Liker du deg selv?
Du som har mye kilo til overs? Eller bare skinn og bein? Er du for kort eller for liten? Har flatt nesa eller for stor nesa? Store eller for lita ører? Rynkene eller kvisene viser sine synlige tegn? For lita eller store rumper?

I denne verden er den som vises utenpå som teller mest. Og det er den normen som moderne samfunnet innpodet oss i. 
Jeg for min del kunne tenke meg at jeg er litt lenger enn 157 cm. Eller at nesa er ikke så flate. Å ha myke og fine hender enn skrukkete hender som er innrammet med store blodårer. For å ikke snakke om store føtter i forhold til høyden min. Kunne tenke med større rumpe og flate mage. Jeg kunne tenke meg å synge, men stemmen min går på kryss og tvers og jeg eier ikke g-hør osv.
Men jeg er ikke den jeg ønsker at jeg skulle se ut og ikke kunne jeg gjøre masse ting som jeg ønsker å gjøre fordi talentene og kapasitetene mine er begrenset.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg leste et sted at man skal eie sitt liv og bør ha en positiv innstilling om seg selv som er basert på hvordan Gud ser oss. At vi skal lytte på Guds stemme enn de negative stemmer som fører til depresjon, ensomhet og den følelsen at man ikke er bra nok. Vi får angst og blir stadig skuffet .
Gud ønsker å lede oss til nye muligheter, kreativitet, håp, inspirasjon og frimodighet. Å våge til noe. Å bruke det man har fått tildelt til og utvikle det.

Ja, jeg er ikke lang nok etter mitt syn, men jeg klarer å gjøre de tingene som de som lenger enn meg klarer å gjøre som å gå, å bøye meg, gjøre husarbeid og å ha en jobb.

Jeg har kanskje ikke en fin nesa, men jeg kunne puste gjennom den. Hendene er skrukkete, men den klarer å lage masse ting. Og store føtter er bedre enn ingen. Jeg har ikke fin sangstemme, men jeg kan snakke og noen

til og med har sagt som har sagt at jeg har talegave. Så jeg bør vel være fornøyd?
I tillegg, folk som vi ser opp til er ikke perfekte heller og de har sikkert skavanker som er ikke synlige i våre øyne.
Jeg tror det er veldig viktig for hver og en å ikke ønske godkjenning fra menneskets øyne fordi vi blir aldri bra nok.
Vi bør akseptere at vi ikke kan gjøre alt, men at vi også kan bidra med noe til verden.

Franske kvinner er vakre fordi de tror at de er vakre…så kanskje vi kan tro på at vi er vakre, så vi blir det til slutt vakre både innvendig og inne.
Vi må bestemme å like oss selv…Gud liker oss som vi er.

We are God’s workmanship created in his image:)