Johannes 18: 12

Soldatene, offiseren og jødenes menn grep nå Jesus og bandt ham og førte hans først til Annas.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hva ville de ha  gjort hvis dere  bli arrestert fordi dere har å gjort  gode gjerninger? Hva synes dere om skurkene som går fri? Urettferdig, ikke sant?

Hvis vi er uskyldige og er blitt arrestert, ville vi sikkert prøve hver eneste metode vi vet slik at vi kan  bevise at vi ikke er skyldige. Det er det vanlig ting å gjøre i slike situasjoner. Fordi hvem er det som ønsker å bli satt i fengsel uten å gjøre en forbrytelse? Selv de kriminelle ikke ønsker å bli satt i arrest uansett om de har gjort kriminelle  handlinger.

Men, det er det som er  forskjellen mellom oss og Jesus. Han kan gjøre det umulige og uutgrunnelig. Og det er det vi kaller kjærlighet uten grenser.

Tenkt dere det! Jesus helbredet de syke, gjort så mange mirakler, matet de fattige og forkynte de gode nyhetene, men myndighetene mente at det var en forbrytelse. De tenkte: Hvem er han egentlig? Bare en snekker sønn. Er han bedre enn oss? Men sannheten var at pga. Jesus gode gjerninger og mirakler  kom det frem skriftlærdes sanne jeg. De var maktsyke og troddde at de var Gud utsendt til å dømme verden. Og de tålte ikke at det var Jesus som virkelig  kom fra Gud og har makten. 

Men Jesus nektet ikke å bli arrestert. Han gikk frivillig med dem. Tilbød seg å bli ofret for hver eneste feil ting vi hadde gjort. Vi var de skurkene som gikk fri, mens Jesus var den uskyldig som tok på seg skylden og led for oss.

Johannes 18:15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus.

Johannes 18: 17 Da sa tjenestepiken til Peter: Er du også en av disiplene til denne mannen? «Nei,» svarte han, «det er det ikke»

Ja, var Petter, den frimodige dissippelen. Alltid prøver å finne en måte å hjelpe Jesus.

Som i Johannes 18:10:  Simon Peter hadde et sverd og nå trakk han sverdet, hogg etter øverprestens tjener og kuttet det høyre øret av han.

Men, når han ble konfrontert og hans liv sto på spill, nektet han å kjenne Jesus. Høres det kjent ut for oss? Frykt for mennesker eller våre liv?

Ja, vi frykter ofte folk at vi ikke ønsker å fortelle dem at vi er Jesus etterfølgere. Vi ønsker ikke å bli hånet og lide for andres misgjerninger. Og det er det som er  forskjellen mellom oss og Jesus. Han fulgte Guds vilje inntil døden og tolerert å bli hånet og lide utover det vi kan tåle.
Og det er det vi kaller kjærlighet uten grenser.

Johannes 18:19 -22

Øverstepresten spurte nå Jesus ut om hans disipler og om hans lære. Jesus svarte: Jeg har talt åpent og fritt til alle. Alltid har jeg undervist i synagoger og i templet, der alle jøder kommer sammen; i det skjulte har jeg ikke talt. Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, hva har jeg talt til dem. De vet hva jeg har sagt.

En av vaktene som stod der, gav han da et slag på ansiktet og sa: Er det slik du svarer overpresten? En av vaktene som stod der, gav ham da et slag i ansiktet og sa:» Er det slik du svarer øverpresten?

 Yes! Tenkte jeg. Nå snakker Jesus endelig og forsvarer seg selv. Men hva skjedde? En soldat slo ham i ansiktet og krevde respekt. Hvis han bare visste at det var han som skulle vise Jesus respekt.  Og etter å ha lest dette verset, fikk jeg lyst til å slå soldaten ansikt. Men, heldigvis var jeg ikke der. Det er ikke sikkert jeg klarte det heller om jeg levde da og var vitnet til det. Jeg tror også at ingen av oss som kunne slo Jesus på ansiktet. Ikke sant?

Virkelig? Men kanskje vi gjør det på forskjellige måter. Hvordan? Vi sier at vi tror på Jesus og hans ord. Men er vi lydige? Mange ganger gjør vi det motsatte. Vi sier at vi er menneskelige og svake. Samme munn vi bruker for å be og prise Gud, samme munn  bruker vi  å si ord som kan skade andre. Kanskje banne en gang i blant også? Sier dumme ting. Dømme andre som om vi ikke gjør noe galt. Kan det føles også som et slag i Jesus ansikt?

Er det ikke sant at vi kan vise respekt og kjærlighet til Gud ved å være lydig? Å gå den smale sti som Gud ønsker at vi skal følge, fordi det er til  vårt beste? Men noen ganger tror vi at vi vet bedre, og vi ønsker bare å være herre i våre egne liv. Vi mener at for å være lykkelig vi må gjøre  de tingene som vi ønsker å gjøre. Man kan si at vi bare lever en gang.

Sier vi at Jesus er vår Herre, men våre hjerter tilhører kanskje andre?  Hva med å fortelle vår kone eller mann at  vi elsker dem, men våre hjerter tilhører andre og våre gjerninger viser det motsatte? Hva ville de føle? Hva ville Gud eller Jesus føle? For meg er det som å slå Jesus ansikt igjen og igjen og igjen.
Men heldigvis for oss at Jesus er Jesus. Hans navn er kjærlighet. Han elsket og elsker oss. Han forstår oss og med samme munn vi brukte for å synde, kan vi be om tilgivelse når  vi har syndet mot ham og han gir oss en ny sjanse ikke en gang, men mange ganger om og om igjen.

Jeg tror ikke at mange av oss kan tilgi en person om og om igjen etter å ha såret oss gang på gang. Eller hvis vi hjelper med forskjellige ting for å få orden på livet, men tar alt for gitt  og ikke bry seg. Jesus ofret livet for oss, men av og til oppfører vi oss som vi ikke  bry oss. Men Jesus kan tilgi igjen og igjen og forstår. Og det er forskjellen mellom Jesus og oss. Hans kjærlighet er uten grenser.