Ja, det er morsdag i dag og jeg gir ære til alle mødrene. Gratulerer med dagen til alle mødrene😊 Til vanlig er mødrene snille mot barna sine, men det er også forskjell på måten en mor viser sin kjærlighet til sine barn. For barna er også ulike. Og noen av dem får kanskje de grå hårene våre til å bli enda gråere. Gir oss søvnløse netter. Gir oss bekymringer og leder oss til å be mange bønner for dem innfor Gud. Med unntak selvfølgelig fordi noen mødre skulle ikke ha vært mor i det hele tatt. De mishandler sine barn eller selge dem til prostitusjon eller neglisjerer dem.

Men i dag skal jeg fortelle om en mor som gjorde alt for sitt barn.

Annonsørinnhold

Spar opptil 69%: Salg på Johaug, Under Armour, Twentyfour +++

Vi kan lese Matteus: 15: 22

 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre du Davids sønn, miskunn deg over meg. Min datter er hardt plaget av en ond ånd.

Det var en mor som ropte til Jesus og ba om miskunnhet fordi hennes datter var plaget av en ond ånd.

Mors kjærlighet. Har dere hørt om det? Det er den ekte kjærlighet vi har til ungene være. Kjærlighet som vil gjøre alt for å beskytte eller berge barna våre mot alt ondt. Og det er typisk for oss mødrene å gjøre alt vi kan for å hjelpe våre barn. Man kan til og med gjøre uvanlige ting, utfordrende eller farlige ting bare for å berge sine barn. Min mor gjorde det. Jobbet med alle utenkelig jobber for en kvinne bare for å forsørge oss. Jobbet hos andre folk langt unna oss slik at vi kan ha mat på bordet. Jeg hadde også ofret mye for mine barn og jeg tror alle mødrene her kan si det samme.

Men tilbake til kvinnen i bibelhistorien.

Hun ropte til Jesus, som kanskje på den tiden er ikke vanlig for kvinner å rope på gaten, særlig til mannfolkene. Men hun brydde seg ikke om det.  Kjærligheten til hennes datter var for sterk at hun brydde seg ikke om utfallet, bare hun får svar fra Jesus.

Matteus 15: 23 Men han ( Jesus) svarte henne ikke et ord. 

(Jesus lot henne rope, han ble hverken irritert eller fornærmet)

BLE FLAU?

Tenkt dere selv hvis noen vil rope og rope navnet deres på gaten for å få deres oppmerksomhet. Det ville være flaut. Hvis de er ikke kjendiser, selvfølgelig.

HVA GJORDE DISIPLINE?

Disiplene vendte seg til ham og bad: Gjør deg ferdig med henne, hun roper etter oss.

Det var disiplene som reagerte. De klarte ikke mer å høre på kvinnes rop og ba derfor Jesus å gjøre noe med det. De hadde ikke medlidenhet til kvinnen. De ville bare kvitte seg med henne.

MINE TANKER

Det fikk meg til å tenke om meg selv? Jeg er en opptatt kvinne. Har bestandig mye på gang og 24 timer i døgnet er ikke nok for meg. Selv nå når jeg ikke jobber lenger. Jeg vil fortsatt fylle dagene mine med innhold. Selv om mye av innholdet finnes på sofaen eller i en stol. Hekle eller strikke litt, lytte på lydbøker, sittende trim, ser film sammen med min mann, be eller lese Guds ord, skrive andakter, skrive blogginnlegg eller hvile. Å hvile er en del av mine gjøremål for kroppen trenger det.

 Så min bønn er at jeg skal ikke være fokusert på meg selv, men at jeg også skal ha tid til å høre på ropet om hjelp rundt meg og gjøre noe med det. Kan ikke hjelpe alle, men i hvert fall den Gud sender til min sti.

Hva med dere?

Hver og en har kanskje mer enn nok av seg selv og egen byrde og derfor vil lukke både øyne og ører for andre manns nød. Men Gud sier til oss: «Gi så skal du få». Det betyr at vi skal få belønning for alt det vi gir.  Om det er et smil, tid, penger eller et lyttende øre, en berøring har vi mulighet til å gi. Mange har prøvd det og de fant ut at man får tilbake rikelig med glede når man gir.

Tilbake til historien om moren som ropte til Jesus om hjelp.

Matteus 15: 24 Men han ( Jesus) svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk. ( Den tiden, var Jesus oppgave først  var  å lede Guds utvalgte folk til Guds rike. )

Hva tror dere denne moren måtte føle da Jesus sa at han ikke var sendt til å hjelpe henne? Det måtte være forferdelig. Å bli nektet hjelp. Å bli forskjellsbehandlet. Men hun ga seg ikke.

Matteus 15:25-26: Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»

Nå ba hun på sine knær og bønnfalte Jesus. Prøvde å vekke hans medlidenhet. Hun vet at Jesus kan gjøre noe.

Men Jesus  svarte:« Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene. (Jesus understreket hva som var rett til å gjøre)

Nederlag igjen for kvinnen. Men kvinnen ga seg ikke og hun svarte . Vers 27. «Det er sant, Herre», sa kvinnen, « men hundene får jo spise smulene som faller ned fra bordet hos herrene deres. (Kvinnen var jo klok. Hun argumenterte med Jesus.

Matteus 15: 28  Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil. Og datteren ble frisk i samme stund.

Hva tror dere kvinnen måtte ha følt etter at Jesus hørte på henne og datteren ble helbredet? Glede og takknemlighet selvfølgelig. Hun ble enda mer bevisst på Guds nåde er for alle som tror.

JESUS BLE IKKE RØRT

Tenkt dere det? Jesus ble ikke rørt av kvinnens rop om hjelp, men han reagerte på hennes tro. Og det forteller meg hvor sterk troen kan være. Det stor jo i bibelen at hvis vi har tro så stor som ( som hva) et senneps frø, vil vi kunne si til et fjel å flytte på seg, og den skal adlyde. 

Så for å bevege Gud:

Vi trenger å tro at han hjelper dem som roper om hjelp og at det han sier skal skje.

Vi bør tro på at hans kjærlighet til oss er virkelig.

Denne fortellingen lærte meg å gi opp å be og jeg må tro, vise medlidenhet og gjøre noe med det.

Så fortsatt å be og tro. Mirakel skjer til dem som tror!

Hva synes du om moren i denne fortellingen?

En velsignet dag til alle mødre?