Bildesource

Sist lørdag ble vi velsignet med oppholdsvær og jeg og mannen min fant ut at vi skulle besøke ei øy i nærheten. Jeg hadde lyst å se stedet i 30 år og kunne ikke utsette det lenger. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Info om stedet fra Wikipedia

Tarva er en øygruppe i Bjugn kommune i Trøndelag. Den største og eneste bebodde av øyene er Husøya. Arealet er 14 km², hvorav Husøya utgjør 8 km². Øya har 11 fastboende.

Øya tilhørte Austrått fram til 1858, og har fremdeles en opprinnelig eiendomsstruktur med én dominerende grunneier. Det drives landbruk, blant annet med utgangersau og egg- og dunvær. Luftforsvaret har et skytefelt på vestsiden øyene. Været landskapsvernområde på østsiden ble etablert i 1982.^[1]

Tarva kapell ble bygget i 1972, og kirkegården ble etablert i 1921. Tarva har eget postkontor, med postadresse 7166 Tarva. Øya har ikke butikker, men sommeråpen pub. Det er ferjeforbindelse til Dybfest på fastlandet. Tarva skole ble nedlagt på 1990-tallet.

I forbindelse med utbedring av vei til forsvarets skyte- og øvingsfelt på Karlsøya på Tarva, gjennomførte Vitenskapsmuseet i 2013 en arkeologisk utgravning på Karlsøysletta. De arkeologiske undersøkelsene omfattet to kulturminner som var berørt av det planlagte tiltaket, en røys og en oppmuring. De to enkeltminnene er del av et større felt av kulturminner tolket som gravfelt, bestående av minst 28 steinkonstruksjoner.^[2][3]

Klokka 9 om morgenen, kjørte vi avgårde. Solen beygnte å vise sin herlig glans og det ga litt mer motivasjon for oss til å sykle rundt øya. Matrosen i ferje ga oss en del tips hvordan vi skulle komme oss rundt øya og hva kan vi forvente å se. Fikk vite at nå bor det 14 fastboende der  og han selv har en hytta der.

De var flere syklende paret som også skulle sykle dit blant annet et tysk ektepar. Vi hilste på dem, men syklet ikke i lag med dem. Vi ville jo oppleve øya i fred og ro. 

Ro fikk vi virkelig. Det var nesten ikke folk å se. Bare sauer overalt som sa bæ, bæ til oss. Så sprang de i flokk ifra oss. De var vel ikke vant å se folk der til vanlig. 

Her er noen bilder derifra. Vi spiste matpakken vår her.

Etter å ha trampet i motvind i over 20 kilometer, var skrottene ferdige, men førnøyde fordi vi har sett øya og vi klarte det. 

Det minnet meg om et ord i bibelen som sier: ” Men la oss gjøre det gode og ikke blir trette, for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett”. Galaterne 6:9

Godt å bli påminnet om det når livet bry oss imot fordi av og til  blir vi så slitne å prøve og prøve og ikke får det til. Vi hjelper og hjelper, men får ikke en takk eller annerkjennelse tilbake. Vi lurer på hvorfor livet kan være så tøft noen ganger. Jeg liket å tenke at bak skyene er himmelen blå. 

I gårsdagens avis skrev en journalist: ” Smlierynker, det er målet”. Han sa: ” Et smil er det vakreste du kan ha på deg. En god latter forlenger livet. Du er din lykkes med. man får ikke moro enn den man lager selv”.

Ønsker deg en god dag.