Eventyret om Gulla Krølltopp og Den Forsvunne Garnnøstebyen
Det var en gang ei modig og munter hekledokke som het Gulla Krølltopp. Hun hadde solgule krøller som hoppet og spratt som små fjærer, en grønn og gul kjole hun var veldig stolt av, og en skulderveske som alltid var full av… vel, ingen visste egentlig hva. Noen sa det var knapper. Andre sa det var småkaker. Men Gulla smilte bare lurt når noen spurte.
En dag våknet Gulla og oppdaget at hele Garnnøstebyen – den koselige landsbyen der alle hekledyr, dukker og masker bodde – var sporløst forsvunnet! Alt som var igjen, var en løs tråd som slang på bakken. Gulla tok vesken sin, strammet luen og sa:
“Dette lukter heklenål nr. 4,5… Noen har tuklet med oss!”
Hun fulgte tråden gjennom skogen av strikket mose, hoppet over et hull heklet i fastmasker og snublet nesten i en gammel vrangbord. Til slutt kom hun til en gigantisk kurv. Inne i kurven satt en stor, bustete figur: Garntrådtrollet, kjent for å rote det til for alle.
“Gi tilbake byen vår!” ropte Gulla.
Trollet, som ikke var så skummel som hun først trodde – mer som en litt sur hårball – gryntet:
“Jeg ville bare ha noen som kunne holde meg med selskap. Det er ensomt å være et troll av garn.”
Gulla satte seg ved siden av trollet og sa med sitt mykeste heklesmil:
“Du kan få selskap – men du kan ikke kidnappe en hel by!”
Trollet klødde seg på det som måtte være hodet, rullet Garnnøstebyen forsiktig ut av baksiden av kurven og lovet å aldri gjøre det igjen.
Fra den dagen av ble Gulla Krølltopp og Garntrådtrollet beste venner. Og hver lørdag møttes de for å drikke te og hekle nye eventyr sammen. Garnnøstebyen ble like livlig som alltid – kanskje litt mer bustete, men absolutt mye morsommere.
Og slik gikk det til at en modig dukke, en ensom garnball og en hel landsby fant hverandre igjen.
Snipp snapp snute, så var garnet ikke tømt, men eventyret ute!
Originalen. En av mine heklede figurer:)
Takk for at du leste dagens evenrtyr:)
