Inspirert av 1. Mosebok 22:1–18 og hverdagens valg mellom Guds vilje og verdens stemmer.

📖 “En tid etter dette satte Gud Abraham på prøve.”
– 1. Mosebok 22:1

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Har vi noen gang tenkt på om det som skjer i våre liv er Guds måte å sette oss på prøve?
For min del tror jeg det skjer hele tiden. Hver eneste dag står vi overfor valg – små og store – som utfordrer oss til å velge enten Guds vei eller verdens vei.

Et godt eksempel er dette med å starte dagen. Når vi våkner om morgenen, har vi ofte to valg: Skal vi åpne mobilen og sjekke hva som skjer i Facebook-verdenen? Eller skal vi åpne Guds ord og høre hva Han har å si til oss denne dagen?

Det samme gjelder bønn. Det kan være vanskelig å velge å stå opp litt tidligere for å bruke tid i bønn – kroppen vil jo bare ha litt mer søvn. Men kanskje løsningen ligger i å legge seg litt tidligere kvelden før? Da er vi mer opplagte og kan begynne dagen sammen med Gud, før dagens forpliktelser tar over.

Jeg, som har tusen ting på gang, synes det ofte er vanskelig å prioritere. <selv om jeg ikke jobber lenger har jeg familie og mange fritidsinteresser. Jeg lager kort, skriver og leser blogg, deltar på andakter og bønnemøter og spille Wordfeud! Det er god hjernetrim, men det tar også tid. Dermed blir det daglige valg: Hva skal jeg bruke tiden min på?

Men midt i dette takker jeg Gud for påminnelsene jeg får – den indre stemmen som kaller meg tilbake til det viktigste: å prioritere Ham. For å lykkes i kristenlivet, må jeg aktivt velge å sette Gud først.

Heldigvis har jeg funnet små måter å kombinere troen med det jeg liker å gjøre. Når jeg lager kort, lytter jeg samtidig til prekener på internett. Når jeg skriver blogg, deler jeg troen min med dere. Når jeg skriver dagbok, er det egentlig et brev til Gud. Jeg forteller ham om dagen min og ber for det jeg blir minnet om.

Siden jeg elsker å lese og skrive velger jeg ofte blogger som inspirerer. På den måten får jeg også blir jeg også inspirert. Jeg liker også å andakter som andre hadde skrevet og liker å lytte på kristne romaner. Jeg skriver egne bønner og andakter – og tenker at en dag, når jeg ikke er her lenger, skal mine etterkommere mine få disse som en arv. 😊

En annen ting som utfordrer troen, er kroppssmerter som ikke vil forsvinne. Hva velger jeg da? Skal jeg tvile på Guds nærvær, eller stole på at Han er med meg uansett? Jeg velger det siste. Bibelen sier jo at verken liv eller død kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Dette er bare noen eksempler på hvordan jeg opplever at Gud setter meg på prøve – og hvor jeg virkelig trenger Hans styrke og visdom for å velge rett.

Nå er jeg 63 år og kjenner meg velsignet på så mange områder i livet: Jeg kunne fortsatt gjøre mange ting jeg  elsker, jeg har et hjem, et godt ekteskap, barn og barnebarn, og fantastiske mennesker rundt meg – som dere, jeg kan reise til mange steder på ferie osv. Jeg takker Gud for alt dette.

Men livet er som en jojo – det går opp og ned. Derfor ber jeg om at vi, uansett hva framtiden bringer, skal forbli trofaste. At vi aldri, aldri gir opp vår tro.

Hva med deg? Hvilke valg står du overfor i dag – og hvem lar du veilede deg?

Man finner mye rart under kjøreturen og blant annet denne. En lastebil med tømmer veltet nedover

en stor stol å sitte på ved veien

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og isen. Den er stor:)

Kua ved på fortauet

Det kryr av loppemarked i Sverige

Det var dagens blikkfang på denne bloggen:)

Har du fanget noe med blikket ditt i dag?

En varm fortelling om en tidlig morgen, en inspirerende roman, og en liten handletur til Sverige – med takknemlighet til Gud for både de store og små velsignelsene.

«Gi takk under alle forhold! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.»
(1. Tessalonikerbrev 5,18)

God morgen, Far, Hellige Ånd og Jesus.
Takk for denne stunden sammen med Deg, hvor jeg kan sette ord på tankene mine og dele dem med Deg.

Jeg våknet tidlig i dag. Jeg husker ikke helt når jeg sovnet i går, men jeg stod opp i åttetiden etter å ha hørt ferdig romanen The Heart of Sofie gjennom Storytel. Kanskje sovnet jeg i titiden. Boken var inspirerende – historien om en kvinne fra Praha som kom til Amerika for mange år siden, og hennes kamp for å tilpasse seg et nytt liv med begrenset engelskkunnskap. Gjennom alt var Gud med henne, ledet henne og velsignet mange gjennom hennes liv. Som gode romaner ofte gjør, endte den godt. Femten timers lytting – og verdt hvert sekund. Takk for inspirerende historier, Gud.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går kom vi trygt hjem fra en liten tur til Sverige, og for det er jeg takknemlig. Vi overnattet i Storlien, og regnet trommet mot blikktaket hele natten. Hr. Happy våknet til og med i totiden av lyden, men var like blid da vi sto opp. Vi gikk til frokosten presis halv åtte.

Like før matsalen

Hotellfrokosten var enkel: egg, bacon og et utvalg pålegg.

Jeg hadde lyst på vaniljeyoghurt, men kartongen var tom, så det ble appelsinjuice i stedet. På tallerkenen havnet to ristede brødskiver med kjøttpålegg og et kokt egg. Da jeg skulle spise egget, oppdaget jeg at de ikke hadde teskjeer – bare store spiseskjeer! Litt upraktisk, men jeg klarte meg. Matlysten var ikke helt på topp, så jeg klarte bare én brødskive. Heldigvis kom Hr. Happy til unnsetning og spiste den andre.

Etter frokosten sjekket vi ut og dro til Coop og Eurocash. For hva gjør vel nordmenn i Sverige, om ikke å handle? Vi fant mange gode tilbud, og da vi var ferdige, var bilen fullastet. Jeg sa til Hr. Happy: “Nå har vi mat for flere måneder.” Takk, Gud, for provisjon.

Hjemturen ble ekstra fin da solen tittet frem og lyste opp veien. Det ble en god avslutning på en liten, men minnerik tur.

Takk, Gud, for gode dager – både de store og de små.

Har du vært i Sverige for å handle billigere varer?

Tilbakeblikk:

Selv om vi var ikke helt fornøyd med 140 bred senga og lite rom for en dyr penga, var vi fornøyd med størrelsen på resepsjonen og spisesalen. Det var mange fine sitteplaser…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mye god mat…

Stor spisesal med tvskjerm på hver sitt bord 

Og spesielle bilder på veggene

Har du overnattet på dette hotellet?

Et ærlig og hjertevarmt reisebrev skrevet midt på natta i et svensk hotellrom. Om regn, kjærlighet, sjokoladefabrikker som ikke finnes – og en stor takk til Gud for alt det lille og store vi deler på veien hjem.

God morgen, kjære Gud – eller skal jeg si god natt, kanskje?
Klokka er bare 01:19, og jeg vet ikke helt hvorfor jeg våknet. Hr. Happy snorker ikke engang. Hotellsenga er bred og god, og vi har hver vår dyne.

Ute høljer det ned. Himmelen har åpnet sine sluser – hurra for plantene som har tørstet lenge!

I går forlot vi solskinnet i Sundsvall, men jo nærmere vi kom hjem, jo mer regnet det. Vi hadde tenkt å stoppe i Åre for å besøke sjokoladefabrikken, men Google Maps ville visst bare tulle med oss – så vi fant den aldri. Det ble lydbok på øret og rett videre. Jeg lyttet, og Hr. Happy kjørte. Snille, tålmodige mannen.

Vi ankom Storlien og bestemte oss for å overnatte her. Jeg prøvde å bestille over nettet, men hotellets hjemmeside ba meg ringe eller sende e-post i stedet. Le Ski Lodge heter hotellet.

Jaja, vi tok sjansen på å bare stikke innom resepsjonen – og det gikk helt fint! Prisen var den samme som på nettsiden. Noen hotell tar faktisk ikke ekstra for å hjelpe deg i resepsjonen – bare for rommet. Det er ganske hyggelig, egentlig.

Vi rakk også dagens buffet nede i restauranten. Den kostet bare 140 kr per person, men ettersom vi kom en halvtime før den stengte, var det ikke så mye igjen. Mette ble vi uansett 😊

Men… det er alltid et men, ikke sant? Hotellet hadde ikke heis, så Hr. Happy måtte bære koffertene våre opp i andre etasje. Takk, Gud, for min sterke mann. Rommet var heldigvis romslig og senga bred – vi hadde god plass både til koffertene og oss selv.

I dusjen fant jeg både body wash, shampoo og balsam! Men… balsampumpen virket ikke. Ikke en dråpe kom ut. Dusjhodet nektet også å holde seg oppe, så jeg måtte stå og holde det over hodet hele tiden. Hr. Happy sa: “Det er et gammelt hotell – hva forventer du? Slutt å klage og si noe fint i stedet.” Jeg svarte at det er jo bra å si ifra, så de kan fikse det. Men det fantes ikke telefon på rommet, så det var ikke bare-bare.

Det som derimot var veldig positivt: vannkoker på rommet! Med te, kaffe og kakao. Det har vi savnet på de to forrige hotellene. Kveldsmaten min ble kakao og Marie-kjeks. Hr. Happy var fortsatt stappmett etter buffeten tidligere på dagen.

Jeg spurte Hr. Happy om han hadde hatt det hyggelig de siste dagene. Han svarte: “Jeg har hatt det hyggelig sammen med deg.”
Wow. Så romantisk han kan være, Gud. Takk for ham. Takk for dagene vi har delt – både de gode og de små frustrerende.

Nå er det en ny dag. Jeg gleder meg til å komme hjem.

Håper jeg ikke bli fristet av å kjøpe masse goodies før det:)

Har du handlet goodies i Sverige?

Når livet ditt ser ut som en skrukkete skjorte, har Gud fortsatt planen klar.

✨ En krøllete åpenbaring

Jeg stryker klær i ny og ne. Ikke fordi det er livsnødvendig, men fordi jeg ikke klarer å gå rundt og se ut som en menneskelig rosin. Her i Norge bryr ikke folk seg nevneverdig om skrukker, men jeg? Jeg og strykejernet mitt har et nært forhold.

Og en dag – midt i strykingen, mens dampen steg og stoffet ble glatt og pent – fikk jeg en liten åpenbaring:

“Denne skjorta er deg.”

🧺 Sjelelig klesvask

Hva slags liv hadde jeg egentlig før jeg kom til Norge? Ja, det var fullt av skrukker – på innsiden. Jeg bar på skam, bitterhet, sorg, frykt og synd. Jeg hadde mistet troen på folk, og trodde egentlig ikke at Gud brydde seg om meg i det hele tatt.

Jeg hadde pakket hjertet mitt inn som en dårlig brettet t-skjorte: sur, sammenkrøllet og stappet langt ned i bunnen av livets bagasje.

🙏 Da Gud strøk på nytt

Men så skjedde det. Min søster tok meg med til et møte hvor Guds kjærlighet ble delt, og mennesker tilba Gud med hele hjertet.

Og der – midt blant sang og bønn – kjente jeg det. En byrde som hadde ligget på skuldrene mine hele livet ble løftet. Hjertet mitt ble varmt. Tårene trillet, ikke av sorg, men av takknemlighet. Jeg oppdaget at Gud ikke hadde glemt meg – Han hadde bare ventet på at jeg skulle si: “Her er jeg.”

Og da begynte Han sitt arbeid. Ikke med nål og tråd, men med sin nåde.

🪡 36 år senere: Nypresset sjel

Nå, 36 år senere, er jeg ikke perfekt. Men jeg er forandret.
Gud har strøket ut mange skrukker i livet mitt – og de som fortsatt kommer, tar vi sammen.

Jeg er:

• Glad (bokstavelig talt – det er navnet mitt 😄)
• Velsignet (så jeg kan være en velsignelse)
• Tilgivende (fordi jeg selv har blitt tilgitt)
• Og trygg på at Gud er med – i hver livssituasjon, hver vaskedag og hver storm.

💬 Hva med deg?

Føler du at livet ditt er krøllete?
At hjertet er fullt av ting du helst vil skjule?
Hør her: Gud har strykejernet klart.

Han er ikke redd for rotet ditt. Han vet hvordan man glatter ut det som er bulkete. Og Han gjør det med kjærlighet, ikke fordømmelse.

📖 Bibelvers til ettertanke:

“Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.”
– Matteus 11:28

🌱 Dagens tanke:

“Alder rynker kroppen, men det å gi opp rynker sjelen.”
– Douglas MacArthur

Så ikke gi opp. Gud har ikke gitt deg opp. Han har bare ikke sluppet deg av strykebrettet enda. 😉

🙌 En liten bønn:

Kjære Gud,
Takk for at Du elsker meg, selv når livet mitt er krøllete. Takk for at Du er tålmodig og full av nåde. Hjelp meg å stole på at Du vet hva Du gjør, og la meg kjenne din fred mens du stryker ut det jeg ikke klarer å rette opp selv. Bruk meg som et vitnesbyrd om Din godhet – og gi meg mot til å dele det med andre.
Amen.

Jeg kaller det gylne vei ettersom det er mye gule farger rundt omkring…fortsettelsen av innlegget: “Når ord blir fattige”.

Håper du koset deg med Norges vakre natur:)

Ja, på nyhetene var det meldt bare dårlig vær rundt omkring,  men i går på Sundsvall ( Sverige) var vi velsignet med solen og bildene blir fine…synes jeg i hverfall. Hvis du ikke har vært her ennå, så lan du få en gratis omvisning:)

Her bodde vi…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sentrum

Takk for titten. Nå kjører vi hjemover til dårligere vær…