Små klemmer, store gleder
Noen ganger er det de små tingene – en klem eller en latter – som gjør livet stort.
Dikt:
En klem på en tirsdag,
en latter som smitter.
Sånt gjør hjertet lett
og verden litt glitter.
Har du gitt noen klemmer i de siste?
Har du det vondt?
🌿 Refleksjon
Noen ganger bærer vi på sår som ikke synes utenpå – smerte i kroppen, uro i sjelen eller tyngde i ånden. Men Gud er vår lege, vår trøster og vårt håp. Han ser til oss når vi roper, og Hans Ord står fast selv når alt annet vakler.
Måtte denne bønnen få være til trøst for deg som leser, og minne deg på at du aldri står alene. Herren er nær den som har et nedbrutt hjerte, og Han vil gi deg styrke og fred.
Små gleder er
Solsikke blomst
Husmøte
Med mye mat
Fikk laget smash iskake til min yngste datters kommende bursdag 
Laget tinnved syltetøy som jeg kastet fordi det var så sur
Gårsdagens enkel lunsj
Så reinsdyr på veien
Vi besøkte støvel fossen, men torde ikke å gå helt nederst fordi det var veldig glatt.
Og jeg ble invitert til en bursdag
Bursdags barnet
Festmat. Filippinske matretter
Masse små gleder i hverdagen.
Har du vært invitert til en bursdag i det siste?
Lykke på trass
Lykke dukker opp når du minst venter det
Når ting går litt galt, kan et lite smil være nok til å finne lykken likevel.
Venter du noe spesielt i dag?
Når minnene glipper og hjertet får et stikk (glemte min datters bursdag)
Når minnene svikter kan hjertet få vondt, men kjærligheten består. En ærlig refleksjon om glemsomhet, nåde og hvor dyrebart det er å få elske sine barn – hver dag. 💛
I dag fikk jeg en påminnelse om hvor sårbart det er å bli eldre. Jeg husket å gratulere både sønnen min
og barnebarnet
men glemte min egen datter, som har bursdag på samme dag. Jeg husket plutselig da hun ble gratulert av en annen i familien midt på natta, dagtid allerede på Filippinene og jeg sendte henne bursdagshilsen. Men jeg hadde allerede såret henne.
Det føles vondt å skrive det. Hun er like viktig, like høyt elsket – men likevel glapp det. Alderen gjør minnene utydelige noen ganger, og det skremmer meg hvor lett det er å såre noen man aldri ønsker å såre.
Jeg vet at et «gratulerer med dagen» aldri kan romme alt jeg føler for henne. Hun har gitt meg så mye glede, styrke og kjærlighet gjennom livet. Hun fortjener å vite det hver eneste dag – og i dag glemte jeg det.
Så kjære datter, tilgi meg. Hjertet mitt husket deg, selv om hodet sviktet meg et øyeblikk. Jeg elsker deg, og jeg er stolt av deg – alltid.
Når minnene glipper, håper jeg kjærligheten min får lov til å skinne enda klarere. For den forsvinner aldri.
Bibelvers:
«Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livs frukt? Selv om de skulle glemme, så glemmer ikke jeg deg.» – Jesaja 49,15
Bønn:
Kjære Gud, takk for barna du har gitt meg, og for kjærligheten som binder oss sammen. Tilgi meg når minnene svikter og ordene uteblir. Hjelp meg å vise dem hvor høyt jeg elsker dem – med handlinger, med varme og med ditt nærvær i mitt liv. La din trofasthet dekke over mine mangler, og fyll våre hjerter med nåde og forståelse. Amen.
Plages du med glemsomheten?
🌿 Håpet som skinner gjennom
En kort andakt fra 1. Peter 3 om å leve med håp i Kristus, selv midt i prøvelser.
Når livet er vanskelig, og når vi til og med lider for å gjøre det gode, kaller Gud oss til å holde fast ved håpet i Kristus. Vår milde og respektfulle måte å leve på kan tale sterkere enn ord, og lede andre til Ham. Slik som Jesus led for å føre oss til Gud, kan vi også speile Hans kjærlighet i måten vi lever og tåler på – med tro og håp.
Bønn
Far i himmelen, takk for at du kaller oss til å leve med mild styrke og stille håp i Kristus. Hjelp oss å søke fred, velsigne andre og alltid være beredt til å dele håpet vi har i deg. Gi oss mot til å ære deg, selv når det koster, og minne oss om at Jesus allerede har vunnet seieren. I Hans navn ber vi, Amen.
Lykken i en kopp
Kaffelykke
Noen ganger trenger lykken bare en kopp kaffe og litt ro. Små øyeblikk kan gjøre dagen lysere.
Happy “lykke dag”!
Tusen takk Vibbedille:)
Yipee. Jeg har vunnet hos Vibbedille og her er gavene
Heldig jeg:) Jeg må strikke eller hekle noe av garnnøstete jeg har fått. Det blir spennende. Tusen takk Vibbedille:)
Uventet lykke
Beskrivelse: Lykken kan være overraskende enkel
Dikt:
En dag fant jeg en 100 lapp i pengeboka,
plutselig ble jeg så glad som få.
Men lykken varte mest fordi
jeg kjøpte en is – og delte den til Hr. Happy.
Fra fibrotåke til filmbonanza – en helt vanlig torsdag (nesten)
“Jeg våknet med hodet fullt av bomull – og la meg til slutt i stressless på kino. Alt imellom inkluderte klesfjell, muffins og uventet gjestfrihet.”
I går startet dagen min med en god natts søvn – men hjernen min hadde tydeligvis ikke fått memoet. Den bestemte seg for å pakke seg inn i bomull, sende inn tåka og gjøre alt ekstra tregt. Fibrotåke på sitt beste, altså. Men jeg tenkte: jaja, vi prøver likevel!
Planen var en liten kjøretur rundt omkring sammen med søsteren min og niesen vår, som snart skal reise til Filippinene. Men de hadde begge bedre ting å gjøre: søsteren min hadde en vill romanse med vaskebøtta, og niesen min hadde et online-møte å sjarmere. Så jeg ble sittende der med bilen, eventyrlyst – og null passasjerer.
Men når man ikke får det man planla, så gjør man det man hadde utsatt. Jeg gikk løs på kleshaugen som hadde vokst til et lite fjell og var i ferd med å søke om kommunalt postnummer. Brettet og strøk, brettet og strøk – til jeg nesten følte jeg burde få lønn av et renseri.
Så bar det til butikken, for kjøleskapet vårt hadde utviklet seg til et kunstprosjekt med tittelen “Ødemarken”. Jeg handlet inn mat mens regnet løp kappløp mot meg. Da jeg kom hjem, sto det jammen en bil på gårdsplassen. Hr. Happy hadde besøk – og det av den typen som aldri har dårlig tid. Jeg kastet meg dermed rundt og bakte. Ikke bare én ting, men to! Filippinsk puto (som fikk skryt) og muffins (som fikk æren av å flytte inn i fryseren til søndagsmøtet).
Midt i bakingen tikket det inn en melding fra en venninne. Hun hadde en ekstra billett til filmen “Hjem kjære hjem” – en gratis kinovisning for fagforeningsmedlemmer. Jeg hadde egentlig planer om å gå, men hadde klart å glemme hele billett-hentingen (fordi… matservering tar åpenbart hele hjernen min). Heldigvis reddet hun meg!
Og hvilken kveld det ble. Vi fikk servert påsmurte snitter, traff gamle kollegaer og lo gjenkjennende av filmen – om en hjemmesykepleier og alt som følger med: brukere, pårørende og kollegaer av både den snille og den… la oss si selektivt arbeidsvillige sorten. Venninnen min hadde sikret oss de beste stolene – stressless på kino! Vi satt som dronninger og nøt filmen etter å ha spist oss gode og mette.
Så, fra en dag som startet i tåke og utmattelse, endte jeg opp med en minnerik dag fylt med klær, bakst, regnvær, gamle venner – og en dose latter på kino. Hvem skulle tro at fibrotåke kunne føre til så mye kos?
Hvordan var dagen din i går?