Vi har egentlig planlagt å dra til en utflukt ved stranden, men ettersom en slik resort er mer en 4 timer kjøring og det blir for slitsomt, foreslo jeg å overnatte til et fin hotell isteden hvor det er bassenget slik at ungene kan kose seg. Og dette hotellet er i selve Manila. Sofitel Manila hotell.
Veldig fint og stort.
Bilder i resepsjonen og spisesalen.
Men ikke alt har vært flott. Da vi skulle sjekke inn klokka 3, var det bare et rom som var ledig. Og vi måtte vente alle sammen på det ene rommet til de andre rommene var klare.
Vi fikk god tid til å utforske stedet.
Spisesalen. Vi skulle bare spise frokost her. Lunsj eller dinner koster over tusen kr. per hodet.
Stort juletre i spisesalen. Her spilte en fiolinist om kvelden mens gjestene spiste mat.
Min sønn sa at han har vært her en gang og spist, men det var gjennom jobben.
Sittegrupper
Hall
Levende julestjerner
Rommet. Et barnebarn på bildet. Jeg sov her alene. Mr. Happy skulle vært her.
Å kjøre bil her på Filippinene er ikke enkelt. Det er virvar av biler og det kryr av folk. Og derfor når jeg er her, tør jeg ikke å kjøre bil, men leier bil for å transportere meg fra A til B.
Det er en tjeneste her på Filippinene som heter “Grab”. Man laster appen på mobilen. Bestiller derifra, skrive hvor man skal og hvor man skal hentes og etter noen minutter er bilen på plass. Prisen og navnet på sjåføren og bilnummeret vises på appen og hvor den befinner seg. Veldig lett isteden av å vente på en drosje i evighet.
Og i forigår gjorde jeg og mine to barnebarn det. Halveis under turen ble vi plutselig kastet litt fremover. Noen har kjørt oss bakfra.
Lånt bare bildet fra nett for jeg torde ikke å gå ut av bilen og ta bilder.
Det gikk bra med oss. Men jeg var så nervøs ettersom jeg tenkte alle scenarior som kunne skje blant annet at vi kunne bli ranet mens vi var der, eller at begge sjåførene begynner å å slåss og om hva som skulle skje med oss midt i det hele.
Takk og pris, ingen av de tingene jeg fryktet skjedde. Sjåførene fikk ordnet skaden innimellom. Det var en annen “grab bil også.” De fylte skjemaer av de nødvendige papirene og tok bilder.De skulke kjøre til politistasjon etterpå. Sjåføren vår ringte etter en ny grab bil for oss og beklaget seg og sa at vi trengte ikke å betale for turen. Bilen som ble bestilt kom bare noen få minutter etterpå og vi ble innlosjert der og ble kjørt til bestemmelssted.
Vi skulle overnatte her med sønnen min og familien hans.
Hverdagen min hittill har vært å gå tur med hunden Machu. Hunden til to av mine barnebarn.
Men nå er Machu syk på grunn av “tick bite”. Fant ut at det heter ” blodmidd” på norsk. Hunden kastet opp blod og fikk betennelse i magen. Blodmidd får man når man går ute med hunden. Fra andre dyr og plantene.
