Kjærlighet er den mest omtalte tema i verden.
Som regel, elsker vi familiene våre og venner
De fleste elsker de gode liv. Fint hus, ny bil. Hytte eller hus utenlands. Reisene til turist stedene. Og for å ikke snakke om klær, sko, vesker, gadget, smykker eller skjønnhets behandling for oss damer. Eller å bli berømt.
Vi elsker fint vær, gode betalte jobber, vakre natur og god helse.
Og det mesk elskede: mobiltelefon. Den kan vi ikke gå ut uten. Er med oss på jobben, ved matbordet, toalett og overalt.
Men hvis alle disse forsvinner da? Covid virus har begynt med sitt verk. Ingen er trygge.
Hva skal vi gjøre da nå alle disse tingene som vi elsker forsvinner? Klarer vi å elske mer?
Å håpe at det er fortsatt en lykkelig fremtid å vente?
Jeg for min del hadde allerede mistet en datter på grunn av covid virus. I familien er det ikke bare jeg som blir plaget med sykdom. Hver og en har sin egen byrde.
I tillegg er de mange som krever vår kjærlighet som vi ikke tenke over:
De fattige
Flykningene
Mishandlede
Barna som ble solgt til prostitusjon
Voldtatte kvinner
De som er i fengsel.
Narkomane
De syke
De eldre
Frontliners
Ledere som jobber hardt for å berge landet.
Hvordan skal vi vise vår kjærlighet til dem når tilstanden vår krever mer enn nok av vår tid og krefter?
Hvor er Gud i alt dette?
Kunne vi elske han med hele vårt, hjerte, sjel og ånd i tillegg til alle andre ting?
Han som har skapt alt og velsignet oss med alt vi har?
Det er ikke sikkert at mange som tenker slik? Kanskje ikke i det hele tatt? Kanskje noen gir Gud skylda for alt elendigheten? Eller ber bare til Gud i nøden? Eller er blitt så lei av å be på grunn av man ikke får svar av det ene eller det andre?
Men uansett hva vi tror…sannheten kommer frem en dag.
