Hver gang mannen min reiser ombord, mangler jeg noen levende mennesker å prate med hjemme. Men jeg tenkte at kanskje jeg skal lage meg en blid klovn som kan være en liten samtale partner ….ville ikke si det høyt i tilfelle noen tror at jeg er ikke god.
Vel, jeg har en anelse at det finnes flere som har behov for en samtale partner som vil alltid være enig eller holder munn. Noen prater med seg selv også. Men etter å ha laget klovnen fra garnrester, var jeg ikke helt fornøyd. Klovnen ser ikke blid ut. Men vi er slik mennesker også. Da får han duge. Jeg synes han er sjarmerende likevel:)
Savnet og savnet og nå er den endelig kommet. Sommer og sol. Den friske sjølukten som vekker ens sjel. Får en til å fiske, bade eller rett og slett bare nyte sommeren.
På bildene under kjørte jeg og min mann til et sted i nærheten for å spise lunsj ned med sjøen. Bedre kunne ikke bli. Dagen har vært helt perfekt.
Det er alltid deilig å minnes det gode ting som skjer i hverdagene selv om det er bare de små tingene.
Dette selfiebilde av meg og min venninnene ble tatt søndag da vi var i Sentrumkirken. Det å vite at man ikke står alene i troen til Gud er stort for meg. Det varmer mitt hjerte å se dette bildet.
Bakt rundstykker med skinke, purreløk og ost i går for dagens tur med de eldre og det var vellykket. Jeg var så spent om jeg ville rekke å bli ferdig med den og deigen ville heve fort. Og det gjorde den heldigvis.
Inne gapahuken hvor jeg sammen med de eldre og andre ansatte tilbrakte en koselig stund.
Utenfor gapahuken
Dagen før, bakte jeg sjokolademuffins som jeg tenkte å servere til Cowboyfesten som jeg har planlagt for de eldre. Disse ble lagt i fryseren.
Takknemlig for middagene som min mann laget for oss i de siste dagene. Her er kjøttkaker med erter, potet og gulrot
Lammekjøtt med salat og ris.
I dag gleder jeg meg fordi en sushibar åpner i dag i nærheten. Og da vi skal ha sushi til middag.
HVA ER DET DU SER? Øynene våre er som en brønn, den kan sluke mye! Det er ubegrenset hvor mye vi kan se med våre øyne dag ut og dag en. “ Eyes are the windows to the soul.» Vi kan se nøden eller hvordan et menneske har det gjennom det vi ser i deres øyne. Men har du tenkt over hvordan vi blir påvirket av det vi ser hverdag? Fra vi våknet om morgenen før vi skal lukke øynene om natten? Hvor mye skal vi la oss påvirke av de vi ser? Alt vi leser i media påvirket oss på ett eller annet måte. Vi ser vold, elendighet, sykdom, suksess, falskhet, krig, dødsfall, grådighet over makten osv. I siste tiden har det skjedd noe forferdelig. Mange mennesker døde i en container. Menneskesmugling på det verste ifølge nyhetene. Mennesker som ofrer alt for å få en bedre fremtid andre steder i verden, men mistet livet på grunn av det. Jeg tenkte på familiene som de forlot hjemmefra. De har det sikkert veldig tøft. Hvem kan trøste dem da? Håpet blir knust i tusen biter.
VI SER BARE ROT I POLITIKKEN På hjemmefronten, har vi skiftet ordførere flere ganger i løpet av en måned og ennå er saken ikke ferdig. Hva gjør en menig mann da? Blir vi holdt for narr? Det står om det i media. Man lurer når skal politikere tenke på befolkningen isteden av deres egne agendaer? Det spares og spares overalt og man blir usikker på om man har arbeid i det kommende året. Klarer man å samarbeide med befolkningen med den kommunen vi slår sammen med når politikerne ikke klarer å bli enige? Jeg tenker…klarer jeg å fortsette med den jobben jeg har nå som gir livsglede til de eldre etter sammenslåingen? Blir det tatt hensyn til de eldre når kassa er tom? Hva med skolebarn?
Ja, vi klarer sikkert å gjøre noe på et eller annet vis…
EN HELGEN Mor Teresa er et eksempel på det. Hun fikk et kall fra Gud om å vie sitt liv til å hjelpe de fattige. Hun så nøden og gjorde noe med det. Hun grunnla ordenen « Missionaries of Charity» som hjalp fattige og syke i Calcutta. Og hun ble en inspirasjon for mange. Det var sikkert mange gatebarn som fikk hjelp gjennom henne. Vi kan kanskje ikke gjøre alt som Mor Teresa hadde gjort, men det finnes mange gatebarn overalt. Hvis vi kan bare hjelpe en, bidrar vi med noe.
REDDET HUNDREVIS AV BARN Johan van Hulst reddet hundrevis av jødiske barn under andre verdens krig. Han så jødiske barn som trengte hjelp under krigen og gjorde noe med det. Under krigen skal van Hulst ha vært med å redde mer enn 600 jødiske barn og babyer fra gasskamrene. Tenkt at han reddet mange babyer.
ABORT Jeg tenker på i disse dager hvor mange aborterer babyer de ikke vil ha. Det passer ikke. For ung til å ta ansvar. Babyen blir i veien for karrieren eller ble uheldigvis unnfanget over en alkoholpåvirket tilstand. Man kan lure hvor mye verdt er det et menneskeliv som har nettopp begynt? Heldigvis fantes det en mann som het Johan van Hulst som brydde seg. Og jeg tror at det også finnes mange som han også i disse dager.
Da jeg holdt på min morgenandakt en dag, leste jeg i Matteus 9:36 hvor det står « Og da han ( Jesus) så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.» Da tenker jeg plutselig hvordan jeg ser andre mennesker. Gjør jeg noe med det jeg ser hverdag? Eller gjør jeg bare tingene fordi det er forventet av meg?
Hva kan vi gjøre for å kunne bidra med noe positiv der vi er? Kanskje vi kan begynne å bry oss mer hvordan andre har det og ikke bare fokusere på oss selv? Hva vi skal spise, hva slags klær vi skal bruke, hvor vi skal reise på ferie, hvordan skal vi se perfekte ut i verdens øyne? Det er vel ikke galt å tenke på alle disse tingene, men noen ganger er det bare disse tingene som opptar oss at vi glemmer at det finnes andre ting enn hvordan vi skal tilfredsstille oss selv. John Kennedy sa det» Ask not what your country do for you – ask what you can do for your country.” Og hvis vi kan praktisere disse ordene i familiekretsen vår, på arbeid og ellers i samfunnet, jeg tror verden blir et bedre sted å være for hver og en. Målet mitt i hvert fall hverdag er å gjøre en forskjell der jeg er! Bli bedre person enn den jeg var i går. Til å finne lys i mørket. Bli mer løsningsorientert enn en person som ser bare problemer og hindringer
I bibelen står det: Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. Lukas 6:31
Enn du? Hva ser du rundt deg? Er det noe kan gjøre noe med?
Jeg for eksempel blir oversvømt av ulike prosjekter som jeg bør gjøre og har planlagt å utføre både på arbeid og i hjemmefronten og det føles som jeg har tatt vann over hodet.
ARBEID På arbeid er det planlagt høstfest, julemarked, juleverksted, cowboyfest, utflukter i tillegg til mange aktiviteter som vanlig. Alt krever planlegging, forberedelser, koordinering og masse andre ting. Og jeg vet ikke lenger mitt arme råd om helsa mi strekker til alt. I tillegg har jeg dårlig samvittighet for huset som aldri blir rent nok. Jeg skulle ha skiftet gardiner for lengst, skiftet duker osv. Jeg får aldri en uthvilt helg. Hekle prosjekter som ligger i dvale, bøker og blad som hopper seg opp, som jeg ønsker å lese for å komme meg litt bort i virkeligheten og leve i andre manns drømmer, men ikke får den «me time» tiden. Det er en ting som mitt hjerte brenner for og jeg gjør virkelig en god innsats der, men ser ikke gode resultater. Skuffelse etter skuffelser står i kø. Hva gjør jeg da?
Jeg hadde en venninnene engang som sa til meg at ikke tenkt på ting du ikke lenger klarer å gjøre, men tenkt på alt du har gjort isteden. Hun har vel rett i det.
INSTAGRAM
I dag leste jeg et innlegg i Instagram at grunnen til at vi ble født med begrensninger er fordi vi trenger Jesus til å fullføre det vi ikke kunne. Friheten kommer ikke fordi vi ikke har krisis å løse, ingen arbeid å utføre, eller alt går etter planlagt, men å lære å elske de tingene vi gjør. Da blir alt lettere. Mannen min sier alltid til meg at Roma er ikke bygd opp over natta, men jeg skulle ha alt ting ferdig i går.
EN PÅMINNELSE
Jeg må vel minne meg selv at selv om jeg ikke rekker å vaske rundt hele huset…særlig like før jul, ikke klarer å legge ut et eller to blogginnlegg hverdag eller lese andre manns blogginnlegg, ikke klarer å gå tur hverdag, ikke klare å fullføre ulike prosjekter etter planlagt tid, ikke klarer å la være i å spise kaker midt i uke, ikke får tiden til å besøke den ene og det andre, ikke klarer å gjøre så mye som alle de andre klarer å gjøre at jeg ikke må bli stresset eller oppgitt fordi alt har sin tid. For egentlig, klarer jeg bare gjøre de tingene som helsa mi tillater. Hvorfor pine seg selv da? Det er også godt å bli påminnet at jeg kan kaste mine byrder til Gud når alt er for tungt å være og han gir meg hvile. Og så lenge Gud er med i alt jeg gjør, kan ha gi meg den den rette motivasjonen til å gå videre, tror jeg. Han kan hjelpe meg å prioritere rett og blir mer frimodige til å ta imot utfordringer. Finne glede i alle ting til og med i skuffelser.
Ukens oppmuntring: Se mulighet i umulighet. Med Jesus…vi kan gjøre det umulige. Enn du? Hvordan takler du tidspresset, å være stresset eller utfordringer?
Nytt prosjekt på gang. Fant denne oppkriften fra en handarbeidbok jeg kjøpte på en kiosk i et sykehus da jeg var der på sn sjekk en gang. Det kalles bestemors Hage. Oppkriften så innviklet ut, men jeg fant ut at jeg skal prøve litt om gangen.
Ja, det kryr av gresskar overalt og jeg som liker å gjenbruke ting fant ut at jeg kan lage en gresskar uten å odelegge ett gresskar som man kjøpes på butikken.
