Det kryr av dem i byen Sundsvall i Sverige.
Ikke levende dyr
Levende dyr
Levende insekter
Blomster
Liker du å ta spesielle bilder?
Når ord blir fattige
Når ord blir fattige, jeg lar bildene tale. “On the road again”.
Vakre Norge
Når hotellrommet er smalere enn tålmodigheten min
– En hodepine, en trang seng og regn på solferie
Akkurat nå sitter jeg her, midt i natta, og skriver mine tanker til Deg, Gud. Ikke fordi jeg plutselig ble åndelig inspirert, men fordi jeg våknet i tretiden med en hodepine som hadde meldt permanent adresse i hodet mitt siden i går. Jeg orket ikke lide mer i stillhet, så jeg sto opp og tok smertestillende som en helt. Etter hvert begynte pillene å virke, og jeg følte meg nesten som et menneske igjen. Søvnen prøvde jeg å finne igjen, men den hadde reist videre uten meg. Typisk.
Og her ligger jeg. På en hotellseng som er 140 cm bred. Altså – det er knapt plass til én person, og her ligger vi som to sild i boks og later som det er romantisk.
Vi fant dette hotellet etter å ha kjørt rundt i en fremmed by som to forvirrede turister uten plan og med sviktende dekning. Valget stod mellom en suite til prisen av et flygel eller dette lille rommet. Gjett hva Hr. Happy valgte?
Joda, han gikk for det “rimelige alternativet.” Han mente: “Vi skal jo bare sove.”
Ja da. Bare sove. Og dytte albuer. Og dele dyne. Og prøve å late som vi ikke irriterer oss over hverandres pusting. Sengen er så smal at om én snur seg, må den andre automatisk gjøre det samme – som to synkronsvømmere i søvne.
Og billig var det jo ikke akkurat. Hadde vi bestilt på nettet, ville rommet kostet 1400 kr. Men vi slang oss rett inn i resepsjonen som noen 90-talls-eventyrere uten mobil og Google, og betalte 2372 kr (med vekslingsgebyr). Vi er i Sverige, Ifølge resepsjonsdamen fikk vi faktisk rabatt, fordi rommet egentlig kostet 2700. Åja. Så vi tjent penger i natt, altså.
Notert til neste gang: Bestill på nettet. Alltid. Uansett. Også når du tror du ikke trenger det.
“Gratis parkering,” sa de også. Og ja da, det stemte. Hvis du klarte å teleportere bilen inn i en allerede opptatt plass. Vi fant til slutt en lovlig parkering flere kvartaler unna, og rullet kofferten som to slitne backpackere med kontorjobb.
Midt i alt dette traff vi noen kjente i resepsjonen – fra samme sted som oss! Det føltes plutselig litt som hjemme, bare med mindre plass og høyere pris. Koselig, da.
I dag regner det. Det REGNER. Vi som reiste hit i jakt på sol og D-vitamin og god stemning. Men i stedet fikk vi våte sko og klamme hotellgardiner. Så nå er planen klar: Vi skal spise frokost, sjekke ut, og kjøre mot bedre vær – eller i det minste et sted hvor paraplyen ikke blåser ut i horisontalen.
Ferie handler jo tross alt om opplevelser. Og vi opplever ting – mye, tett og dyrt.
Har du opplevd lignende? Betalte dyrere i resepsjonen?
Med dette ønsker jeg deg en fin dag:)
Farlige ønsker
Har du noen gang kjent på indre ønsker som ikke nødvendigvis er gale – men som kanskje skyver Gud litt til siden? I dagens andakt ble jeg utfordret av et enkelt, men sterkt ord: farlige ønsker. Dette er en ærlig refleksjon om hjertets lengsler, Guds kjærlighet, og hvordan selv gode drømmer kan lede oss bort fra det beste. Kanskje Gud vil minne deg om noe også?
Du lurer kanskje på hva jeg mener. Det er et sterkt uttrykk … farlige ønsker.
I andakten min i dag, leste jeg dette verset:
«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham. For alt som er i verden – kjøttets begjær, øynenes begjær og stolthet over livets goder – det er ikke av Faderen, men av verden. Verden forgår og dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.»
— 1 Johannes 2,15–17
Jeg stoppet opp. Noe skurret. Så jeg spurte Gud:
«Men… elsket ikke Du verden? Elsker Du den ikke fortsatt? Du ga jo Din Sønn for denne verden! Hva med det kjente verset i Johannes 3,16?»
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
Så hvordan kan Du be oss ikke elske verden, når Du selv gjør det?
Nå ble jeg forvirret.
Så jeg ba:
“Kan du forklare det for meg, Gud? For akkurat nå forstår jeg ikke.”
Har du noen gang opplevd at Gud svarer deg – ikke med lyn og torden, men med en stille hvisken som treffer hjertet?
Vel… det gjorde jeg denne gangen.
Og dette var det jeg opplevde at Han sa:
Det finnes to typer kjærlighet.
1. Guds kjærlighet er selvoppofrende.
Det er kjærligheten som førte Jesus til korset.
En kjærlighet som søker å frelse, lege og gjenopprette.
Det er den kjærligheten vi er kalt til å vise verden – menneskene.
2. Den andre kjærligheten er selvopphøyende.
Den handler om:
kjøttets begjær
øynenes begjær
stolthet over det man har og gjør
En kjærlighet som spør: «Hva kan jeg få?» i stedet for «Hva kan jeg gi?»
Da forstod jeg.
Kjærligheten Gud advarer mot, er den som trekker oss bort fra Ham – og inn mot oss selv.
Men det stoppet ikke der.
Det traff meg. Hardt og personlig.
Fordi jeg måtte være ærlig med meg selv og innrømme:
Jeg er en kvinne med mange ønsker.
(Eller kanskje det høres penere ut å si: mange ønsker i stedet for begjær.)
Jeg ønsker å bli en bedre versjon av meg selv.
Jeg ønsker å tjene Gud bedre enn jeg gjør i dag.
Jeg ønsker å skape mer, være mer kreativ.
Jeg ønsker å bli kjent med flere mennesker.
Jeg ønsker å være den som hjelper, ikke den som trenger hjelp.
Jeg ønsker å lykkes i alt jeg gjør, i alle områder av livet.
Kanskje du tenker: «Men det er jo ikke dårlige ønsker?»
Og du har rett.
Men de kan bli farlige – hvis fokuset mitt skifter.
Hvis jeg begynner å gjøre det for min egen skyld, og ikke for Guds.
For alt dette tar tid, energi og oppmerksomhet – og det er lett å bli distrahert.
Lett å jage etter drømmen mer enn etter Han som gir drømmer.
Å ønske velsignelsen mer enn Velsigneren selv.
Og det var det Gud minnet meg på i dag:
Vær varsom med ønskene dine.
Selv gode ønsker kan bli farlige – hvis de trekker hjertet ditt bort fra Gud.
Et øyeblikk til ettertanke
Så jeg spør deg:
Hva er dine ønsker?
Hva fyller tankene dine, hjertet ditt, kalenderen din?
Trekker ønskene dine deg nærmere Gud – eller konkurrerer de stille med Ham om førsteplassen i livet ditt?
La oss ikke være redde for å være ærlige med oss selv.
La oss legge ønskene våre fram for Gud – og be Ham rense dem.
Bønn
Kjære Gud,
Du kjenner hjertet mitt – hvert eneste ønske, hver lengsel, hvert skjulte begjær.
Takk for at Du elsker meg nok til å korrigere meg, og tale sannhet inn i sjelen min.
Hjelp meg å elske verden slik Du gjør – med en kjærlighet som gir, ikke tar.
Bevar meg fra ønsker som drar meg bort fra Deg, selv om de virker gode på utsiden.
Lær meg å lengte etter det Du lengter etter, og jage etter det som gir Deg ære.
Og når jeg mister fokus (for det skjer jo), led meg tilbake.
Hold meg nær, Herre.
La det dypeste ønsket i hjertet mitt alltid være Deg.
Amen.
Største foss i Sverige
Seniorer gjør som de vil, når de vil osv. Regnet fosset hjemme og vi fikk lyst til kjøre en tur mot sola. Hr Happy sa at det er meldt fint vær i Sverige. Og i løpet av en time var vi reiseklar.
Men underveis ble Hr. Happy kaffetørst og jeg måtte på det glade hjørne. Plutselig så vi skiltet. “The biggest waterfalls in Sweden”.
Her kjøpte Hr Happy kaffe og te til meg og vi spiste matpakken vår før vi gikk til den største fossen i Sverige.
Skiltet
Underveis
Kyssebenk. Vi benyttet ikke den:)
Hr Happy har mer enn nok med å gå nedover fossen.
Her er den
Selfie
Det var ikke planlagt å se denne fossen og vi var lykkelig at vi fant den tilfeldigvis:)
Det lønner seg å være kaffetørst i ny og ne:)
Har du sett denne fossen?
Varer evig
Bibelvers:
Jesaja 40,8
“Gresset tørker bort, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.”
Refleksjon med en personlig historie:
For noen år siden plantet jeg en liten blomsterkasse utenfor inngangsdøren. Jeg husker hvor mye glede det ga meg å se spirene vokse, og hvordan blomstene lyste opp hverdagen min – helt til høsten kom. Bladene visnet, stilkene ble brune, og alt jeg satt igjen med, var en tom kasse og minner om noe vakkert som ikke varte.
Akkurat sånn kan livet føles noen ganger. Vi investerer oss i ting – relasjoner, drømmer, eiendeler – og plutselig er det borte. Det gjør vondt. Og det minner oss på at ingenting her på jorden varer evig. Men det finnes noe som gjør det: Guds ord.
Når livet føles uforutsigbart, og når ting vi holder kjært visner bort, står Guds ord fast. Det forandrer seg ikke med tid eller omstendigheter. Det er alltid sant, alltid aktuelt, og alltid fullt av liv. Det er som en evig klippe vi kan bygge våre liv på – selv når alt annet vakler.
Gud vekket meg med en liten “fruktkurv’ i morges
Gud vekket meg med en liten “fruktkurv” i dag morges 🍇
I dag våknet jeg ikke bare med støl rygg og et snev av “hvor er jeg?” i blikket – nei da, jeg våknet med noen ord fra Gud. Han ga meg ikke en handleliste eller en værmelding, men noe mye bedre: Åndens frukt. Og nei, det er ikke mango, jordbær eller smoothie vi snakker om her.
La meg ta deg med på en liten reise gjennom denne fruktkurven – med ærlighet, humor og kanskje et lite spark i baken (til meg selv først og fremst).
GLEDE
Navnet mitt, Ligaya, betyr faktisk glede. Så det føles nesten som Gud har gitt meg et lite hint fra fødselen av: “Denne dama skal være glad!”
Men helt ærlig – det er ikke alltid lett å smile når kroppen føles som et gammelt skap som knirker i alle ledd, når nyhetene er deprimerende og solen streiker.
Men så minner Gud meg: Glede er ikke basert på omstendigheter. Glede er en gave – og et valg.
Så… jeg prøver. Selv om jeg noen ganger må begynne med et falskt smil og jobbe meg oppover 😅
TÅLMODIGHET
Oi. Dette ordet fikk meg nesten til å rulle med øynene. Jeg er nemlig ikke laget for venting. Jeg blir utålmodig når folk forteller historier med alle detaljer fra 1983. Jeg mener – kom til poenget!
Men Gud, hvisker: “Tålmodighet er en frukt av Ånden.”
Så… nå ber jeg: “Kjære Gud, gi meg ikke bare en frukt. Gi meg et helt tre med tålmodighet. Eller i det minste en bøtte.” 🍐
VENNLIGHET
Dette er kanskje den frukten jeg ikke må tvinge i meg. Jeg har jobbet med eldre – og jeg ELSKER dem. Å være snill mot dem er lett.
Men hva med folk som irriterer meg? Eller sårer meg?
Japp, der trenger jeg mer enn en liten frukt. Jeg trenger en smoothie av Guds nåde, tålmodighet og selvbeherskelse.
Men jeg prøver, og Gud gir meg stadig sjanser.
KJÆRLIGHET
Alle snakker om kjærlighet. Romantiske filmer, kjærlighetssanger, til og med reklamer for tannkrem.
Men den ekte kjærligheten? Den finner vi i 1. Korinterbrev 13.
Og altså… hvis du leser den listen og tenker: “Jada, det fikser jeg”, så har du enten nådd nirvana – eller du har ikke tenåringer hjemme.
For meg er kjærlighet et prosjekt jeg stadig jobber med – med Gud som mentor og livet som treningssenter.
FRED
Hva er det egentlig? Noe man har før barna våkner? Eller det magiske øyeblikket før oppvaskmaskinen begynner å pipe?
Men seriøst – fred er vanskelig å få tak i i en verden full av bråk og bekymringer.
Men Gud sier: “Vær ikke bekymret for noe.”
Jeg prøver. Virkelig. Noen ganger må jeg minne meg selv på det hver time. Men den freden Gud gir – den rare, dype, indre freden – den er ekte. Selv midt i kaos.
TROFASTHET
Jeg er trofast mot mannen min, mine barn og barnebarn, og kanskje mot venner. Det er viktig med lojalitet!).
Men hvor trofast er jeg mot Gud? Er du trofast mot Gud? Er jeg trofast i bønn? I å stole på Ham, selv når ting ikke gir mening?
Det er et pågående prosjekt. Heldigvis er Gud trofast – selv når jeg ikke er det. Det gir meg mot til å fortsette å prøve.
GODHET
Vi tar det kanskje for gitt – men Guds godhet er overalt.
I latteren til et barn, i smaken av nybakt brød, i det faktum at vi har hender som fungerer og øyne som kan se solnedganger.
Vi ser det ikke alltid, men den er der. Og kanskje – bare kanskje – burde vi stoppe opp oftere og si: “Takk, Gud. Jeg ser det nå.”
MILDHET
Mildhet og multitasking går ikke alltid sammen. Jeg er alltid i farta – og da hender det at jeg blir litt røff i kantene.
Jeg husker jeg jobbet som oppvaskhjelp da jeg var ung. Knuste så mange glass og tallerkener i full fart at sjefen ikke ville betale meg.
Mildhet =
Da jeg jobbet med de eldre – har jeg lært verdien av å være mild. Jeg tror faktisk jeg har blitt ganske god på det. (Et stort steg for en tidligere tallerkenknuser!)
SELVDISIPLIN
Åh, den frukten her… Det er den sure sitronen i kurven.
Selvkontroll når katten bruker gulvet som do? Når uansett hva jeg gjør for andre, var ikke bra nok. Når mannen vil høre countrymusikk og jeg drømmer om stillhet og levende lys?
Ja, da må jeg bare puste dypt, takke Gud for tårene – og kanskje se litt serie på Netflix?
Kjære Gud,
La Åndens frukter synes i meg – selv om noen av dem må modnes litt først. La dem vokse, spire og spre seg – så verden blir et bedre sted å være.
(PS: Jeg tar gjerne litt ekstra glede og tålmodighet på vei ut. Takk!) 🍇🍌🍍
Min Askepotts reise
Tilbakeblikk: Året var 2011:
Min Askepottreise gjennom Livets Hjerteskjærende Valg
«Noen ganger fører de vanskeligste valgene til de vakreste stedene.»
👠 Et Liv Jeg Ikke Valgte
Jeg alltid sammenlignet meg selv med Askepott. Ikke fordi jeg nå bor i et slott, men fordi jeg – akkurat som henne – måtte gjennom mye smerte og prøvelser før jeg kunne finne et snev av lykke.
Mens noen blir født med sølvskje i munnen, var ikke det tilfelle for meg.
Jeg ble født inn i et liv preget av kamp og mangel.
Et liv jeg aldri valgte selv.
Et liv jeg ikke unner noen – ikke engang min verste fiende.
🌧️ Kampene som Formet Meg
Helt fra jeg var liten handlet livet om å overleve.
Jeg tok valg – noen riktige, noen feil – men jeg tok dem fordi jeg måtte.
Da jeg var bare tjue år, var jeg allerede mor til tre barn.
Barnefaren? Et av mine smertefulle valg.
Men barna mine?
De var og er mine største gaver. De ga meg styrke. De ble min drivkraft til å fortsette, til å drømme, til å kjempe.
«Jeg hadde ikke mye, men jeg hadde dem – og det var nok.»
✈️ Muligheten… og Smerten
Så kom det en mulighet.
Min søster i Norge trengte hjelp med barna sine mens hun studerte, og hun tilbød meg jobb som au pair.
En sjanse til å tjene mer, til å bygge en bedre fremtid for barna mine.
Men som så ofte i livet, kom den muligheten med en høy pris.
Jeg måtte forlate barna mine.
Jeg var heldig som hadde en mor og søstre som kunne ta seg av dem.
Men ingenting kunne forberede meg på den avskjeden.
«Tårene rant. Hjertene våre føltes som ballonger klare til å sprekke.»
💔 Håpets Pris
For alle som jobber i utlandet – dere vet.
Dere kjenner den hjerteskjærende følelsen av å dra fra det kjæreste du har for å skape et bedre liv.
Du smiler for fremmede.
Du jobber hardt.
Du sender penger.
Men hjertet ditt blir igjen hjemme – og lengter.
Det var mitt valg. Min smerte. Min styrke.
Og jeg ville gjort det igjen, fordi kjærlighet gjør deg modig, og håp holder deg i live.
🙏 Troen – Min Livline
Selv i mine mørkeste stunder, var jeg aldri helt alene.
Jeg så Guds hånd i livet mitt – i det skjulte og i det åpenbare.
Han trøstet meg da jeg gråt meg i søvn.
Han styrket meg da jeg var tom.
Han sendte hjelp når jeg trengte det som mest.
Å tro på Gud har vært det beste valget jeg noensinne har tatt –
et valg jeg aldri kommer til å angre på.
🌈 Drømmen Som Holder Meg Gående
Drømmen min er enkel:
Å bli gjenforent med barna mine og bygge et nytt liv – sammen. ( Vi bygget livet hver for oss til slutt)
Et liv uten hjerteskjærende valg.
Et liv fylt med kjærlighet, trygghet og fred.
💬 Hva Med Deg?
Å skrive dette innlegget fikk tårene mine til å renne.
Det vekket minner jeg trodde jeg hadde lagt bak meg.
Men det minnet meg også på hvor langt jeg har kommet.
Nå vil jeg spørre deg:
Hva slags hjerteskjærende valg har du tatt som forandret livet ditt?
Del gjerne din historie. Kanskje vi kan finne trøst i hverandres erfaringer.
📢 Hvis denne historien rørte deg:
✅ Legg igjen en kommentar – Jeg vil gjerne høre din historie.
✅ Del innlegget med noen som trenger håp i dag.
Repost: Fornyet versjon.
60 år og fortsatt i toppform (i hvert fall sosialt)!
Vi har akkurat vært på tidenes 60-årsfeiring for min kusines mann – og la meg bare si det: dette var ikke en fest, det var en livsbegivenhet! 😄
Meg og søsteren
🍛 Først og fremst: filippinsk mat i alle retninger. Vi snakker vårruller, nudler, ris, kjøttretter vi ikke kan uttale men gjerne spiste to porsjoner av, og kaker som kom inn døra som supermodeller og forsvant som tryllestøv.
Hvis noen gikk hjem sultne, er det fordi de nektet å spise med begge hendene samtidig.
En del av gjestene sammen med fruen i huset som har laget all den gode maten.
🎤 Så var det bursdagssang – og ja, vi traff kanskje ikke alle tonene, men vi traff hjertet (og noen nabovegger). Det ble quiz også! Noen tok det som en vennlig lek, andre som en personlig konkurranse. En viss deltaker (ingen navn nevnt) vurderte å google svarene under bordet… 📱😆
Jubelanten skal smake på gulrotkaken jeg bakte:)
💬 Samtalene fløt like fritt som kaffen – alt fra gamle røverhistorier til diskusjoner om hvem som egentlig vant quizen. Det var så mye latter at man burde fått treningspoeng på klokka.
👵👴 Gjengen var hovedsakelig i samme aldersgruppe som jubilanten – godt voksne og enda bedre humør! Og midt i dette: én ungdom og noen unge voksne som enten ble inspirert eller mildt traumatisert av nivået på voksenhumoren. 😂
Alt i alt: En fest som beviste at 60 ikke er slutten – det er starten på “jeg gjør som jeg vil og spiser kake til frokost”-alderen! 🥳
Gratulerer med dagen til jubilanten – og takk for en kveld jeg kommer til å huske:)
Bønn for den som føler seg ikke sett!
Far Gud, El Roi – Gud som ser meg –
Hvor trøstende det er å vite at Du ser oss. Du ser hver bevegelse vi gjør. Du vet hvor vi har vært. Du kjenner de dype dalene vi har vandret gjennom, og tårene vi har grått. Du kjenner de skjulte lengslene i våre hjerter.
Takk, Herre, for at ingenting og ingen kan hindre Deg i å virke i våre liv – ikke i går, ikke i dag, aldri. Selv når det kan virke som om fienden vinner, så er Du fortsatt den som troner høyt over himlene. Du ser oss, og Du er med oss.
Takk, Jesus, for at Du er Hyrden som forlater de nittini for å lete etter den ene. Blant mengden ser Du hver enkelt av oss. Da Du hang på korset på Golgata, så Du oss. Du så meg. Du elsket oss nok til å gi alt, selv da vi var fortapt og uverdige.
Takk, Jesus, for at Du bryr Deg så dypt. Takk for Din storslåtte og ufortjente kjærlighet – en kjærlighet så nær og personlig.
Takk, Far Gud, for at Du skapte oss i Ditt bilde. Du pustet liv i oss, og med det livet la Du en del av Deg selv i oss.
Takk for at Du rekker ut Din hånd for å løfte oss opp når vi faller… for at Du holder oss når vi er svake… for at Du er vår hjelp i nøden. Takk for den styrken Du gir når vi ikke har noe igjen.
Takk for Din gunst som forsørger på måter som overgår all fornuft – mirakuløst, guddommelig og alltid til rett tid. Takk for at Dine øyne alltid er rettet mot oss, og at Din gunst allerede er forberedt for oss. Selv når vi ikke forstår hvordan alt skal gå, så gjør Du det. En dag vil vi se tilbake og tydelig se bevisene på Din godhet og nåde – selv i øyeblikkene vi ikke forsto det.
Du har lovet i 5. Mosebok 6:11 at våre hus skal være fullt utstyrt med goder vi ikke har produsert, at vi skal hente vann fra brønner vi ikke har gravd, og spise av vinranker og oliventrær vi ikke har plantet. Du er den Gud som forsørger langt utover det vi fortjener.
Takk for Din beskyttelse og forsørgelse – selv når vi ikke er verdige.
Jeg ber, Herre, at vi alltid vil stole på Din guddommelige beskyttelse og gunst, som en åndelig kilde vi kan hente fra i de tøffe tidene. Slik Du har forsørget før, vil Du gjøre det igjen – for Du er trofast. Takk for at Din gunst omgir oss som et skjold.
Takk, Far, for hvert eneste øyeblikk Du har vist oss Din godhet.
I Jesu navn ber jeg,
Amen.