Jeg skulle ikke ha gjort det, men etter masse søvnløse netter, kroniske smerter både den fysiske og psykiske kombinert med sorg, har legen gitt meg medisin mot depresjon. Jeg hadde ikke nevnt noe at jeg var deprimert. Men hun trodde kanskje at å ta medisin mot depresjon ville få meg til å sove.

Det tok over to uker før jeg bestemte meg for å ta et tablett. Kanskje tenkte jeg at jeg ville føle meg litt bedre. Tabletten virket med en gang på kroppen min, bare omvendt. Verden gikk rundt og det føltes som jeg var dopet ned…hvis det var slik det føltes for de som ble ruset. Jeg sovnet med en gang, våknet mange ganger og sov igjen.

Da vekkeklokken ringte klokka sju, gikk fortsatt verden rundt i hodet mitt. Jeg kavet meg opp og prøvde å gå noen skritt på stuegulvet, men jeg måtte bare kapitulere. Måtte ringe sjefen min for å fortelle at jeg ikke kunne komme på jobb. Jeg ble jo verre enn jeg var før jeg tok tabletten.

Etter å ha ligget halve dagen, spurte min mann om jeg vil være med å gå ut en tur. Selv om både kroppen og hjernen min ropet nei og nei, fant jeg ut at jeg burde gjøre det. Det gikk jo an å støtte til gåstaven min og mannen var jo med.

Under turen fikk mannen min jeg til å legge merke til ulike ting underveis. Jeg tvang meg selv til å fange ulike ting med kamera. Leve i nuet uansett hvor døsig jeg var.

Masse sauer eller lammer?

Og deres ” footprint”

Hasselnøtter

ulike sopparter

Eika som er nesten 350 år gammel

Et tree med stort hull i

Sitteplaser for dem som har lyst på å ta en kopp kaffe under turen

Stien

Hva er dette?

Flere rasteplasser som jeg måtte sitte på underveis for hele runden var 3 kilometer. Jeg trodde jeg skulle dø underveis. Utslitt var bare forbokstav.

Men jeg berget livet heldigvis og bare håpet på at jeg blir bedre i morgen.

Og mannen som er så snill bakte pizza til kveldsmat.

Og jeg har lært en lekse. Aldri mer å ta medisin mot depresjon slik at jeg ikke blir deprimert.

Enn du? Har du opplevd å ta et medisin som virket mot sin hensikt?