Bibelvers:
Jesaja 40,8
“Gresset tørker bort, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.”
Refleksjon med en personlig historie:
For noen år siden plantet jeg en liten blomsterkasse utenfor inngangsdøren. Jeg husker hvor mye glede det ga meg å se spirene vokse, og hvordan blomstene lyste opp hverdagen min – helt til høsten kom. Bladene visnet, stilkene ble brune, og alt jeg satt igjen med, var en tom kasse og minner om noe vakkert som ikke varte.
Akkurat sånn kan livet føles noen ganger. Vi investerer oss i ting – relasjoner, drømmer, eiendeler – og plutselig er det borte. Det gjør vondt. Og det minner oss på at ingenting her på jorden varer evig. Men det finnes noe som gjør det: Guds ord.
Når livet føles uforutsigbart, og når ting vi holder kjært visner bort, står Guds ord fast. Det forandrer seg ikke med tid eller omstendigheter. Det er alltid sant, alltid aktuelt, og alltid fullt av liv. Det er som en evig klippe vi kan bygge våre liv på – selv når alt annet vakler.
