Fortsettelsen av min historie fjerde del
Det er alltid lys bak de mørke skyene. Det er alltid hjelp fra ovenfra for dem som stoler på Gud. Han førte meg der jeg er nå, selv om fortiden min har vært veldig smertefulle. Så vondt at jeg prøvde å begå selvmord gang. Men Gud reddet meg. Jeg lærte mye, og Gud brukte alle de vanskelighetene som jeg opplevde, og folk som hadde vært involvert i livet mitt til å forme meg som den kvinnen han ville at jeg skulle bli. Og jeg er fortsatt under oppbygging og er veldig takknemlig.
Jeg mistet….
En dag, da jeg var tre år gammel ( jeg fant ut senere pga. et bilde nederst) jeg og min to år eldre søster var sultne. Det var ingen mat hjemme så vi fant ut at vi kunne lete etter en kokosnøtt som kunne ha falt ned fra et kokostree. Derfor tok vi med oss en dolk (en stor kniv) til å bruke hvis vi finner noe. Planen var å dele kokosnøtten i to og spise hva som var inni. Og til vår store glede fant vi en. Men, vi måtte dele kokosnøtten med dolk. Min eldre søster prøvde og prøvde, men til ingen nytte. Jeg fortalte henne at hun måtte la meg prøve, men hun ville ikke la meg gjøre det. Jeg tenkte ikke at hvis hun som var fem år ikke klarte, hvordan jeg skulle klare det som var 3 år. Merkelig nok, husker jeg alt det som skjedde. Da plasserte jeg begge hendene mine rundt kokosnøtten og fortalte henne at jeg ikke ville ta den bort hvis hun ikke lar meg prøve. Hun fortalte meg at hvis jeg ikke ville ta hendene mine bort, kommer fingrene mine til å bli hugget av med dolken. Men jeg trodde ikke at hun ville gjøre det mot meg. Kanskje hun trodde at jeg ville fjerne hendene mine rundt kokosnøtten. Men, jeg tok feil og hun tok feil. Det skjedde så fort. Jeg la merke til at jeg blødde og to av fingrene mine i min venstre hånd knapt hang. Alt jeg kunne huske var at da min mor kom hjem, skyndte hun seg for å ta meg til en lege i byen. Min eldre søster hadde gjemt seg for lengst fra vår far. Hun var redd for å bli straffet for det hun hadde gjort mot meg. Nå kan jeg tenke; hun var bare et barn, og hvem kan klandre henne? Men jeg klandret henne i mange år og ga henne skylden for alle de gale valgene jeg gjorde i livet pga. det som skjedde. For all mobbingen jeg måtte gjennomgå. Jeg var så ulykkelig. Overalt jeg gikk, gjemte jeg min venstre hånd. Inntil jeg kom til Norge hvor jeg fikk hjelp slik at jeg kunne få en finger protese.
Tilbake til fortiden? Legen behandlet meg. Han sydde mine to fingre på plass, men det gikk ikke bra med den midterste finger. Og tro meg eller ikke jeg lette etter den ene fingeren som jeg trodde hadde mistet der kokosnøtten lå. Jeg skjønte ikke at den hadde råtnet bort. Jeg dro der ofte for å lete etter den. Jeg gråt mye fordi jeg ikke kunne finne den. Høres dumt ut, men jeg forsto egentlig ikke hva skjedde i mitt barnesinn? Jeg var bare et barn på jakt etter noe som jeg hadde mistet og ville ha tilbake. Jeg var så skamfull over min manglende finger. Min søster ga meg skylden for det som skjedde fordi jeg var så sta. Kanskje hun hadde rett, men jeg var bare tre år gammel, og visste ikke bedre. Og jeg har betalt for min stahet.
Jeg så dette bildet fra vår fjerde søsters bursdag som ble adoptert av vår tante. Jeg gråt fordi jeg så min venstre hånd med bare fire og en halv fingre. Jeg var 3 år og ni måneder gammel. Men når det er sagt, har jeg også klart å tilgi min eldre søster. Hun har hjulpet meg veldig mye i ettertid og har vært så snill mot meg. Gud hjalp meg å tilgi og gjøre det beste ting ut av livet. Og Gud har gjort meg fri slik at ting jeg gjemte før kunne jeg nå fortelle fritt.
Da jeg var i første klasse, brukte læreren vår til å sjekke neglene våre for å se om de var rene og jeg var så flau at jeg satte min høyre hånd over min venstre hånd for å dekke min manglende finger. Jeg tror hun forsto. Hun kikket bare på hendene mine, men sa ingenting.
Litt solskinn historie
Jeg er født nysgjerrig og etter at jeg har lært å lese, begynte jeg å lese Det nye testamente. Den eneste bok vi hadde hjemme. Det som var trist var at dess mer jeg leste dess mer jeg ikke skjønte. Hvorfor Jesus måtte dø? Hvorfor lot han andre korsfeste ham? Mange ting som jeg ikke skjønte. Men jeg elsket bibelhistorier likevel. Så en dag ga lærerinnen våres oss en prøve i religionsfaget Og den som skulle klare å få de høyeste poeng ville motta en belønning. Og gjett hva? Jeg vant. Hun visste ikke at jeg vet så mye fra bibelen fordi den var den eneste boken vi hadde hjemme. Belønningen var en notatpapir og en penn. Wow! For meg, gavene var uforglemmelig. Og ikke bare det, jeg fikk respekt fra mine klassekamerater. Jeg hadde også vært flink i alle fagene i barneskole og det kompenserte for hva jeg manglet av både fine klær, mat og en finger til og med. Jeg har jeg noe jeg kunne være stolte av. Jeg tenkte at kanskje det er håp for en som meg også … .en dag!
fortsettelse følger…
“For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere,” sier Herren, “planlegger å blomstre deg og ikke å skade deg, planer om å gi deg håp og en fremtid.”
Jeremia 29:11
JOY
Første del, andre del og tredje del kan leses her.
Stakkars, stakkars dere barn! Alle var barn, og måtte forholde seg til mye.. Uff.. Tenk at hun gjordet det… Men som du sier..dere var jo barn alle sammen.. Du har jammen måtte være sterk! 🙂 Så glad du kom deg til Norge
Ja, det var synd med oss da, mem vi kom godt ut av det:) Har det så bra nå i norge. takk for at du leser. det varmer mitt hjerte:)dvergpinschere i mitt hjerte:
Nå har jeg lest den rørende og varme historien du har skrevet om livet ditt. Jeg får kjempevondt når du forteller om det som skjedde med fingeren. Det måtte gjøre kjempevondt <3
Likevel fremstår du som varm, klok, sterk, fylt av nestekjærlighet, omsorg og med klar visdom om Gud <3 🙂 Slike mennesker som deg beundrer jeg, for de har så mye å gi til andre mennesker <3 🙂
Tusen takk vennen for at du deler historien din <3 🙂
Ønsker deg en kjempefin lørdag, og en fortsatt kjempefin og god helg 🙂
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Takk for den hjertevarme kommentar og for at du leser. Jeg føler virkelig at du bry deg om meg når du tar tid til å lese den lange fortellingen. Det er jo bare begynnelsen av elendigheten og håper ikke du blir lei av det:)
Jeg må bare si at det er Guds verk i mitt liv som hadde hjulpet meg og han formet meg som jeg er i dag.. Gud være lovet:)
God lørdag til dere og masse klemmer:)(N) Hakrilas Abyssineroppdrett:
Du skriver så levende! Jeg lever meg inn i den lille piken, og føler med henne som mister selv det hun er skapt med. Du hadde det i sannhet ikke lett. Gud gi at du aldri mister hva du nå har!
Det er en historie som er vanskelig for ei som meg å sett meg inni. Du er sterk vennen. Men det er deg sjølv du skal takke. Det er du som har reddet deg. Du klarer det fint sjølv. Klem
Tusen takk greta for at du leser. Det varmer. Takk for dine gode ord. Klem fra meg:)gretashobby:
Takk min venn. Har fått mye mer tilbake. men tøft var det. Jeg får tårer i øynene hver gang jeg leser min historie.Anders:
Du har fått prøve mye i livet, og det ser ut til at du har kommet styrket ut av det!. Søsteren din var vel for liten til å forstå omfanget av det hun gjorde, men jeg kan skjønne det sinnet du følte mot henne som barn.. Det som var ekstra ille var at livet deres var slik at dere måtte klare så mye sjøl. Sikkert et hardt liv for både store og små. Det er godt å ha noe å tro på og søke støtte i. Noen kaller det Gud, og noen kaller det noe annet, men det viktigste er å ha noe å tro på. 🙂
Jeg er sterkt uenig i det “karidansen” skriver. Det kan ikke sammenlignes, det å dåre for en verdslig makt og det å etablere Gud som holdepunkt. Det å tro på Gud er ikke å ha gitte direktiver å forholde seg til, og det fordrer at vi er selvstendige. Det fordrer tro på det vi foretar oss. Det er å gi seg hen til Sønnen, altså Kristus, som vil rettferdiggjøre oss. Enhver avgud å tilbe er til forskjell å utøve en funksjon eller å spille en rolle. Det er en måte å være på.
Ja, det er veldig viktig å ha noe å tro på og har funnet den rette for meg. takk for at du leste:)karidansen:
Man må oppleve Gud først i ens liv selv min venn før man kan tro på Kristus. Anders:
Dere var vel begge barn som ikke viste bedre. . . Men siden jeg tror på Gud, så tror jeg alt som skjer oss er av en grunn. . vi styrkes mot det livet vi skal ha, vi får sorger så vi vender oss mot Gud. Jeg tror også at hadde man vært helt frisk, uten problemer og full av energi så ble man så travel at man kanskje glemte ta Gud med seg i valgen og stien videre?
Jeg også tror på Gud og jeg vet at alt har skjedd med hensikt:) Natta min venn:)Fotsporene: