine favoritt blogger, så jeg at “Spis og spar la ut oppskrift til “lavkarbo gule-vafler. Og ettersom det er lunsj tid tenkte jeg å bruke hennes oppskrift. Men jeg hadde ikke dessverre en av hennes ingrediensene, så jeg improviserte litt:)
Så jeg blandet meg en vaffelkakerøre inspirert av hennes oppskrift. Og sussebassen og jeg syntes vaflene var kjempegode:)
Takk “spis og spar for oppskriften:)
Hva spiste til lunsj i dag?
Brød og atter brød. Før jeg kom til Norge, var det ris som sto på menyen min tre ganger per dag. Men etter å ha bodd i Norge i mange år, ble menyen forandret. Risen ble forandret til brød flere ganger per dag. Og jeg til og med har begynt å bake brød og vil eksperimentere med ulike type brødbakst. Jeg har lagt min elsk til BRØD.
Hver og en er avhengige av å spise brød. Og helst grov brød.
Det finnes masse sorter av ulike brød for enhver smak. F.eks Grovbrød, havrebrød, bondebrød, surdeigsbrød osv. Men ikke alle tåler mel, så dem spiser knekke brød i alle sorter med alle slags frø. Et eksempel av det er bloggeren MONAIREN har begynt å bake brød uten gluten for å forbedre hennes helse.
Jesus har vel skjønt hvor viktig daglig brød for mennesker er. I bibelen snakket Jesus om brød. Matteus 4: 4 Jesus svarte: Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.
Han gjorde det klart at vi ikke skal bare spise vanlig brød, men også av Guds ord. Jesus var avhengig av Guds ord hver dag. Og han forkynte det. For det er liv i ordet.
I bloggverden er ordet veldig viktig. « Influencer» blir bloggere kalt nå for tiden. For bloggere har kraft til å påvirke andre manns tanker og levemåter på godt og vondt.
Kjerringtanker hadde et innlegg om Solliv, en annen koselig blogger hvor hun poengterte at hun ble inspirert av Solliv blant annet til å gå turer og kjøpe en del varer for kos. Og jeg er jo enig med Kjerringtanker. For jeg også ble påvirket av hva andre deler følelsesmessig, for å gjøre noe eller kjøpe noe:)
Selv om jeg er nesten avhengig av å lese innleggene av andre blogger for å bli inspirert og ble kjent med dem og bygge vennskap, jeg er også avhengig av å lese Guds ord hver dag. Jeg føler at det er noe som mangler i hverdagen min hvis jeg ikke har lest og hørt noe fra Gud den dagen. Og ikke nok med det, jeg liker også å dele i bloggen min det jeg lærer fra Guds ord for jeg tror det kan være inspirasjon for noen.
Juliefosse skrev et innlegg i dag om « Demokrati, Erna og nestekjærlighet»
Hun sa: «Kjente på litt frustrasjon over grillingen av en politiker som står på natt og dag for folket. Greit hun har gjort en feil, men det gjør vi alle. Dama har bedt om unnskyldning og lagt seg flat! Hva bør vi gjøre da? På tide å bygge samfunn og ikke rive hverandre ned! Peace out» ✌🏼♥️
Hun skrev mer som du kan lese i bloggen hennes som jeg synes er veldig viktig. Hun er en positiv influencer og jeg leser innleggene hennes.
Jeg er enig med henne. ENN DU?
Håper at ordene hennes når til folket.
Tilbake til Guds ord. Jeg har hørt engang at jeg har ikke rett til å dele Guds ord. Jeg som er ikke utdannet prest engang. Men, jeg bare lurer på om Jesus og disiplene gikk på bibelskole? Gjorde de det? Det eneste jeg vet at de er vanlig menige mann. Jesus var jo en snekker og de andre var fiskere. Men de forkynte jo Guds ord. Det var inspirert av Gud og ledet dem hele veien.
Jeg deler Guds ord fordi det inspirerer meg og hjelper meg å gå den rette veien. Det er en trøst for meg i vanskelig perioder. Styrke når jeg er svak. Det gir meg nytt håp hverdag osv. Og jeg deler jo bare mine opplevelser med Gud og hans ord. Og jeg håper at det også skal gi noen inspirasjon og styrke i noen.
I Norge er vi så heldig at vi har tilgang til bibelen og kan fritt lese det. Noen land, har ikke tilgang til bibelen i det hele tatt og det er forbudt å lese det. Og de risikerer livet hvis det leser eller dele det. I tillegg finnes det fortsatt folk som ikke kan ikke lese heller.
Bibelen er jo gitt til oss som ord fra himmelen. Og da bør vi egentlig lese det og ikke bruke det som pynt på hyllene og samler støv. Den skal egentlig mediteres for å lede oss til den rette sti og for å bygge troen vår og som inspirasjons kilde. Men ikke lese det for å dømme andre. I tillegg, å lese Guds ord er den eneste måten vi kan bli kjent med den levende Gud. Da blir livene våre mer levende også. Det opplever jeg i hvert fall. SELV OM FLERE TUSEN ER UENIG MED MEG:)
Bruker du dine ord til å inspirere?
