Misunnelig?

Har du noen gang vært misunnelig på andre?

I bloggverden, misunner vi kanskje de som er på toppen av listen?

Gjennom arbeid, misunner vi kanskje de som har bedre jobber og lønn enn oss? En som ble hørt og respektert?

Kanskje vi er alene og misunner de som er i kjærlighets forhold og lever lykkelig?

Hvis vi er syke, misunner vi kanskje de som er friske?

Hvis vi har lyst til å synge, men ikke har sangstemme, misunner vi kanskje de som kunne synge vakre toner?

De som er flinkere til snakke eller skrive, finere, sterkere…ja alt som vi ikke har eller kunne tenke seg å ha. Vi misunner dem som har det.

Ikke en god følelse

Misunnelse er ikke en god følelse. Den tærer på kropp og sjel. Man mister selvtilliten og trivsel i livet. Man blir utakknemlig og ser bare de negative av seg selv og alt som skjer i sitt eget liv. Slik liv er ikke å trakte etter.

Som barn

Da jeg var barn, misunte jeg andre barna som hadde en far som kunne jobbe og forsørge hans familie. Min far var døv og blind og kunne ikke gjøre det. Ikke kunne forsvare oss engang.

Jeg var misunnelig på andre barna som hadde en mor som var hjemmeværende og som hverdag kunne ta vare på dem. Kunne trøste dem når de hadde det vondt. Jeg hadde ikke det. Min mor hadde vært fraværende på grunn av at hun måtte jobbe for å forsørge oss og ofte langt unna fra oss.

Vi ble sendt til slektninger for å få litt skolegang og jobbe for føde og jeg misunte andre som var hjemme hos sine foreldre og ble tatt vare på. Jeg ble mishandlet og tråkket på.

Jeg misunte andre barn som var fritt til å leke, jeg kunne ikke. Måtte jobbe og jobbe og jobbe.

Jeg misunte andre som hadde mulighet til utdannelse, fikk ikke mye av det da jeg var ung. Og jeg ville så gjerne bli til noe. Slik at jeg ikke ble sett ned på. Jeg var også sulten på kunnskap.

Frelseren

Fant en mann da jeg var femten år…lei til å forsørge meg selv. Jeg trodde han var min frelser, men det var han ikke. Han var mitt verste mareritt og jeg misunte andre som hadde en snill ektefelle.

Et godt liv kunne jeg tenke meg da å ha og jeg misunte andre som hadde det. Tårer var min eneste trøst.

Hadde misunt andre som hadde fine klær, fine sko, fint hus osv.

Når jeg tenker meg om, har jeg levd et liv av misunnelse før jeg fikk mulighet til å bli kjent med Jesus. Da jeg ble kjent med han, forandret mitt livssyn. Jeg manglet masse ting da…men en etter en Gud ga meg de jeg trengte. Kjærlighet, en snill mann, penger, utdannelse, familie, hus og hjem, jobb og tilfredshet.

Og nå, når misunnelse følelsen kommer sniker inn, blir jeg bare minnet av Gud at han er mer enn nok for meg og det jeg mangler…fyller han.

Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være sammen med dem. Salomos ordspråk 24:1

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre

 i tillegg. Matteus 6:33

Har du noen gang misunt andre for noe?