Kaste du bort tiden?

Nylig hadde jeg fått vite at en venninne av meg som ennå er veldig ung (hun kunne vært datteren min) mistet mannen sin på grunn av kreft. Og i går da min eldste barnebarnet kom fra «team building» arrangement gjennom jobben fortalte han meg at en arbeidskollega som var med i «team building» fikk hjerteinfarkt. Noen timer etterpå døde han på sykehus bare over 20 år gammel og har nettopp fått fast ansettelse på arbeid. Jeg lurte på om de som døde hadde fått angret at de ikke fikk gjøre ulike ting sammen med familien eller om de har fått gjort mye i løpet av deres korte levetid. Hva med familien eller venner? Jeg tenkte med meg selv når jeg dør en dag. Hvor brukte jeg tiden jeg levde på jorden da? Kastet jeg bort tiden?

Annonsørinnhold

Sommersalget er i gang: Se de beste tilbudene nå

Familien

Det fikk meg til å tenke at jeg ikke bør kaste bort tiden. At jeg må bruke min tid til å være sammen med familien og ikke med telefon. Nå på Filippinene hadde jeg bruk mye tid til å spille ulike spill med barnebarna. Og jeg prøver å ha gode samtaler med dem. Og selvfølgelig med mine barn. Utrolig hvor mye man kan snakke om når man bare begynner. Og jeg chatter med Hr Happy i Norge hver dag fordi jeg savner han og jeg tenker at ingen av oss er garantert morgendagen.

Stress

Jeg prøver også å ikke å stresse mye lenger selv om det er vanskelig. Jeg har vært en person som liker at det er bestandig noe som foregår, ellers blir det kjedelig. Nå setter jeg pris på å bare sitte, lese, skrive, lytte eller se på serier eller film eller bare være sammen med Gud.

Mål

Det fleste vet  at det er veldig viktig å hvile for lade opp. Det enkle er det beste. Jeg fant ut at det er lærdom i alle ting. Det trenger ikke være så avansert alt. Man blir bare skuffet hvis man ikke får det til. Jeg hadde strevd mye gjennom livet og nå er jeg kommet til et sted der jeg kunne si at jeg har oppnådd de store målene jeg har i livet. Nå er det bare mikroskopi mål jeg satser etter.

Meg selv?

Jeg er en fredelig person som ikke liker konfrontasjoner. Jeg har ikke lyst til å   sove med uoppgjort sak med noen for tenkt om det blir min eller den andres siste dag her på jorden? Gud har sagt i sitt ord at vi bør tilgi, hvis ikke vi blir heller ikke tilgitt.

Milliard av ting

I verden i dag blir vi bombardert med milliard av ting som vi bør ha for å bli lykkelig. Så vi glemmer å være takknemlige på hva vi allerede har. Jeg leste en fortelling en dag om en person som misunte andre for den fine skoen som han selv ønsket  til han fikk se en person uten føtter. Da ble han plutselig takknemlig på føttene sine selv om han hadde ikke nye sko.

Vi har ulike gaver og talenter og eiendeler som igjen kanskje andre ønsker å ha, men ikke har. Og derfor vi bør sette pris på hva vi har. Før, ønsket jeg en fin sangstemme som jeg kunne bruke på arbeid som aktivitør.  Men da en annen person sa at jeg allerede har mange talenter og jeg bør ikke ønske mer og la andre ha noe også, ble jeg skamfull.

Topplisten

I bloggverden ønsker alle å komme til topplisten inkludert meg. Men bevares … jeg glemmer at jeg bør jo være takknemlig for at jeg kunne lese og skrive i det hele tatt og kunne utrykke mine følelser gjennom det. Og for å ikke snakke om vennskapet gjennom bloggverden. Vel, man kan ikke ha både pose og sekk selv om vi har ønsker «takk, begge deler!»

Barnebarn

Mitt yngste barnebarn her på Filippinene som snart skal ha skoleavslutningen på barneskolen har vunnet gjennom barneskolen mange medaljer i ulike konkurranser og har bestandig vært en av den flinkeste på skolen.  Hun ble ofte valgt på å lede på både den ene og andre gjennom skoletiden. Og hun har skrevet en tale til skoleavslutningen ifølge moren hvor hun fortalte hvor tøft det var å prøve å gjøre det som var forventet av henne. Å konkurrere med andre.  Så nå i ungdomskolen, bytter hun en annen skole. Hun sa at hun vil være anonymt for å ikke ha så mye press på seg. Men jeg sa til moren at hun kommer sikkert å til å bli lagt merke der også.

Vel, hun trenger vel kanskje å ikke å ta på seg ulike oppgaver (verv) og kanskje ikke delta i ulike konkurranser slik at hun ikke blir presset. Jeg kan nevne det til henne en dag.

Bortkastet tid

Det er bortkastet tid å sammenligne oss med andre for å være bedre. Da glemmer vi å være takknemlige, tolerante og være glade for andres vegne. Vel … det var det som kvernet i hjernen min i dag.

Enn du … har du tenkt over hvor om du kaster bort tiden både på den ene og den andre?