Ja, adventskalendere er egentlig tenkt til barna, men nå i det siste, har også en del voksne begynt med det og vi er ikke unntak:)
Vi fikk adventskalendere fra vår datter og Hr Happy kjøpte skrapelodd til oss.
Ulike sjokolade hver dag
Og jeg fikk engelsk te. En for hverdag til jul. 
Har du en eller flere advenstkalender?
Skyldfølelse?
Ja, katten min har gjort noe ulovlig.
Hun trodde nemlig at hun kunne bruke gangen vår som sitt private toalett – når ingen var hjemme.
Og hvem tror du kom hjem og tråkket rett oppi “beviset”?
Jo da, min yngste datter.
Gjett hvem som fikk skylda?
Men det fikk meg til å tenke på dette med dårlig samvittighet.
Vi kjenner vel alle følelsen.
Den sniker seg inn når vi føler at vi ikke strekker til.
Når vi ikke klarer å innfri alle forventningene – verken våre egne eller andres.
Nå nærmer julen seg, og da kan samvittigheten bli ekstra tung.
Vi får dårlig samvittighet fordi vi ikke rekker å bake sju slag,
ikke får vasket hele huset,
ikke kan kjøpe gaver til alle,
eller ikke orker å delta på alle arrangementene.
Og så er det den andre typen dårlig samvittighet –
for feilene vi gjør, de små og store, som skjer selv om vi prøver å gjøre det rette.
Da hører vi gjerne en liten stemme som sier:
“Yes, you did it again.”
Og kanskje har den rett – men heldigvis, det er ikke den stemmen som bestemmer.
For vi har en Gud som er barmhjertig.
Han anklager oss ikke – Han tilgir.
Når vi kommer til Ham med et oppriktig hjerte, renser Han oss.
Det er ingen grunn til å bære skyldfølelsen alene.
Så, ja – jeg må nok tilgi katten min også. 🐱💛
Og kanskje oss selv litt også.
Julen handler jo ikke om perfeksjon,
men om fred, glede og kjærlighet.
Så kanskje det er på tide å starte litt forsiktig med julevasken?
Litt pynt her, litt bakst der, noen gaver etter hvert –
og ikke minst: huske å hvile litt i helgen. ☕✨
Vi tenner det første lyset,
og lar det skinne stille.
Det varsler håp i mørket
og minner oss om glede.
Lyset står alene,
men lover oss en vei mot varme dager.
En god advent til deg.
Møt den nyeste beboeren i huset: Den uttrykksfulle, litt for nysgjerrige og muligens teavhengige heklekameraten min.
Han vet ikke helt hva han er – hund? kanin? uidentifiserbar kosklump? – men han stiller opp med store øyne og lange ører uansett situasjon.
Foreløpig hobbyer:
🐾 Stirre intenst på folk
🐾 Velte over ende når han prøver å se kul ut
🐾 Være søtere enn alle andre i rommet
Jeg tror vi kommer til å bli gode venner.
Takk for at du leste dagens eventyr fra en av mine heklede figurer:)
I landet Skilpaddelandia – et sted der snøfnugg smaker som kokos og alle skyer har prikker – bodde tre helt spesielle skilpadder:
Rødprikk, Blåsprut, og Lilletopp.
Rødprikk var en livlig skilpadde med rød rygg og store hvite prikker som glitret som små måner. Hun likte å rase gjennom engen (i skilpaddefart, altså – fortsatt ganske sakte) mens hun ropte:
«Pass dere, jeg er lynet i sneglefart!»
Blåsprut, den blå og litt mer ettertenksomme skilpadden, brukte mesteparten av tiden sin på å finne opp rare ting. En dag skapte han det første super-sprettende-skilpaddehoppet, men resultatet var at han spratt så høyt at han landet midt oppi en blåbærbusk og så ut som et levende blåbær i to dager.
Lilletopp, den lille med store øyne, var veldig nysgjerrig og stilte spørsmål om absolutt alt:
«Hvorfor er himmelen blå?»
«Hvorfor har vi fire bein?»
«Hvorfor går vi ikke på konsert?»
En kveld samlet skilpaddene seg rundt den store, prikkete steinen i sentrum av Skilpaddelandia. Steinen begynte å skinne – noe bare skjedde hvert tusende år – og en dyp stemme brummet:
«Den som hopper høyest, får et ønske oppfylt!»
Rødprikk prøvde først. Hun løp så fort hun kunne og hoppet… omtrent like høyt som en gjennomsnittlig smørblomst.
Blåsprut tok sats, spratt med sin egen oppfinnelse – og fløy faktisk et ganske imponerende stykke. Men så landet han som vanlig i en busk.
Lilletopp nølte. «Jeg er jo minst,» sa hun, «men kanskje det ikke handler om størrelse?» Hun tok et minihopp – og akkurat da kom en mild vind, en liten humle og litt magi fra steinen og løftet henne akkurat høyt nok.
Steinen glødet. Lilletopp vant!
«Hva ønsker du deg?» dundret det.
Lilletopp tenkte lenge og svarte:
«Jeg ønsker at alle skilpadder i Skilpaddelandia skal få eventyr hver eneste dag!»
Og fra den dagen ble livet alt annet enn kjedelig.
Rødprikk ledet skilpaddeløp gjennom blomsterenger, Blåsprut bygde merkelige maskiner som noen ganger fungerte, og Lilletopp fant nye steder, nye venner og nye mysterier å undersøke.
Og Skilpaddelandia ble kjent som landet der hver dag var fargerik, morsom og full av små mirakler – akkurat som skilpaddene selv.
Originalene som jeg hadde heklet før:)
Takk for at du leste dagens eventyr:)
