Den utstøtte

Hvilken kategori?

I vårt samfunn, bruker vi å sette menneskene i forskjellige kategorier:

 Rike, fattige, syke, kjendiser, tiggere, alkoholikere, narkomane, arbeidsledige, ansatte, handikappede, prostituerte, friske, vellykkede osv.

 Hver og en tilhører en eller flere av disse gruppene.

I løpet av min levetid, har jeg vært innom mange av disse kategoriene: Jeg har vært fattig, en tigger, syk, arbeidsledig, handikapp, utstøtt, fortapt osv. Men jeg har også vært vellykket, heldig, og har nå arbeid, har rikelig med mat på bordet, har hus og hjem og er lykkelig. Men fortsatt strever jeg med helsa.

I menneskelig synspunkt, ønsker vi alle å tilhøre de som er rike eller kanskje berømte, ikke de som  er syke og de ​​som er arbeidsledige. Vi ønsker ikke å være en utstøtt. Men noen er ikke så heldige, og de endte opp som en del av de ikke så populære gruppe av mennesker.

Men, hvordan behandler vi de mindre heldige enn oss? Hvordan takler vi hvis vi havner i en elendig situasjon?

 Hva med Gud? Hva ville Jesus ha gjort?

Det er også flere kategorier som de kristne (personlig forhold med Gud), ikke troende, de muslimske og mange andre religionene. Ordet Bibel skremmer hvis noen eller et kjedelig tema for andre. Det kan jo være interessant for de som søker sannheten da. For meg er Bibelen en kiste av skatt. Guds ord!

I Bibelen er det en historie om en mann som var ustøtt:

Luke 5:12-13 Det var en mann som var full av spedalskhet.  Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: Herre, om du vil, du kan gjøre meg ren. Jesus rakte ut hånden og rørte ved han. «Jeg vil,» sa han., « bli ren!» Med det samme var spedalskheten borte. 

Se på det! Jesus trengte ikke egentlig å røre denne mannen med spedalskhet. Han kunne bare si noen ord og mannen ville bli helbredet.  Men Jesus viste mer omsorg ved å røre ham. Det har ikke vært noen som hadde gjort det mot denne mannen pga. hans sykdom. Han trengte sårt å bli berørt. Jesus ga det han trengte mest. Å bli elsket og leget. Det fleste mennesker liker å bli berørt. At noen tar i rundt oss eller gi oss en klem når vi har det vondt. I disse koronatider, er det blitt omvendt. Vi skal vise omsorg ved å ikke gi en klem til andre. Og vi savner den berøringen.

Kan du forestille deg følelsen av den utstøtte? Å være spedalsk førte til at ingen ville ha noe med ham å gjøre. Redd for å bli smittet. Men Jesus, som er Gud, gjorde og helbredet ham. Og jeg tror at fra da av ble mannen overveldet av Guds kjærlighet. Tårene strømmet på hans en gang sårede ansikt. Plutselig var han ikke en utstøtt lenger. Han fikk tilbake livet sitt. For en forandring! Jeg tror jeg ville bli veldig glad hvis jeg kan være et verktøy for en utstøtt til å få hans eller hennes liv tilbake? Blir du?

Å skrive dette innlegget fikk meg til å gråte fordi jeg har vært en gang en utstøtt i samfunnet. Jeg var en av de som var uheldige. Jesus rakte ut en hånd til meg og løfte meg opp fra den gjørmete gropen jeg var inne og hadde gitt meg et nytt liv. Det er derfor, jeg skriver dette innlegget. For å fortelle at Jesus virkelig kan forandre liv. Han forandret mitt liv som den mannen med spedalskhet. Og nå er det min tur til å nå ut og gi en hjelpende hånd.

I disse tider er det ikke naturlig å møte en med spedalskhet på gata, fordi sykdommen kan nå kureres. Men de prostituerte, tiggere, hjemløse, alkoholikere, narkomane er fortsatt overalt. Folk som kanskje bare trenger noen til å lytte til dem og bli trøstet. Folk som er utstøtte. Jesus viste et eksempel. Hva om vi prøver å nå ut og tilbyr en hjelpende hånd? Et snev av kjærlighet? Guds kjærlighet gjennom oss? Og se andre gjennom med Guds kjærlige og barmhjertige øyne? Gjør det som Jesus?

Hva slags tanker har du om innlegget?

13 kommentarer
    1. Jeg tenker at du har prøvd mye, og derfor har blitt en sterk, inkluderende, snill og ydmyk person. Takk for oppmuntrende ord. 🙋🏼‍♀️

    2. For mange, mange år siden var jeg i kirken. Ikke er jeg religiøs, og heller trodde jeg ikke. Men presten leste opp noe som fikk meg til å tro likevel og brikkene falt på plass. Det var et dikt som ble skrevet i 1936 av Mary Stevenson, hvem som har oversatt den til norsk vet jeg ikke. Men slik lyder den.

      En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par
      fotspor.

      Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.

      Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.

      Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst – og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.

    3. Reflekterte og fine tanker om ulikheter.. Man har lett for å sette folk “i bås”..man må bli mer kjent med folk for å se at di kan ha mange ulike sider..selv om di har noen ekstra utfordringer i livet.. Helt nyyyydelige bilder her også <3<3

    4. Du har en historie å fortelle som er helt fantastisk, og da tenker jeg på innhold og opplevelser, fra det vondeste vonde til det liv alle burde fått. Du beskriver det med ekte følelser, fra hjerte og sjel. Det er vondt og vakkert på en og samme tid å lese. Vi er alle mennesker følelser og tanker, ingen av oss liker å bli satt i en eller flere båser. Likevel gjør vi det. Verden er urettferdig, men det er i hovedsak vi mennesker som er årsaken til det. Det gjør det så vanvittig vanskelig å forstå. Gode tanker 🙂 <3

    5. Selv om jeg ikke tror på noen religion, så mener jeg både Jesus og Muhammed var forbilledlige personer m.h.t de verdier de fremmet/sto for. Et virkelig godt eksempel på dette, er jo den likeverden som du tar opp her 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg