Jeg tror fordi:
Det var engang jeg var i mørke og så ikke en annen vei. Men Gud åpner veien for meg slik at jeg fant Han som er verdens lys.
Jeg gikk den fortapelsens vei, men Jesus sa at Han er veien, sannheten og livet.
I min svakhet, fant jeg styrke hos Gud.
Selv om jeg var i gjørmen, rakte Gud en hånd til meg slik at jeg kommer meg ut av det skitne hullet. Han renset meg og gjorde meg ren.
Det så ut som det fantes ikke noe håp for meg, men fant det likevel hos Gud.
Når alt er i kaos i midt liv, gir han meg fred.
I sykdommen, lærer jeg å stole på Guds helbredende kraft. Jeg finner trøst hos Ham. Gud viser meg nåde.
Når jeg tviler, forsikrer Han meg at Han fins.
Når jeg trenger visdom, Han sa at Han gir til dem som spør.
Han sa til meg at jeg er verdifull da jeg så meg selv som ingenting. Han ga sitt liv for meg for å vise at jeg var verdt å redde.
Når jeg blir sint og synes det som skjer er urettferdig, roet Gud min sjel. Han minner meg om at så lenge jeg går sammen med Han, alt skal gå bra.
Er ikke perfekt og stadig gjør jeg feil, men jeg takker Gud for at Han minner meg om å be om tilgivelse og starte på nytt igjen. Når jeg klarer ikke å tilgi, minner Han meg at jeg er også blitt tilgitt.
Når jeg har kroppssmerter og alderen når meg, gir Han meg ny kraft slik at jeg klarer å fungere i hverdagen.
Gud hjelper meg å forstå når det er kaoset rundt meg.
Av og til blir jeg usikker, da gir Han meg råd når jeg ber til Ham.
Han gir ikke meg alt jeg ønsker, men Han gir de jeg trenger.
Han lar meg se lyset når jeg ser bare mørke i mitt liv.
Han sa at i ham, jeg kan gjøre alt!
Og jeg er takknemlig fordi han ga meg et nytt liv.
Og mitt spørsmål til deg?
Tror du eller ikke og hvorfor?