Eller lest en bok og glemt tittelen kort tid etter at du var ferdig?
Jeg opplever dette oftere enn jeg liker å innrømme. Noen ganger må jeg faktisk gå tilbake til Netflix for å sjekke hva filmen jeg nettopp har sett het. Det samme gjelder bøker. Derfor har jeg begynt å skrive ned filmer jeg ser og bøker jeg leser i dagboken min. Likevel hender det at jeg etter en stund ikke husker hva historien handlet om.
Jeg skulle ønske jeg hadde en kopimaskin i hjernen – en som kunne lagre alt.
Siden jeg ikke har det, prøver jeg å skrive dagbok. Jeg skriver også en takknemlighetsdagbok, i håp om at jeg en dag kan gjenoppleve livet mitt når jeg ikke lenger klarer å huske selv. Jeg har til og med sagt til datteren min at hun må lese dagbøkene mine for meg når jeg blir gammel og glemsk.
Det er litt trist å tenke på hvor fort dagene går. Ofte rekker vi knapt å registrere det som skjer – det som blir sagt, gjort og følt. Kanskje ikke engang halvparten. Slik føles det i hvert fall for meg.
Kanskje er det derfor blogging gir mening. Når vi skriver, blir vi mer bevisste på hverdagen: hva vi har spist, hva vi hadde på oss, hvor vi var, og hva vi gjorde. Vi fanger små detaljer før de forsvinner. Kanskje deler vi dem med verden, og kanskje vil noen synes at akkurat vårt liv er interessant.
Jeg leste en gang at hvis vi bestemmer oss for at livet vårt ikke har mening, så mister det også mening. Men hvis vi velger å se livet som spennende, fylles det med både liv og betydning.
Så jeg lurer på:
Skriver du dagbok?
Er du en som dokumenterer hverdagen i detaljer?
Synes du livet ditt er spennende – fullt av innhold og opplevelser, eller føles det noen ganger kjedelig?
Jeg vil avslutte med et bibelsitat som minner oss om hva som virkelig er verdt å huske:
«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,
for livet går ut fra det.»
(Ordspråkene 4, 23)
