En eldre mann lå på sykehuset, med sin kone gjennom 55 år sittende ved sengen hans. “Er det du, Ethel, ved min side igjen?” Han hvisket.

“Ja, kjære,” svarte hun.

Han sa hviskende til henne: “Husker du for mange år siden da jeg var på veteran sykehuset? Du var med meg da. Du var med meg da vi mistet alt i en brann. Og Ethel, da vi var fattige – du holdt fast med meg da også .” Mannen sukket og sa “Jeg sier til deg, Ethel, du har vært en uflaks for meg!”

Det er bare en humoristisk historie, men den minner oss om hvordan vi kan vri på fakta og ikke klarer å gjenkjenne kjærligheten og lojaliteten til noen som bryr seg om oss.

Høres det kjent ut? Vi kan også klandre Gud for enhver elendighet eller motgang i våre liv.

ELENDIG BARNDOM

Barndommen min var elendig, og jeg pleide å skylde på Gud for å være urettferdig mot meg og resten av søsknene mine. Hvorfor og hvorfor? Jeg tenkte at Gud ikke brydde seg og at det var Han som forårsaket alle våre lidelser. Lite visste jeg at han bare formet meg til å bli en kvinne som han ville at jeg skulle være.

I vanskeligheter lærte Gud meg å holde ut, å håpe og stole på Ham. Da jeg ikke hadde noen, minnet han meg på at jeg har Ham. Jeg bli påminnet at livet er som et hjul. Noen ganger er vi oppe, noen ganger er vi nede, men vi må fortsette å rulle for å komme inn til våre destinasjoner. Veiene kan være ulendte eller glatte, men vi må fortsette å trille. I tillegg vil nok hjulene bli punktert, som oss, men Gud er der også for å reparere oss sammen igjen. Å tilføre litt luft (styrke) som vi trengte slik at vi kan fortsette å gå. Og belønningen? “Ingen øyne har sett og ingen ører har hørt ennå,” sa Jesus.

Hvordan kan vi skylde på noen som faktisk er den som hjelper oss? Men det skjer hver dag.

Det gode er at Gud er en tilgivende og forståelsesfull Gud. Hvis vi har kommet bort fra ham, kan vi alltid komme tilbake til ham.

ET GUDS BARN ER ALLTID VELKOMMEN HJEM.

Har du opplevd den ekte kjærligheten?