Eventyret om Mella – Den lille som bar lyset

I en skog der morgensolen danset mellom trærne, bodde en liten strikket skapning som het Mella. Hun var laget av varme hender og gode tanker, og hun bar alltid et stort smil – selv når verden rundt henne var litt grå.

Mella var liten, og mange av de større dyrene trodde ikke hun kunne gjøre så mye. Men Mella hadde noe de fleste ikke la merke til: et hjerte som glødet av glede og tro.

Hun elsket å stå ved vinduet og se utover verden, og ofte hvisket hun en liten bønn:

«Gud, bruk meg i dag… selv om jeg er liten.»

🌿 En dag kom prøvelsen…

En mørk ettermiddag begynte det å blåse kraftig i skogen. Grenene slo mot hverandre, og skyene dekket solen. Mørket la seg tungt over stien.

Dyrene, små og store, gjemte seg i frykt. En liten hareunge ble borte fra familien sin og satt alene og skalv under en busk.

Mella hørte gråten hans.

Hun nølte et øyeblikk.
Hun var jo liten… Hun kunne ikke rope så høyt som løven, eller løpe så raskt som hjorten.

Men hun husket et vers hun hadde hørt barna lese:

«Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.»
– Matteus 5,14

Og Mella sa til seg selv:

«Hvis Gud sier jeg kan være et lys, da kan jeg prøve.»

Mirakelet i mørket

Mella gikk ut i vinden. Hun var redd, men hun gikk likevel – for kjærligheten var større enn frykten.

Da hun fant hareungen, satte hun seg ved siden av ham. Hun la sine strikkede armer rundt ham. Hun sa ingenting, men varmen i hjertet hennes glødet som en liten sol.

Mer og mer begynte mørket rundt dem å lysne.

Hareungen sluttet å skjelve.

«Hvordan gjorde du det?» spurte han.

Mella smilte:

«Lyset kommer ikke fra meg. Det kommer fra Gud. Jeg bare bærer det.»

 Velsignelsen som fulgte

Snart fant harefamilien den lille ungen sin igjen, og de takket Mella om og om igjen.

Fra den dagen visste Mella én ting helt sikkert:

👉 Man trenger ikke være stor for å gjøre en stor forskjell.
👉 Den som bærer Guds lys kan lyse opp selv den mørkeste skog.

Og hver morgengry fortsatte hun å be, stille og ydmykt:

«Gud, bruk meg igjen i dag.»


Bibelvers til Mella

«La ditt lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dine og prise din Far i himmelen.»
Matteus 5,16

🌟 Hvorfor dette verset passer henne

  • Mella er liten, men bærer et stort lys i hjertet.

  • Hun hjelper andre selv om hun ikke føler seg sterk eller stor.

  • Hun minner oss om at Guds lys kan skinne gjennom hvem som helst – også de små og stille.

🎄 Luke 14 – Egenomsorg


I dag retter jeg takknemligheten innover.
Jeg er glad for alt jeg gjør for meg selv – de små og store tingene som hjelper meg å ha det godt.
Egenomsorg er ikke egoisme; det er å gi seg selv det man trenger for å kunne møte verden med mykere skuldre og et varmere hjerte.
Det er å lytte til kroppens signaler, respektere egne grenser og gi rom for øyeblikk av hvile.


📝 Dagens oppgave – Gi deg selv en liten handling av omsorg

  1. Tenk over én ting du virkelig trenger i dag: hvile, ro, frisk luft, te, bevegelse, stillhet, et varmt bad, en pause fra skjerm eller en god tanke.

  2. Gjør den tingen – og gjør den uten dårlig samvittighet.

  3. Si stille til deg selv: Jeg fortjener å ha det godt.

 

Filippinsk julebord

God morgen til deg….og god tredjesøndags advent. Tja…for andre omgangen…var jeg med på et julebord. Filippinsk julebord hvor vi inviterte familien, venner og kjente.

Antrekket er kjøpt på Temu. Og jeg fortsatt ser sykt ut…og jeg egentlig ikke hadde det bra på grunn av magesmerter i det siste. Men jeg hadde ikke lyst å gå glipp av denne julefeiringen som jeg har vært med å planlegge og forberede.

Det skulle være kurvfest og jeg tok med helstekt ørret pluss is.

Lokalet som vi hadde pyntet

Hver og en hadde med seg gaver til loddsalg slik at vi kunne dekke utgifter til festen. Det kom flere gaver etterhvert.

Og all de gode maten…det kom også mer etterhvert:)  Vi var ca 100 stykker og hver familie hadde med seg en eller to retter.

Glade gjeng

Kakebord

Det var mange som hadde forberedt seg til underholdning. Både barn og voskne:  sang, dans og spill. Og en del av programnet var en konsert som heter “Cantata ” hvor jeg var med som “narrator” av Jesu fødsel  mens de andre sang innimellom julesanger som handlet om Jesus.  Vi hadde fått mye skryt av fremføringen og jeg var takknemlig for at det ble veldig vellyket.

Vi skal fremføre det igjen på søndagsmøte:)

Har du vært på julebord i år?

Eventyret om Gilo – den lille giraffen Gud aldri glemte

Dypt inne i en grønn, glitrende skog bodde en liten heklet giraff som het Gilo. Han var ikke som de andre dyrene i skogen. Han var liten. Myk. Litt skeiv i nakken. Og absolutt ikke så høy som en vanlig giraff.

Men hjertet hans var stort – mye større enn han selv skjønte.

Hver dag vandret Gilo langs den mosekledde stien og så opp på de høye trærne som strakte seg mot himmelen.

«Å, om jeg bare var større,» sukket han. «Da kunne Gud kanskje bruke meg til noe viktig.»

En morgen hørte Gilo en svak gråt. Han fulgte lyden og fant en liten fugleunge som hadde falt ned fra reiret sitt. De store dyrene var for tunge til å komme nær, og fugleungen skalv av redsel.

Gilo så opp. Reiret lå høyt, men ikke for høyt. Ikke for en som var akkurat hans størrelse.

«Men jeg er jo så liten,» sa han stille.

Da husket han plutselig et vers han hadde hørt av den vise gamle ugla:

«For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og visdom.»
– 2. Timoteus 1,7

Ordene varmet ham. De fylte kroppen hans som små gnister av lys.

«Kanskje Gud kan bruke meg akkurat slik jeg er,» tenkte Gilo.

Han pustet dypt, brukte sine myke bein for å klatre opp på en lav grein, så en høyere – og sakte, forsiktig, kom han opp i riktig høyde. Med snuten løftet han fugleungen tilbake i reiret.

«Takk, lille giraff,» kvitret fuglemoren. «Du reddet barnet mitt!»

Gilo kjente noe han aldri hadde kjent før: glede som glødet langt inni hans heklete hjerte.

Fra den dagen forsto Gilo dette:

👉 At Gud bruker både store og små.
👉 At mot til å gjøre godt kommer fra Gud.
👉 At kjærlighet er større enn størrelse.

Og hver gang han vandret gjennom den grønne skogen og solstrålene danset mellom trærne, hvisket han stille:

«Takk, Gud, for at du skapte meg akkurat slik jeg er.»

En av mine heklede figurer

 

🎄 Luke 13 – Latter


Latteren som smitter, lyser opp en dag eller løser opp noe som var tungt –
den er jeg ekstra takknemlig for i dag.
Den boblende, myke, bråkete eller stille latteren som minner oss på at kroppen også vet hvordan den skal slippe taket.
Latter er som små glimt av lys – en gave vi både kan gi og få.


📝 Dagens oppgave – Finn et lite glimt av humor

  1. Tenk tilbake på noe som fikk deg til å le i det siste – stort eller lite.

  2. Del det med noen, eller skriv det ned for deg selv.

  3. Hvis du ikke kommer på noe: se en kort videosnutt, et klipp, en tegneserie eller minn deg selv på en intern spøk.
    La kroppen få kjenne litt letthet i dag.

Et dikt om Lina

I et syrom fylt med tråd og ting,
henger dokka som en liten dronning.
Med kjole brun og blomsterprakt,
står hun støtt med tekstilsydd makt.

På hylla bak står nøster tett,
som farger dagen hennes rett.
Hun svever nesten – myk og kjær,
en håndlaget helt med egen sjarm og sær.

Med lua gul og håret bust,
har hun alltid skaperglust.
I rommet hvor ideer gror,
er hun den som hemmelig heier på alt du gjør.

Originalen: 

Ikke motløshetens ånd

 

Bibelvers:

Refleksjon:
Livet gir oss kriser, store og små. Noen ganger kjenner vi oss tynget av bekymring og frykt, og vi mister lett motet. Men Gud har ikke gitt oss en ånd av motløshet. Han har gitt oss sin kraft, sin kjærlighet og sin visdom. Når vi vender oss til Ham, kan selv krisen bli en mulighet – en anledning til å lære, vokse og erfare Hans hjelp på en ny måte.

Bønn:
Gud, la oss få øye på mulighetene i de kriser vi møter i hverdagen.
Lær oss å løfte blikket bort fra selve stormen, og heller se hvordan vi kan lære og ta imot din hjelp,
slik at vi kan seire og fly på troens vinger.

La ikke bekymringene binde oss, men gi oss frimodighet til å være din stemme.
Takk for at du ikke har gitt oss motløshetens ånd,
men kraftens, kjærlighetens og sindighetens ånd. 

I Jesu navn.Amen

🎄 Luke 12 – Kreativitet


Takknemlig for kreativiteten som finnes i oss alle.
For idéene som dukker opp når vi minst venter det, impulsene som pirrer nysgjerrigheten, og drømmene som gir livet både farge og retning.
Kreativitet er ikke bare maling, musikk eller ord – det er måten vi løser problemer på, hvordan vi uttrykker oss, og hvordan vi gjør verden litt mer vår.


📝 Dagens oppgave – Gi kreativiteten litt rom

  1. Sett av 5 minutter i dag til noe lekent og spontant.
    • Tegn noe uten å løfte blyanten.
    • Skriv en setning som begynner med “Hva hvis…”.
    • Lag en liten melodi, en form, en idé – hva som helst.

  2. Ikke tenk på resultatet. Bare på gleden ved å skape.

  3. Når du er ferdig, legg merke til hvordan det føltes å slippe kreativiteten løs.