En ulykke kommer sjelden alene har jeg hørt…

Jeg har vært hjemme  i Norge i fem dager nå, men jeg har ikke fått den hvilen og freden jeg har lengtet etter.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Reisen til Norge har gått egentlig bra. Flyet til Istanbul var ikke så fullt og jeg fikk disponere tre sitteplasser for meg selv og fikk sove liggende etter at jeg tok sovemedisin.

Maten som ble servert var ikke så verst heller. Fikk servert to måltider fra Filippinene til Istanbul.

Fra Istanbul til Norge var det litt aksjon fordi et barn på flyet måtte ha oksygen fordi hun fikk problem med å puste. Ellers gikk det bra med henne. Det var leger ombord.

Ettersom direkte flyet fra Gardemoen til hjemplassen var fulle booket den dagen jeg kom til Norge, overnattet jeg til Radisson blu og booket flyet dagen etterpå tidlig om morgenen.

Jeg sjekket inn i tolv tiden og sov mye etter det. Men våknet i ett tidem om natten. Jeg tenkte at det går sikkert bra for jeg kunne sove godt hjemme.

Reisen til hjemplassen  gikk bra selv om det var turbulens innimellom ombord på flyet.

Jeg hadde snakket med Mr Happy i sekstiden og han skulle hente meg på flyplassen. Fem minutter kjøring fra der vi bor. Og jeg gledet meg til hjemkomsten og å kunne hvile og spise frokost hjemme.

Jeg bestilte ikke frokost på hotellet for rommet uten frokost kostet allerede 2335kr. Og hvis jeg skal ha frokost som jeg kanskje ikke klarer å spise mye, da blir det veldig dyrt.

Da flyet landet let jeg etter Mr. Happy som ikke svarte på meldingen min. Jeg så han, bare så vidt han kunne gå. Jeg skjønte ikke hva som har skjedd med han. Men han sa at han hadde fått nyrestein anfall og hadde så store smerter. Bare så vidt han kunne åpne bildøren. Og jeg måtte kjøre bilen hjem. Heldigvis var det ikke snø på veien da jeg kom. Jeg har ikke kjørt bil i seks uker. Snø kom etterpå.

Jeg spurte ham om jeg skulle kjøre han til legevakta, men han sa at vi kunne bare kjøre hjem først. Etter at vi kom hjem, ble Mr  Happy blekkere og blekkere og skalv av smerter og bare så vidt han kunne snakke. Så jeg ringte 113 og etter mye om og men kom ambulansen og hentet Mr. Happy.

Mr. Happy er hjemme nå. Har fått sterke smertestillende medisin og venter på å tisse ut nyrestein. Han tisset ut en, men han sa at han kjenner at det er flere inne der.

Når jeg sier at en ulykke kommer sjelden alene var at rett etter at jeg kom hjem fikk jeg vite at et av barnebarnet har fått astmaanfall.  Han var veldig redd for at han har fått covid fordi moren døde av det. Og nå er min datter i Norge blitt smittet av covid virus. Og i går fikk jeg vite at  et annet barnebarn muligens har fått grønnstær i ung alder. Og jeg som  sliter med å få sove og er blitt dårligere igjen på grunn av kulden som gir meg mye smerter og suger ut kraften fra kroppen min. Og man blir jo ikke bedre med alt elendigheten i hjemmefronten og ellers i verden.

Og midt i det hele må jeg jo selvfølgelig leve videre og prøve å virke i hverdagen. Det høres ut som en klage at man lever.

Vel, jeg er takknemlig for at jeg kunne legge alt i Guds hender i bønn og takknemlighet og tror på alt virker til gode til alle som elsker Gud:)

Og litt gledespunkt.

God mat sammen med venner.

Og i dag har jeg tenkt å jobbe frivillig hvis jeg klarer det. I skrivende stund er klokka 3:34 om natta. Og jeg har vært våken i ett tiden.

Håper at dagen bringer gode nyheter:)