Det blåser og det var forferdelig glatt…men hodet mitt var så fullt av alt og ingenting og jeg tenkte at kanskje det ville hjelpe med frisk luft selv om jeg var halv svimmel. Utstyrt med godstavene gikk gåturen noenlunde bra. Og mannen ved min side.
Vi gikk i kanten av veiene for det var speilblank.
I går ryddet jeg julepyntene og i dag tenkte jeg å støvsuge huset og vaske i morgen. Deler husvask i flere dager fordi jeg klarer ikke mye.
Og i mellomtiden lytter jeg på disse lydbøkene. Første to bøker i år. I fjor lyttet jeg bare på ca 20 bøker. Betraktelig mye mindre enn året før som var 90 bøker. Leste blogginnleggene isteden:)
Denne kjolen er flere år gammel og den er blitt veldig trangt. Jeg har lagt på meg mye. Og jeg måtte bytte etterpå til litt romslige kjole:)
Klokka 17.00 spiste vi kalkun, fløtegratinerte poteter og waldorf salat.
Himmelsk munnfull til dessert: består av egg, sukker, sherry, fløte , sjokolade, gele og valnøtter. Skulle være cocktail bær, men det fantes ikke på butikkene her. Men den er kjempegod:)
Familien på Filippinene feiret også nytt år. Men det ble ikke noe fyrverkeri der. Det ble forbudt. Men god mat hadde det også. Det var ikke kalkun, men litt av hvert. Her hos sønnen min og familien hans.
Hos min eldste søster
Hos familien til datteren min som har gått bort.
Hos min andre datter på Filippinene
Her hjemme klarte jeg ikke å vente til klokka tolv. Kikket før på fyrverkeri gjennom youtube.
Jeg la meg i halv tolv tiden og begynte å ramse alt jeg har å takke for til Gud og sovnet. Plutselig ble jeg vekket av bråket. Naboene fyrte løs med fyrverkeri:) Heldigvis, varte det ikke lenge:) Jeg kikket ikke og derfor ikke har bilde.
I dag, startet jeg dagen med å lese dagens sitat.
Etter frokost, begynte jeg å rydde bort julepyntene. Innimellom ryddingen, chattet jeg med min datter og sønn på Filippinene. Vi pratet om året som har gått og målene som hver og en satse på i år.
Jeg har fått denne boken fra min datter fra Filippinene og målet mitt er å skrive min livshistorie i boken.
Og som du har kanskje lagt merke til er at jeg liker å skrive mine bønner. Jeg fikk denne prayer journal i gave og da skal jeg skrive mine bønner i denne notatboken fremover.
Det er noen av mine målene. Trim, turer, blogging og litt håndarbeid skal jeg også få det til.
Hva med å planlegge en dag hvor jeg og du kan ha et stevne møte med skjønnheten rundt oss? Som en nyforelsket jente eller mann som ser bare skjønnhet i sin elskede. Vi setter en tid til bare det. Gå ut i naturen og bare puste inn den friske kalde luften. Stoppe, puste og betrakte den fantastiske naturen rundt oss.
Jeg er helt sikkert på at du også akkurat som meg som liker å ferdes ut i det fri har opplevd å miste pusten av skjønnheten naturen har å by på. For å ikke snakke om soloppgangen eller solnedgangen. Man kan glemme sorgen og den blir erstattet med glede når man ser alt det vakre. Vi blir påminnet at livet er ikke bare elendighet, men herlig. Da opplever vi fred i sinnet.
Ser du trærne? De forandrer seg år etter år. Vår, sommer, høst og vinter. Magi! Elvene som renner med sin kraft. Fiskene som svømmer mot strømmen. Det stormfulle eller stille havet. Blomstene med all regnbuens farger. Den hvite og glitrende snøen. Solen som lyser i horisonten.
Ralph Waldo Emerson sa:. Never lose an opportunity of seeing anything beautiful, for beauty is God’s handwriting.
Jeg har sett små barn i varmere strøk som ler mens de badet under regnet. Små barn som danset og lo i fillete klær. Guds håndskrift!
Har du sett Guds handskrift når du hører en baby ler, eller når din elskede berører deg med sine varsomme hender? Sollyset som strimer gjennom kroker og hjørner og skaper ulike fasonger? Ser du Guds handskrift gjennom hendene som yter hjelp særlig nå i korona tider? Gjennom inspirerende og oppmuntrende ord fra venner og kjente? Jo, jeg ser disse skjønnhetene og de får meg til å tro at jo…..DET FINNES GUD FOR ALT SOM GUD HAR SKAPT ER VAKKERT.
Skjønnhet helbreder, fornyer, og letter byrder for oss. Skjønnhet gir nåde der vi tror at det ikke fantes. Og den gir lys til steder eller folket som er i mørket. Nytt håp for de håpløse.
En ting er sikkert, vi kan finne skjønnhet når vi åpne våre øyne eller at når vi planter noe og noe fint vokser ut av det.
ALT SKAPTE HAN VAKKERT I SIN TID. Forkynneren 3:11
Ny året og nye prosjekter. Etter å ha snakket med min datter på Filippinene, fikk jeg lyst til å hekle litt igjen fordi hun ønsket å få heklede små dyr. Og første prosjekt blir katten Kornelia!
Oppskriften er hentet fra denne boken jeg fikk fra min svigerinne sist jul.
Fargen blir ikke det samme som oppskriften ettersom jeg må bruke garn jeg har på lager. Hittil har jeg klart å hekle hode og ørene. Prøver å få hekle litt om gangen.
Innimellom spiller jeg og min mann dette spillet vi fikk fra datteren vår til jul. Virkelig utfordring, men artig.
I dag er det nyttårs aften. Vi skal ha kalkun til middag. Og kanskje se film mens vi venter på klokka slår 12 i natt.
Jeg måtte jobbe med meg selv til å akseptere at jeg ikke kunne forandre eller lege meg selv derfor jeg må bare prøve det beste ut av det. Selv om jeg vil skrive mye, jobbe, gjøre ulike ting, kunne jeg ikke det fordi kroppen min hindrer meg til å utføre disse tingene. Noen dager kunne jeg tenke og skrive som nå. Trene litt eller gjøre litt husarbeid. Noen dager, klarer jeg ingen ting i det hele tatt. Det er bra at det finnes lydbøker som jeg kan lytte på og der finnes det romaner, andakter og bibelhistorier som kan gjøre dagene mine opplevelsesrike. Takk Gud for moderne teknologi.
Dagens andakt i dag handlet om smerte. Det sies at smerter hjelper oss. Det forteller oss at noe er galt. Og det er jo sant. Som for eksempel, hvis vi legger hendene i kokende vann. Smerte vil få oss til å ikke gjøre det slik at vi ikke brenner oss selv. Vi kan også oppleve smerter når vi trener eller jobber mye. Kroppen sier seg selv at vi bør hvile. Vi opplever også smerter når vi mister noen og når vi skader oss.
TAKKNEMLIG?
Men hvordan kan vi være takknemlig midt i smerte da? Jeg hørte en pastor som har fått ALS. For å finne noe å være takknemlig for, begynte han på soverommet. Han takket Gud for alt som finnes der som puter, putetrekk, senga, dyner, dynetrekk, laken, lampe, varme ovn, skapet med klær, bøker osv. Og hvis jeg skal takke Gud for hva har jeg i rommet mitt, kan jeg inkludere mine strikkede og hekle dokker, ulike materialer til mine hobbyer, mobiltelefon, hyller, lesebord, vesker, cd plater og masse andre ting som mine hendene har laget i mange år.
HVA LÆRER VI?
Vi lærer noe fra smerte og hvis vi tenke oss om kan vi si at vi lærte mest den tiden vi gjennomgått mye smerte. For min del har jeg lært å være mer tålmodige, å tåle mer, å finne små gleder i hverdagen min, finne alltid noe å være takknemlig for, og stole mer på Gud uansett. Jeg har lært å finne måter jeg kan yte noe selv om jeg har mye smerter og er så utmattet i kropp og sjel.
HVA MED GUD?
Gud hadde jo opplevd smerter mer enn vi aner. Han ble ofte valgt bort fremfor verden. Det begynte med Adam og Eva og det fortsetter med oss. Likevel, valgte han å ofre sin eneste Sønn til å betale for syndene som vi hadde begått. Jesus ble pisket, hånet, spyttet på, makulert, slått og korsfestet. Før dette skjedde, hadde Jesus opplevd smerte å ikke ble trodd på og ble hånet. Han opplevde sorg da han fikk vite at hans søskenbarn Johannes ble halshugget. Han møt sykdommer ansikt mot ansikt og demonene. Han så hvor mye syndene har fordervet menneskene.
Ja, i verden er det så mye smerte, lidelser og dødsfall og vi er midt i det hele.
KAN NOE FINT KOMME UT AV LIDELSER?
Vi kan tenke at skjønnhet kan også komme ut av asken. Askepott historie er et eksempel.
Jeg har lagt merke til når jeg gjør rent glassene i vedovnen vår. Glassene blir så skinnende rene når jeg bruker asken fra brent ved.
Det er også smerte før fødselen og noen har opplevd at det kostet dem nesten livet ved å føde den babyen, men mye lykke etter at babyen ble født.
Jeg har en venninne som strevde med å få baby i mange år. Hun har gjennomgått flere kunstige befruktninger og endelig ble gravid. Men nylig under fødselen, holdt hun på å miste livet og første juledag lå hun på ICU. Men hun kom seg over det og nå har hun så mye glede av å få være en nybakt mor.
Det sies at et frø må dø slik at det kan bære frukt. Og det er jo sant. Etter vinter, kommer vår. Det blir lys etter en mørk natt. Det er slik verden fungerer. Noen dør for at andre skal leve. Vi må bare leve med det. Akseptere det for vår egen skyld. Det nytter ikke å være grinete eller bitre.
Å MISTE NOE ELLER NOEN
Smertefull, ja! Jeg har sett og hørt om mange som døde av kreft inkludert min yngre søster. Min mor døde av Parkinson sykdom. Min eldste datter av coronaviruset. Jeg måtte oppgi min jobb som jeg elsket veldig mye på grunn av fibromyalgi og jeg lever med smerter hverdag. Jeg som har vært så glad til å prate, men nå til å med å snakke med andre ble for mye i lengden. Å sette et mål eller å planlegge reise er ikke noe vits for meg når å gå fra stue til badet er mer en slitsomt nok mange ganger. Jeg har alltid et motto «at time is gold» så jeg måtte bruke hver eneste sekund til å gjøre noe for andre og lage noe. Men nå, måtte jeg forandre mottoet mitt for kroppen min sier stopp hver gang jeg skal prøve å være som før. Nå er det slik….jeg våknet i dag…takk Gud for det. For selv om jeg er slik, min tilstedeværelse er mer enn nok for familien min.
Etter noen dagers fravær i bloggverden, dukker opp denne kjerringa igjen. I går ble vi velsignet med en strålende soloppgang. Men i dag er det dårlig vær og det snør. Men godt å være inne.
Ellers hjemme, holdt vi oss til tradisjon i Norge når det gjelder mat. Det ble ribbe og pinnekjøtt hos oss og riskrem til dessert. Men jeg laget fruktsalat i tillegg.
Dagen etterpå dro vi til Trondheim for å besøke min manns søster og familie og spiste brunsj der.
Det var mye snø.
Så ungdommene benyttet muligheten til å leke seg med akebrett i bakken. Min datter og kusinen hennes og kjæresten.
På Filippinene feiret min sønn og hans familie på et hotell. Brukte 8 timer for å kjøre dit. Dro dit lille juleaften og ble der i fem dager.
Sightseeing. Det er en gammel by.
Hos min yngste søster på Filippinene og hva hun hadde laget til julematen.
Hos min eldste søster. På Filippinene bruker man å lage ulike retter til Jul.
Men mett ble de alle sammen og jeg tror de fleste er i juleaften. Nå er det bare å forberede seg med mye god mat til nytt år.
“Mamma, har du lyst til å se de fine bildene jeg tok fra flyet?” spurte min yngste datter da hun ankommet i går fra Oslo for å feire julen sammen med oss. Og de var jo nydelige:)
Datteren vår ønsket rakk fisk til lille juleaften og hun fikk det. Faren serverte også bakte sjøkreps. Nydelig mat.
