Fredag den 13, skulle det være en ulykkesdag, men den var ikke tilfelle hos meg. Den dagen reiste jeg til Trondheim for å feire 30-årsdagsfeiring av en niese. Overraskende fest. Nevnte det tidligere her

Reiste tidligere før den avtalte feiringen og jeg og min søster som også skulle dit spaserte byens gater først. Min yngste datter reiste enda tidligere for å treffe en annen kusine.

Da vi hadde gått nok og magene begynte å rumle, dro vi til Thai Thai restaurant og spiste lunsjbuffe. 

Deretter sjekket vi inn til hotellet, tok en dusj og slappet av litt.

Etterpå dro vi til selskapet hos en søskenbarn som arrangert feiringen. Snille ektepar. Huset var pyntet ut og inn.

Og her var de snille vertskapet. Han er broren til faren av jubilanten som igjen  er gift kusinen min og jeg er tante til jubilaten:) 

Bursdagsbarnet som ble veldig overrasket og gråt av glede. Hun  kunne ikke tro sine egne øyne da hun så oss. Hun fortalte også til oss alle at hun er gravid til stor glede for oss alle. Første barn. 

Fra før hadde det Aria som også var med i selskapet. Jeg synes hun var så søt med bleie på:) Hun fikk også smake litt av maten.

Jubilanten med en av søstrene og svogeren (de andre gjestene vil ikke bli publisert:)

Med samboeren

Det ble servert fillippinsk mat. Pancit, adobo, kyllingkarri og vårrull.

Og kaker

Dagen etterpå lunsj på en Restaurant før vi sa adjø. Håper det ikke blir lenge til neste treff:)

Meg da…. fibromyalgi herjet den dagen i kroppen min, men jeg var lykkelig:)

Har du vært på en overraskelsesfest?

Ønsker deg en fin søndag:)

Min yngste datter fyller snart 28 år og det var  første gangen hun hadde spurt meg om å være med på å kjøre en tur for å ta bilde av solnedgangen at med sjøen.

Bli med mamma…please! Det var ordene. Jeg var nemlig allerede veldig sliten og jeg synes at solen var litt fraværende.

Men…jeg tenkte at det var jo mor og datters tid sammen som var den viktigste.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og gjett hva…solen kom som dere ser.

Og en katt kom også for å se på solnedgangen:) Herlig!

Det var et minnerikt stund sammen med min yngste datter.

Hvordan er solnedgangen hos deg i går kveld)

Akkurat nå ligger jeg i senga…Thon Hotel i Trondheim. Overnattet her i natt sammen med min yngste datter. Vi var på overraskende 30-årsfeiring i går kveld av et av mine tantebarn. Jeg felte noen tårer på grunn av jubilanten som gråt av glede. Hun var så rørt for at vi var der ettersom hun har ikke lenger verken far eller mor. Søskena kom og venner som hun ikke hadde forventet.

Vi skal treffe til lunsj igjen etterpå og det gleder jeg meg til..

Akkurat nå regner det her, så sender jeg bilder av litt sol fra min sussebass ut i havet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi blogges og jeg ønsker deg en god dag:)

God morgen:) Håper solen skinner hos deg i dag. Hos meg har solen gjemt seg bak skyene og det kom regndråper fra himmelen. Da slapp jeg i hvert fall å vanne plantene mine som begynner å ta farvel.

Har du noen gang gått barfot på stranden? Følte den myke sanden…småsteinene, tang eller småskjellene? Jeg hadde gjort det mange ganger før på Filippinene men ikke mye i  Norge.

Fire brune…gamle føtter gikk barfot i går på stranden. ( meg og min søsters) Det skulle være dagens trim. Varmen ga oss en følelse av velvære. Ja…livet var godt akkurat der og da. 

Det er jo slik at når man en sammen med slekta….prater man som regel om slekta. Vi snakket om en av nevøen vår som er blitt smittet av Corona virus. Søsteren min slo på Messenger og ringte til Filippinene for å snakke med den nevøen. Vi har et nært forhold med han. Jeg er hans gudmor. Ville bare trøste litt og vise frem utsikten her ettersom han er i karantene. Så ut som han ble glad for at vi ringte. Vi fikk hilse på hans tre små barn. Alle smilte som en sol. Det så ut som de ikke hadde noen bekymringer, men bak smilet….

Noen har sagt at barna har ikke bekymringer….men jeg tror ikke på det. Jeg hadde vært barn og jeg hadde masse bekymringer på grunn av vår elendig tilstand. Jeg lurer på om ungene til nevøen vår er redd på grunn av han er syk? Man vet jo ikke hva som kunne skje. Min eldste datter døde av det….

Og barna hennes hadde spurt hvordan de skulle klare å overleve etter å mistet deres kjære mor. Det var moren deres som var hovedforsørger. Min datter.

Men jeg takker Gud for hjelp  fordi det var nå over ett år siden min eldste datter døde, men det går  fortsatt bra med barna. De overlevde etter å ha blitt smittet selv av corona-viruset. De fullførte et skoleår (hjemmeskole).  Det var selvfølgelig tøft for dem og også for meg…men vi prøver å hjelpe og trøste hverandre.

Selv om deres far har ikke jobb, forsikringen etter min datters død hadde hjulpet dem med det økonomiske. Pengene er snart oppbrukt, men jeg stoler på at Gud skal ta vare på dem. Og jeg er jo fortsatt her som kunne hjelpe dem.

Vel…skrivingen fikk en annen vinkel. Egentlig jeg skulle snakke om hvor godt det var å kunne gå barfot på stranden.

Det er sikkert finere hvis det bli ryddet vekk søppel og ting og tang her…men deilig likevel.

Etter å ha vært der, dro jeg om min søster til en venninne so m hadde loppemarked. Man vet nå aldri om vi kunne finne på noe fint:)

Jeg kjøpte en liten babyvogn laget av tre for mine små heklede dyr. Fikk ikke ta bilde, den ligger fortsatt i bilen:)

Etter det, kjørte jeg søsteren min hjem og hun ga meg en stor squash fra hennes hage.

Hjemme, laget jeg biffsnadder, potetchips og salat til meg og min yngste datter som var på besøk.

Og resten av dagen….blogger jeg senere:)

Ha en fin dag🥰

Et annet fjell

Vil du være med på Grøntvatnet?  Det var en melding jeg fikk i går fra en venninne. Det et stort vann oppi et fjell hvor hun inviterte meg til å besøke. Jeg hadde vært der flere ganger før.

Bildene her er lånt fra en venninne som har vært på mange fjellturer

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det passet jo egentlig utmerket ettersom det var fint vær, men ettersom min yngste datter kommer på besøk og jeg skulle jo lage middag før hun kom, takket jeg nei. I tillegg, jeg visste ikke om jeg ville klare å nå toppen med tanke på min helse som ikke er god. Jeg så etterpå at hun dro dit sammen med en annen venninne og det gjorde meg glad at det ble en fjelltur for henne allikevel.

Min yngste datter har jo nettopp vært på en del fjellturer i ferien sin og jeg må si at jeg hadde hatt en stor glede å se bildene av utsiktene på toppene. I tillegg er jeg stolt av henne fordi hun har klart å bestige høye fjell.  Hun sa at det har vært tøft og hun var veldig sliten, men det var verdt det. Og jeg som er moren hennes ble både god og varm i hjertet å høre hennes ord.

Det fikk meg til å tenke om ulike fjell vi klatrer i hverdagen vår. En del plages med helsa akkurat som meg. Kanskje noen ikke har jobb å gå til. Eller har problem med økonomi, ekteskapet, vennskap eller fullføre en utdanning.  Ikke har truffet familie på år og dag osv. Eller som meg…mistet en som er så nær på grunn av covid-19.

Å kunne klare å jobbe en halv dag er min hverdags fjell. Men det er en stor glede hver gang jeg klarer det. Særlig når jeg ser hvordan de eldre koser seg under de ulike aktivitetene som jeg gjør sammen med dem. Gjensidig glede. Omtrent den samme gleden hver gang jeg når toppen av et fjell.

Jeg har jo også vært på en del fjellturer før helsa svikter. Det kan hende at jeg ville utfordre meg selv igjen særlig nå når jeg går ut i ferien.

I media ser jeg mange som deler ut bilder av fjell etter fjell de har besteget.   Akkurat det blir det bare en drøm for meg, som jeg ikke kunne oppfylle. Men jeg er ikke lei av den grunn for det finnes mye fint også nedi i dalene eller små fjellturer.

I hverdagslivene våre, erfarer vi både seirer og nederlag. Vi kan bli andpustne av så mange hindringer, utfordringer og problemer underveis. Men det er så mye glede hver gang vi klarer å håndtere hvert eneste fjell hver dag.

Dagens ord i dag minnet meg om jeg kan få den hjelpen jeg trenger til å klatre over mine hverdags fjell. Gud kan passe på føttene mine slik at jeg ikke vakler. Jeg trenger ikke å være redd for å mislykkes i mitt daglig liv når Gud er min fører. Guds ord er også til deg hvis du tror.

Salme 121:1-8 Herren er din vokter

En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra?  Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han skal ikke la din fot vakle, din vokter skal ikke slumre. Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten.  Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel.

Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.

Ser du fjellklatring som en umulig oppgave? Eller leter du bare et annet fjell å bestige?

Ønsker deg en fin dag🥰