UFØRETRYGDET…..et ord som de fleste ikke ville være.
Etter flere år med kronisk sykdom har kroppen min endelig sagt fra at nå er det nok. Etter samråd med legen søkte jeg uføretrygd selv om det var en stor sorg for meg å slutte med den jobben jeg elsket så mye. Men selv om jeg ønsket å jobbe, kroppen min klarte ikke det lenger.
Og etter flere måneder med venting fikk jeg endelig innvilget “uføretrygd.” Og den kom akkurat i rett tid ettersom jeg skulle reise til Filippinene. Men før den ble innvilget, søkte jeg permisjon fra NAV til å reise til Filippinene og fikk innvilget for 4 uker. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan oppholde der med tanke på min helse, men kanskje varmen kan gjøre meg litt friskere?
Hva slags tanker har du om å være uføretrygdet?
For å være ærlig, ordet får meg til å føle at jeg er ubrukelig lenger, men det er vel ikke så. Jeg er fortsatt her på jorden og det er vel brukt for meg på i mange områder selv i begrenset tilstand.
Som å besøke de eldre:) Jeg savner jo dem. Jeg kan vel jobbe frivillige når jeg har gode dager:)
Tusen takk for titten!
De aller fleste av oss har nok ikke lyst til å bli uføretrygdet, men når kroppen ikke orker så er det et fornuftig valg å ta. Jeg har vært inne på tanken selv, i alle fall 50%, men det ble aldri til at jeg søkte. Nå skal jeg derimot gå av med AFP om et par måneder, og jeg gleder meg og teller ned. Ønsker deg en fin søndag, klem 🤗
Så sant. Lykke til med pensjonist tilværelsen:)
Takk for titten:)
For meg var det også veldig tungt og trist å måtte slutte å jobbe, og det var kjempeflaut å bli uføretrygdet. Det var ikke slik jeg ville ha det! “Jobben din nå er å ta vare på deg selv”, fikk jeg beskjed om. Men heldigvis er det fortsatt bruk for oss, på mange måter, og jeg håper du finner ut av dine ❤
Ja, det var ikke lett å akseptere, men jeg prøver det beste ut av det.
takk for titten:)
Uføretrygd er nok en ting ingen ønsker seg, men jeg tenker at når en får det innvilga, så har man sliti lenge med noe! Klemmer <3
Ja, du har vel rett i det. klem:)