Bibelvers
- «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» — Salme 119:105
En poetisk bønn om å stole på Gud når morgendagen er ukjent. Om å være takknemlig for hverdagens små mirakler, finne håp i mørket og overgi seg til Hans evige kjærlighet.
Bønn
Å Gud, du som er livets forfatter,
led oss når veien bøyer av inn i mysteriet,
når horisonten skjules for våre øyne.
Dine veier er høyere enn våre,
og likevel bærer du oss med utrettelig omsorg.
Morgendagen er et slør —
vi vet ikke om vi får hilse en ny dag,
om øynene våre får se solnedgangens glød,
eller vitne til vårens første blomster,
sommerens varme,
høstens gull,
vinterens stillhet.
Selv gaven av en ny fødselsdag er uviss.
Men du, Alfa og Omega, består —
trofast følgesvenn på hver en mil.
Lær oss tilfredshet i de små mirakler:
pustens stille rytme,
den usynlige gaven av luft,
de velsignelser som drysser gjennom hverdagen.
Selv om veien foran oss er skyggefull,
er ditt ord en lykt,
en flamme som styrker skjelvende føtter.
Hjelp oss å finne lys i vanskeligheter,
å oppdage i oss selv kraften til å tjene,
til å gi, til å elske,
til å forme selv det minste øyeblikk
til nåde for en annen sjel.
Vi åpner våre hender for deg, Barmhjertighets Gud,
og i overgivelsen blir vi gjort nye,
fortsatt voksende,
fortsatt blomstrende,
under ditt evige kjærlighetsvaktsomme blikk.
I Jesu navn, Amen.